Her er et lite gjensyn med kona mi, hun er absolutt ikke glemt. Bildet er arrangert, og er et i en serie som dere har sett et par av tidligere. I de fleste tilfellene fungerer det best med en nøytral bakgrunn, da vil blikket trekkes mot hovedmotivet umiddelbart. På et arrangert bilde handler det mye om kommunikasjon, la modellene vite eksakt hva du er ute etter og alt går så mye lettere.
En verden av portretter, dag 175
Det går ikke alltid som tenkt i studio, men det blir et litt annerledes bilde. Så ved siden av de glade og blide portrettene, blir foreldrene fornøyde. Det gjelder å gripe sjansen mens den er der, unger skrur av og på i stor fart. Med studiolamper er det nok av lys, så det er lett å ta skarpe bilder selv om det er raske bevegelser. 1/250, f 14, iso 100, 105 mm
En verden av portretter, dag 174
Innramming, tidlig lys, en morgenfugl av en modell, da er livet lett å leve for en ivrig fotograf. Små detaljer som at bladene på treet ikke må stikke ned i hodet på jenta er viktig. Barn er ofte takknemlige modeller, de ser uanfektet rett i kamera. Man kan bare tenke seg et skrekkscenario med samme portrett og sted midt på dagen i et fryktelig lys. Med en stor blender får jeg nok lys samtidig med en utvisket bakgrunn. 1/125, f 4, iso 2000, 24 mm
En verden av portretter, dag 173
Det gjelder og stadig finne nye standpunkter. Dette kalles vel froskeperspektiv, og duger godt når man skal få litt ekstra dybde og få den lille gutten i en landsby i Bhutan til å ruve litt ekstra. Dybdefølelsen understrekes ekstra ved å ha de små skoene i forgrunnen, og for å fylle opp i bildeflaten. Skoene er også med på å fortelle noe om hvordan de har det, det oser fattigdom, men også renslighet, de går ikke inn uten å ta av seg på benene. 1/50, f 8, iso 100, 17 mm (12-24 mm)
En verden av portretter, dag 172
Noen ganger gjelder det å være virkelig rask, ha kamera klart, og heller spørre i etterkant om det var greit. En staselig kar sitter med sigar og avis i Havanna på Cuba, og til stor glede matcher det meste for fotografen. Igjen, det lønner seg å kreke seg ut på morgenen.
En verden av portretter, dag 171
Det er ikke alltid nødvendig å gå helt tett på, selv om det stort sett er mest stas. Det er alltid spennende å tenke linjer og form. Med lite farger rundt, vil blikket straks føres rett inn mot det essensielle, den gambiske kvinnen som skuer utover. Plasseringen ut mot hjørnet skaper spenning, og det som skjer av linjer og struktur i venstresiden, og blikkretningen hennes, er med på å bygge opp komposisjonen. 1/80, f 5, iso 800, 200 mm (70-200 mm)
En verden av portretter, dag 170
Kanskje fotografen har nevnt innramming til det kjedsommelige, men det er faktisk meget viktig. Dette var en hyggelig dame som sto og haiket på landeveien nær Leh i Nordindia. Da hun skulle av igjen, var ikke den samme fotografen sen om å spørre om det var greit å ta noen bilder. Det gjelder å ikke tenke norsk, folk syntes stort sett det er stas å bli fotografert. 1/40, f 9, iso 125, 20mm
En verden av portretter, dag 169
Når både smil, farger og utstråling stemmer, da er fotografen fornøyd. Jeg prøver alltid å ha et våkent blikk på bakgrunnen, også med stor blender og liten dybdeskarphet. Elementene i bakgrunnen er likevel med på å bygge opp ramme og komposisjon. Når et portrett er såpass midtstilt er det ekstra viktig at det er ryddig i bildeflaten. 1/800, f 3,5, iso 1250, 200 mm
En verden av portretter, dag 168
Et portrett er en skildring av et menneskes individuelle særtrekk, så dagens bilde er vel i gråsonen når det gjelder tema. Men dette var en mann som viser stolt frem hunden sin når han ser at fotografen tar bilder mot soloppgangen, så det er på en måte en tolkning av hans væremåte. Det er en historie som fanger fotografens interesse, og det skjer mye der bak på bryggen, som igjen skaper dybde. Til og med skyen oppe i høyre hjørne er med på å lage en balansert komposisjon. Det skal ikke alltid så mye til. 1/500, f 8, iso 200, 70 mm (24-70 mm)
En verden av portretter, dag 167
Gatefotografering er veldig in for tiden. Her ser jeg at det kommer en kvinne med orange kjole i gaten bak meg. Da er det bare å håpe på at flaksen er på fotografens side, og at hun kommer forbi meg og opp på fortauet foran kamera. Lykken star den ivrige bi, og jeg får fargegjentagelsene som var ønsket. 1/250, f 13, iso 400, 14 mm
En verden av portretter, dag 166
Det kan være mye god form i portretter! På en liten taverna i Avlona, nord på Karpathos blir vi godt kjent med noen eldre damer. Jeg er "flue på veggen" og etter hver legger ikke kvinnen med den fantastiske profilen merke til at jeg tar bilder. Bilder er allerede printet, klare til og taes med neste gang som en liten gave. Det et viktig å gi noe tilbake. Ved å konvertere til svart hvitt og øke kontrastene, blir silhuetten enda sterkere, budskapet enklere og en lys himmel ikke så dominerende. 1/800, f 16, iso 800, 135 mm (70-200 mm)
