Kona mi dag 106

Fortsatt med leid campingvogn på slep, det er viktig å overnatte der motivene er og ikke der noen andre har bestemt at det skal være et hotell eller en campingplass. Jeg ventet nok et par timer på at lyset og himmelen skulle bli slik som på bildet, og heldigvis skifter lyset fort og ventingen betaler seg. Jeg tenker noen ganger i ettertid på hvordan bildet bør kroppes, selv om jeg har litt trening med å komponere i utløserøyeblikket. Man har da fotografert med dias i en halv mannsalder! Her var valgets kval om himmelen burde beskjæres ned til rett under den store lyse åpningen i skyene. Etter en lang filosofering og prøving frem og tilbake endte jeg opp med å beholde bildet som det var tatt. Igjen handler det om følelser, og jeg tenkte at det ble en slags gjentagelse av den lyse kjolen og hele bildet ble mere “åpent” og vennlig. Du som leser dette kan gjerne holde over øverste del og se at bildet da bli mere dramatisk og litt mere dystert. Heldigvis er det alltid veldig mange meninger om bilder og det gjør det veldig spennede.