I min jobb som fotograf møter jeg mange spennende og hyggelige mennesker. Det er selvfølgelig stor forskjell på de forskjellige oppdragene, i dette tilfellet for et morsomt band. Den store utfordringen er å finne settingen, rammen rundt hovedmotivet. Da tenker en ivrig fotograf på lys, farger, form, linjer og gjentagelser. Det aller viktigste er nok å få en god kontakt med modellen, og få mennesker til å slippe seg løs. Noen ganger skal det være seriøst, andre ganger mere uhøytidelig og morsomt. 1/10 11 iso 200 24 mm
En verden av portretter, dag 75
En sjenert munk i Bhutan blir det bilde av. Med en vennlig framferd er det godt mulig å komme inn i de fleste klostere i dette gjestfrie landet. Igjen er målet å rydde opp og bruke elementer i miljøet som innramming og ikke rot. Man kan , med stor gru, tenke seg hvordan bildet ville blitt med en orange running "grodd" fast i hodet på den fotogene gutten. Det er en stor fordel å ha en formening om hva som er ønskelig i hvert enkelt tilfelle, fantasien er en hyggelig følgesvenn for en ivrig fotograf. Det ville blitt et helt annet, enda enklere, bilde uten de fargeklattene, men det er også viktig med variasjoner. For de som henger med og kanskje lurer på hvorfor jeg noen ganger har lang lukkertid og lav iso, er svaret todelt: Tidlig i en digital tidsalder, med kameraer som "skrek om hjelp" ved høy iso, og en gammel vane om at iso skulle være lavest mulig. 1/4 5,6 iso 200 135 mm (80-200mm)
En verden av portretter, dag 74
Det er en ofte en delt følelse med portrettfotografering i fattige land. På den ene siden en vond følelse, særlig med fattige barn, og en god følelse ved å få til et bilde. Det er viktig å gi litt tilbake, jeg har gjerne med litt småtteri, det skal ikke mye til. Noen ballonger, penner etc, pluss at det alltids er litt å handle i landsbyene. Denne lille nomadejenta fra Sinaiørkenen var litt skeptisk først, men egentlig glad og fornøyd, og syntes det er stas med litt besøk, det skjer plutselig litt andre ting i hverdagen. Når bakgrunnen i utgangspunktet er så rotete, men i de helt rette fargene, er det bare å kjøre på med stor blender for å hviske ut og få frem det essensielle i bildet. Det som i utgangspunktet virker kun forstyrrende, blir da gjentagelser i form og farge.
En verden av portretter, dag 73
Noen ganger er det helt påkrevd med stativ! Ikke på grunn av lang lukkertid, men rett og slett for å ha utsnittet helt klart når det skjer noe ekstra spennende, som her, det lille øyeblikket de ser så bra på hverandre. En rar (les: ivrig) fotograf leter alltid etter det enkle, uten alle de forstyrrende elementene. Det gjelder hele tiden å tenke utsnitt, før i tiden var det faktisk mange som gikk rundt med en plate med utskjært hull til å se verden gjennom. Det er en treningssak å se uten den rammen.
En verden av portretter, dag 72
I et portrett er det også spennende å tenke form. Da er det fint å få med skulderen, halsen som en overgang til resten av profilen, og bruke lyset hovedsakelig inn fra siden. Det skaper en fin struktur som viser form og overganger på en spennende måte. Fotografen har malt på bakgrunnen for å hente igjen Fargene i modellens makeup. Desverre syntes ikke det særlig godt på Facebooks noe dårlige gjengivelse, da er det bedre å gå inn på bloggen for å se det bedre: www.ttfoto.no/blog modell: Naiyely 1/160 f4 iso 100 170mm (70-200mm)
En verden av portretter, dag 71
En mann med vannpipe, en dag for sent, fra en kafé i Egypt. Vanligvis er det mye lettere å ta gode bilder av kvinner rundt omkring i verden, de holder hjulene i gang, er tidlig oppe, mere fargerike og sitter ikke bare på baken. Men i Egypt er det, som tidligere nevnt, ikke lett å fotografere kvinner, de er rett og slett ikke ute i samme grad som menn. Da er det bare å kaste seg over de mulighetene som finnes. Denne karen hadde vært hyggelig nok mot fotografen til å bruke en pipe i samme farge som på flisene. Med en vidvinkel, litt tett på, blir det et ganske spennende perspektiv.