En verden av portretter, dag 165
Det måtte bli KONA MI i dag, på den store dagen for lanseringen av boka. Bildet ble tatt i forrige uke på Karpathos, på stranden Forokli. Det anbefales jeep, men når fotograf og modell har motorsykkelen der, så blir det 6 km på elendig, skummel grusvei på akkurat det. Det gjelder å lytte til gode tips om hvor det er fint under vann, og badedrakt, svømmeføtter og briller er kjøpt inn for anledningen. Selvsagt i samme farger. Det er ikke brukt blits, fargene forandrer seg i forhold til avstanden fra kamera. Også under vann prøver fotografen å tenke form og komposisjon, selv om det ikke er like lett som over vann. Den samme, ivrige mannen, sitter på bunnen med blybelte og tømte lunger og venter på badenymfen. Når bildene er tatt er det om å gjøre å sparke fra på bunnen for å komme opp igjen. En kommentar til bildet er at det ser ut som et stort hode som ser på kvinnen i blått. Det er ofte at andre ser noe i bildet som fotografen ikke selv har sett, og det er stas. 1/250, f 10, iso 400, 30 mm (24-70 mm)
En verden av portretter, dag 164
Fotografern prøver etter beste evne å bruke hele bildeflaten bevisst. Tenke oppbygging og komposisjon, og bruke de elementene som finnes for alt hva de er verdt. Kvinnen venter på å komme inn i garderoben på et kurbad i Djety Oguz i Kirgisistan. Fotografen går ut av sitt gode skinn når alt er blått og damen er helt uanfektet av mannen som svimer rundt med et kamera.
En verden av portretter, dag 163
Noen ganger gjelder det å være litt rask! Allerede på vei mot motivet tenker fotografen på hvilken blender og utsnitt som skal brukes. Ved å bruke en stor blender vil det essensielle komme godt frem, og miljøet bak, som også er viktig , vil duses ut. I Laia, i Bhutan, har det vært skole kun i noen år. Og når det skal foreviges, for å snakkes om i en reiseskildring, er det viktig å ta gjennomtenkte bilder, bruke fantasien, og ikke bare ta bilder av en skole.
En verden av portretter, dag 162
Bildet er faktisk ikke arrangert, den indiske jenta satt på steinen i solnedgangen. Det var mange som var på stranden for å nyte synet av kula som sank ned i havet, og der rusler fotografen rundt med en telelinse på jakt etter motiver. Liker å bruke en forholdsvis liten blender med sola i bkgrunnen, den skrider bedre frem på bildet. Lukkertiden blir lenger og stativ er påkrevd. Alt for høy iso vil gå ut over fargene i et så dårlig lys. 1/160, f 11, iso 400, 400 mm (200-400 mm f 4)
En verden av portretter, dag 161
Det enkle er ofte det beste! Kun en eneste blits ovenfra og en refleksskjerm i fanget. Dette går selvfølgelig best når det ikke er noe særlig med rynker som kommer best frem når lyset ikke er forholdsvis rett på. Det gjelder å se an modellen når lyset skal settes. Ansiktet og de røde fargene syntes best med en helt nøytral bakgrunn. Modellen er god til å sette et uanfektet blikk rett i kamera, det er også med på å gjøre det hele til et enkelt uttrykk. Modell: Sara, make up: Tilde
En verden av portretter, dag 160
Øvelse gjør mester, om det er på et instrument eller med et kamera. Ved å bevisst bruke lange lukkertider nå og da vil det etter hvert bli enklere. Desverre husker jeg ikke eksakt lukkertiden på dette bildet, det er tatt med dias for mange år siden. I dag er det selvfølgelig litt enklere, man kan se resultatet med en gang, og forandre tiden med blender eller iso. Kun lys inn fra vindu og kamera på stativ.
En verden av portretter, dag 159
Det er et uttrykk som heter å tenke litt utenfor boksen, og det er egentlig ganske smart. Med en kjendis som Mariann Thomassen er det bare å spørre, og hun utfører. Hun hopper ned fra kanten som om hun står stille i luften, det er mer morsomt enn om hun bare står på stas på kanten. Det er selvfølgelig viktig med kort lukkertid, og en blits som er synkronisert på dette, for å lette opp tragiske skygger.
En verden av portretter, dag 158
Hun er gammel, veldig gammel! Hun bor i et lite steinhus oppe i fjellheimen i Ladakh, og det er meget kaldt vinterstid. Akkurat her er det 4 dagers gange til nærmeste vei, så de lever stort sett av det de dyrker selv. Lyset kommer inn fra døra, og "maler" motivet slik at fotografen blir meget glad og fornøyd. Det kan ofte virke for mørkt å ta bilder akkurat når man kommer inn fra et skarpt utelys, men her gjelder det å ikke la seg lure. Lysmåleren viser fort at det faktisk er helt greit med lys.
En verden av portretter, dag 157
Innramming er stas, og det er enda mer stas å ta det helt ut med flere innramminger som bygger opp komposisjonen. I Bhutan henger det chili til tørk over alt. Først finner jeg stedet, så venter jeg til det kommer noen. Det er ikke vanskelig, da det er en liten landsby med mange mennesker som rusler forbi. Kamera står klart på stativ, så det er bare å konsentrere seg om å ta bildet i rette øyeblikk. En ivrig fotograf lærer seg noen små triks gjennom et langt fotoliv.