En fotograf trenger alltid velvillige modeller. Særlig når de kan stå i en kraftig dusj/foss inne på et hotell, og samtidig sette blikket uanfektet rett i kamera. Dette er tatt for så mange år siden at man måtte vite hvilken lukkertid som funket, det var ikke noen skjerm bak på kamera. Jeg vet at mange "strir litt" med akkurat dette, men det er så enkelt som at desto mindre blender, desto lenger lukkertid.
En verden av portretter, dag 155
Foto handler om utsnitt. Her sitter det en dame på over 90 år utenfor en butikk, i en liten landsby på Karpathos. Rundt henne er det plaststoler, andre mennesker, en parkert bil og litt annet smårot. Jeg har allerede tatt en kopp morgente, blitt kjent med de hyggelige innbyggerne, og kan helt greit fotografere som jeg ønsker. Faktisk akkurat i dag skal jeg opp i landsbyen med bilder jeg har tatt der i sommer. Alltid hyggelig å kunne gi litt tilbake.
En verden av portretter, dag 154
Noe av det aller viktigste er å holde styr på bakgrunnen! Noen centimeter fra side til side kan bety et bra bilde eller et mindre bra bilde. Her er det en slags innramming, og det er en farge fra noe stoff på venstresiden som er med på å skape en komposisjon. Uten det burde nok bildet vært kroppet til et kvadratisk uttrykk, og kanskje blitt litt mere kjedelig. Stor blender er nødvendig så bakgrunnen ikke blir forstyrrende.
En verden av portretter, dag 153
Plutselig stemmer det! Plutselig er alt grønt, og den lille jenta ser nysgjerrig på meg. Det varer ikke lenge, men lenge nok, og det er nok! Fotografen rusler fornøyd videre mot nye potensielle motiver, denne tidlige morgenen i en landsby i Gambia. Det med å bygge opp en komposisjon i en fart er nok mest trening, så for de fleste nytter det nok ikke å ta noen bilder nå og da. Jeg tror det lønner seg å se i søkeren som om man ser et ferdig bilde på en vegg, være meget kritisk.
En verden av portretter, dag 152
Det gjelder å bruke de muligheter men har, særlig med kjente mennesker som har litt dårlig tid og helst ikke vil være så lenge ute i kulden med fare for å ødelegge stemmen. En nøytral vegg, lys fra et vindu, stor blender med fokus på nærmeste øye, Atle Pettersen med Glimt i øyet, da er man som regel i mål. Litt forsiktig makeup: Tilde Cathrine Kjos.
En verden av portretter, dag 151
Fotografen prøver å tenke litt før bildet blir tatt! Hva blir et litt annerledes bilde? Hvilket standpunkt gjør bildet litt mer spennende? Om jeg måler lyset på himmelen sier det seg selv at de små munkene i Bhutan vil bli helt mørke uten en blits. Og ved å måle på ansiktene vil himmelen bli alt for lys. Altså, la himmelen bestemme blender og lukkertid og en touch med blits på de ivrige munkene som ser ned på en rar fotograf som ligger på ryggen i søla. Disse tingene snakkes det mye om på de videregående kursene jeg holder.
En verden av portretter, dag 150
Det er spennende å finne merkelige og litt annerledes steder til fotografering. Sølvgruvene på Kongsberg er et slikt sted. Det tok et år å finne rette modellen til det bildet jeg hadde i hodet, men lykken står på optimistens side, og da blir det en lykkelig slutt. Kjolen er sydd for anledningen og make up lagt etter isformasjonene. Blikkretningen inn i bildet og modellen behersker å ha et drømmende blikk, så ikke betrakteren lurer på hva hun ser på. Viktig! Det ble også utstilling etter prosjektet med fotografering der inne i halvannet år. Make up: Sølvi Strifeldt, klær: Friis Fashion
En verden av portretter, dag 149
Jeg tror Bhutan må være verdens reneste land, i en måned så jeg ingen som kastet noe søppel på bakken. Menneskene bærer preg av den samme renheten og de er meget gjestfrie og fotogene. Det er en fotografs drøm å rusle rundt i de små landsbyene og lete etter motiver. Plutselig dukker det opp en gutt som passer lillesøsteren sin, og som seg hør og bør, bakgrunnen matcher bra. Det jeg noen ganger gjør, er å finne et fint sted, vente til noen kommer, begynne og snakke, og skjønner fort når det er greit å få lov til å ta noen bilder. Som dere skjønner på lukkertiden, bruker jeg stativ. Ikke alltid pent gjort å bruke vidvinkel på portretter, men det går helt greit på en ung gutt som dette. 1/20, f 6,3, iso 200, 20 mm.