En verden av portretter, dag 70
Om nebbet hadde "hengt fast" i døra er det ikke sikker at dere hadde fått se bildet. Det er ofte små marginer på om et bilde blir som ønsket. Dette gjelder nok mest inne i fotografens hode, fordi her var det tid nok til å bevege seg litt frem og tilbake. Jenta var vant til fotografen som hadde vært der i flere timer, og sto og ventet på en som skulle hente fjærkreet. Dør og vindu er med på å bygge opp en komposisjon og vise et miljø. Vi snakker mye om dyrevern, men jeg tror de fleste høner har det bedre i Gambia enn burhøns i Norge.
En verden av portretter, dag 69
Det er meget vanskelig å fotografere kvinner i Egypt. Ved å rusle rundt en tidlig morgen, er det stort sett menn å se. Det gjelder da å komme litt bort fra hovedgatene hvor alle menneskene er, rett og slett der familiene lever sine liv når mennene er på kafé og på jobb. En stor utfordring det også, men med litt jobb og en forsiktig fremferd blir det noen bilder jeg kan vise frem. Denne kvinnen driver med sine daglige gjøremål, tar en liten pause, og ser rett i kamera. Jeg tar selvfølgelig bilder av nevnte menn på kafé, så det kommer i morgen.
En verden av portretter, dag 68
Etter noen dager i en landsby, i Himalaya, som var helt ukjent for omverdenen helt opp på sekstitallet, blir fotografen kjent med flere av de 462 innbyggerne. I Laia gikk alle innbyggerne med en slik hatt, nå er det for det meste kvinnene. Det mest moderne, som de fortalte meg, er at de har byttet ut pinnen i toppen med en blyant. Bhutan er et fantastisk land, ingen kaster fra seg noe som helst, alle virker meget lykkelige. Halvparten av innbyggerne må gå en uke eller mere for å nå en vei. Da jeg møtte noen og spurte hvor langt de hadde gått, skjønte de ikke spørsmålet. Jeg måtte spørre hvor lenge de hadde gått. Fotografen er fornøyd med innrammingen og den enkle motvekten nede til høyre som ballanserer så modellen kan være litt til venstre for midten.
En verden av portretter, dag 67
Noen venninner står og snakker sammen, en får øye på fotografen, ser rett i kamera et øyeblikk, snur seg tilbake og snakker videre. Det gjelder altså å være rask. Hun skjønner helt klart at hun blir fotografert, så da er det helt greit å bruke et slikt bilde. Her blir fotografen fasinert av fargene og det direkte blikket. Ikke så lett å se at dette er inne på en idrettsarena, men det er utsnitt som er det helt avgjørende når vi fotograferer mennesker i miljø. Bildet er tatt med 200 mm og en stor blender.
En verden av portretter, dag 66
Det er umulig å komme utenom sin egen familie, de må brukes for alt hva de er verdt. En ivrig fotograf finner fort ut hva de er ekstra gode til, og min datter var meget flink til å se lei seg ut. Ekstra morsomt da hun alltid var glad og blid, men lek og skuespill var stas. Det må gjøres til en lek, og hun syntes det var spennende å reise til et gammelt fraflyttet hus med jakke fra Elevator. "Se lei deg ut, tenk på noe trist" så var fotograf og modell i gang. Dette er på en slags terrasse, tidlig på morgenen, kun med eksisterende lys, og bildet er nok tatt for 27 år siden.
En verden av portretter, dag 65
Det er morsomt å jobbe med farger, eller mangelen på farger. Jeg fikk noen kommentarer om at dette kunne vært laget i Photoshop, men det er mere morsomt å skape det gjennom kamera. En vegg og en papplate malt i samme farge som modellens klær og make up, og vi er i gang. Papplaten holdes helt nær kameraet, helt utenfor fokus, og det skapes en innramming og dybde. For å lage enda mere dybde settes en liten dukke rett foran platen. Da blir det også en komposisjon utenom kun selve portrettet. 1/160 f4 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 64
Det er viktig med de små skrittene til den ene eller andre siden for at elementene ikke skal henge sammen. Den ene søsteren holder seg litt blygt, men bestemt, i bakgrunnen. Da er både dybde, komposisjon og gjentagelse av fargen i boks, og fotografen skulle gjerne danset i gledesrusen nedover gaten. Leh i Ladakh i India er ganske utypisk, det er ikke bråk, skrik, tuting og menneskemylder hele tiden. Her er det bare å rusle rundt på morgenen, helt stille, og lete etter motiver, og det er virkelig mange av de. Den lille byen ligger på 3000 meter, så det gjelder å vente noen dager, til kroppen vender seg til høyden, før ferden går videre over fjellene i Ladakh.