En verden av portretter, dag 148
Det hender at fotografen tar bilder av kjendiser i jobben. Fordelen er selvfølgelig at de fleste er vant til å bli fotografert, og det blir på sett og vis enklere. Utfordringen er nok heller at det ofte er dårlig tid, og da må det full konsentrasjon til for å ikke gjøre noen fatale feil. Men erfaringen er at man jobber ofte bra under litt press, og det er bare sunt med litt prestasjonsangst. Her syntes jeg det var greit å bruke Lise Fjeldstads eget portrett på Nationaltheateret som bakgrunn. Et par studiolamper og hun ser riktig fresh ut. 1/125, f 14, ISO 200, 32 mm (17-35 mm)
En verden av portretter, dag 147
Først er det som om jeg drømmer! På min daglige morgenutflukt, på Cuba, ser jeg en grønn bil, en grønn stolpe og en grønn vegg. Og som om ikke det er nok, etter kun en halvtimes venting, kommer eieren, stiller seg opp bak bilen med skikkelig eiermine. Kamera står allerede klart på stativ, og lykken er meget stor! Her er det om å gjøre å blende ned for å få nok dybdeskarphet. 1/8, f 16, iso 400, 155 mm (80-200 mm)
En verden av portretter, dag 146
Så er vi på selve munnharpefestivalen i Yakutsk. En morsom opplevelse, med fotomotiver i kø for en ivrig fotograf. Jeg var der i april, da var det kun 10 minusgrader, og kvinnene begynte å gå med korte skjørt. Når de hadde hatt minus 50 over lang tid, var dette ganske varmt. Alle pynter seg når de skal på festival, og vodkaen flyter fritt, helst hos mennene. Kanskje ikke veldig snillt å gå så tett på med en vidvinkel, men det blir et litt annerledes bilde, og det er vel det vi strever mot hele tiden. 1/40, f5,6, iso 200, 14 mm
En verden av portretter, dag 145
Av alle steder i verden havnet en ivrig fotograf på en munnspillfestival i Yakudia, nordøst i Sibir. Verdens kaldeste by, med gjennomsnittstemperatur i januar på -50 grader. Det er målt minus 71,2 i området, og det er verdensrekord hvor det bor mennesker. Med minste blender er det mulig å få dybdeskarphet nok til at alt blir skarpt. Her er jeg på besøk hos en av de virkelige mestrene på dette lille instrumentet. Det nytter ikke med innlagt vann, så hun har isblokker i kjelleren fra vinteren. De smelter ikke da det er permafrost. 0,8 sec, f22, iso 200, 19 mm (17-35 mm)
En verden av portretter, dag 144
Dette bildet ble tatt i går. Det kan fort bli som med skomakerens barn, så en bestefar må skjerpe seg så det blir bilder av egen familie også. Det handler om å gidde å planlegge litt, orke å bære på utstyr til hytte uten vei, og lete litt etter et bra sted i området. Her er det en granlegg mellom modellen og kamera for å skape litt dybde, en stor sten som bakgrunn og en stor blender for at ansiktet virkelig blir det essensielle i bildet. Hele settingen må gjøres til noe positivt, for at den lille modellen skal være tålmodig og med på leken. 1/250, f 4, iso 1600, 250 mm (200-400 mm)
En verden av portretter, dag 143
Det gjelder nok å ha øynene med seg, det skjer alltid noe uforutsigbart. Det er det som er så utrolig spennende med fotograferingen. Den blyge holder seg litt i bakgrunnen, men vil likevel se hva som skjer. De bor i en gammel vogn, langt ute i ødemarken, i Kirgisistan. Fotografen ser igjen innramming og farger, og lykken er opptimalt. Solen er egentlig oppe, men fotolyset er da i skyggenes verden, øynene må bare omstilles en smule.
En verden av portretter, dag 142
Det glade nittitallet, stadig på leting etter fine, gamle hus og andre settinger. Døren var bokstavelig talt en bra innramming til den myke, sterke kroppen. Helt ubevisst er jeg nok stadig på jakt etter kontraster i bildene mine. Det skarpe, litt skulte blikket rett i kamera, er det lille ekstra som forhåpentligvis hever bildet et par hakk.
En verden av portretter, dag 141
Det gjelder å gripe øyeblikket. På hyttetur med barnebarn og skogen bogner av blåbær, da står mulighetene for noen gode øyeblikk i kø. Ikke sikkert han hadde vært like fotogen med utslåtte fortenner I voksen alder, men nå er det stas å forevige det. Det første en ivrig fotograf gjør i en slik setting, er å velge en forholdsvis stor blender, for å duse ned bakgrunnen. Den må ikke "slåss" med hovedmotivet, bare være den hyggelige rammen som viser hvor han er. 1/500, f 5,0, iso 800, 48 mm (24-70 mm f 2,8)
En verden av portretter, dag 140
Få farger, eller fleske til og bruke hele skalaen! Alt etter situasjon og smak. På en jobb for Scan Aid i Gambia er det spennende å følge barna i skolesituasjonen og forsøke å fange de små situasjonene. Dette er tatt i timen, med lys fra vinduene og stor blender for å viske ut bakgrunnen. Da er det meget viktig at fokus er på øyet, og særlig det nærmeste. Når ansiktet, øynene og flettene er det essensielle, er det helt greit å kutte bildet helt ned mot øyenbrynene. 1/25, f 2,8, iso 800, 105 mm
En verden av portretter, dag 139
Noen ganger er det helt enkle det beste! Noen få farger, et fint blikk og en plassering i midten for å roe det hele ytterligere ned. Gjentagelsen av fargene blir det lille ekstra som skaper litt spenning i en helt rolig komposisjon. Bildet er tatt gjennom en malt glassplate, nær kamera, med stor blender, for å skape dybde i bildet. Modell: Naiyely. 1/160, f2,8, iso 100, 135 mm (70-200 mm)
En verden av portretter, dag 138
Det er spennende å bygge opp et bilde, skape en komposisjon og bruke elementene bevisst. At det skjer flere ting i bildeflaten bør absolutt ikke bety at det er rotete, det gjelder bare å ikke få med alle de uvesentlige momentene. Det er uhyre spennende å stå tidlig opp, rusle rundt i en liten landsby i Kirgisistan og ikke vite noe som helst om hva som dukker opp. 1/60, f6,3, iso 200, 35 mm
En verden av portretter, dag 137
Portretter, mennesker i miljø, det ligger nok en ivrig fotografs hjerte nærmest. Å være blant nomader I Tien Shan fjellene i Kirgisistan er en stor opplevelse, ikke bare fotografisk. Hoppemelk er en viktig del av føden, og den gjæres før bruk, altså inneholder den ca 2,5 prosent alkohol. Ikke veldig godt for en normanns gane, men meget avføringsfremmende. Jeg hørte en historie om noen menn som spilte kort. Regelen var at den som tapte runden måtte drikke et glass Kumis, som drikken heter. Spilleren som måtte sist på do hadde vunnet hele spillet. Med blå bøtte og blå himmel mot det brune og grønne er fotografen noe over gjennomsnittet fornøyd med fangsten. 1/320 f7,1, iso 200, 24 mm