En verden av portretter, dag 63
Like blid! Det er herlig og fantastisk med mennesker som er hundre prosent seg selv uansett om de mangler både tenner og penger. Mannen står foran vogna hvor han og familien bor, langt ute på landsbygda (les: ødemarken) i Kirgisistan. Fotografen fallt for de grønne nyansene og strukturen på skjorta og veggen bak den blide mannen. Når jeg ser en slik gammel vogn borte på et jorde er jeg ikke sen om å stikke bort og hilse på folket. Det hender de tror jeg skal ta bilder for å selge de, og sier at de ikke har råd til slikt. Når jeg sier at det er tvert i mot, og vil sende de bilder, er det alltid smil og gjestfrihet.
En verden av portretter, dag 62
Vi skaper vel ofte illusjoner. Dette bildet er tatt inne på Papirbredden i Drammen, lys fra de store vinduene og lysene bak modellen er kontorlokaler. Verden blir litt annerledes med stor blender og liten dybdeskarphet. Bildet er tatt under et av fotokursene mine, med modell Kaluma og makeup artist Tilde. Det som ofte skiller modellene fra hverandre er evnen til å se ubesværet rett i kamera og ikke ense en rar fotograf bak det hele. Her velger fotografen en midtstilling med litt mere rom foran modellen, det skaper ro og harmoni. Det er nok ekstra spenning med lysene bak.
En verden av portretter, dag 61
En verden av portretter, dag 61.
Undervannsfotografering av babyer byr alltid på morsomme overraskelser, plutselig er det faren som er aller mest begeistret. Ungen er bare helt cool og venter på å bli tatt med opp igjen etter hvert. Det er dette som gjør fotografering så utrolig spennende, man vet aldri helt hva som skjer. Kanskje det er grunnen til at foto ikke bare er jobb, men også en lidenskapelig hobby. Et slikt fantastisk par er det bare å plassere midt i bildeflaten, det kan ikke bli kjedelig! 1/250 f11 iso400 50mm (35-70mm)
En verden av portretter, dag 60
Det er morsomt å bygge opp bildet rent komposisjonsmessig. Jeg går ofte tett på, men bruker også portrettet for å fortelle en historie om stedet jeg er på. En nomadefamilie i fjellet i Kirgisistan syntes det er stas med besøk av noen nordmenn på tur gjennom landet deres. I dette tilfellet er det 8 stykker som er med fotografen på en spennende fototur for bli inspirert og lære mere. De er meget gjestfrie og åpner villig teltet sitt for beskuelse og fotografering. Det gir en komposisjon og en ekstra dybde med hunden og senga der bak, mens teltet rammer inn hovedpersonen så han trer bedre frem. (Til orientering er det en spennende tur til India i november)
En verden av portretter, dag 59
Et blikk direkte i kamera er ikke å forakte! På min ferd gjennom Gambia er målet å finne små landsbyer som ikke har hatt turistbesøk. Her, på grensen til Senegal, var jeg den første hvite personen som hadde satt sin fot. Alt er naturlig her, gjestfrihet, humor, nakenhet og ingen blir "skremt" av et kamera. Men igjen, det gjelder å være tilstede, stå opp med lokalbefolkningen og være sammen med de noen dager. Det blir ikke så mye mat på en sær fotograf som ikke spiser kjøtt, men man går noen dager på ris og peanøtter. Kanskje greit, ellers hadde de slaktet den siste geita til ære for fotografen. Menneskene her har absolutt ingen ting, men har et godt humør og passer på hverandre.
En verden av portretter, dag 58
Det er spennende å tenke komposisjon også når man fotograferer portretter, og diagonaler er stas. Masaiene er stolte og fotogene mennesker som det er interessant å være sammen med. Det måtte en spesialtillatelse til for å få gå over savannene med masaikrigerne, særlig da det var observert løver i området, men da alle hadde spyd gikk det bra. På dagens bilde er det kun lys inn fra døråpningen, og moren står på en forhøyning som gir dette litt annerledes perspektivet. Afrikanerne er glade i farger, noe som kommer en ivrig fotograf til gode.
En verden av portretter, dag 57
Noen ganger kommer fotografen til dekket bord, det gjelder bare å være der det skjer. I dag kan man fjerne farger og leke seg som det passer, men det er veldig morsomt å ta et bilde ferdig "manipulert". Disse modellene, under karnevalet i Venezia, hadde kledd seg I disse klærne og stilt seg foran en vegg i samme nyansene. Det ene fargerike smykket ble bokstavelig talt kronen på verket og fotografen var barnslig lykkelig en lang stund. Som regel blir det lønn for strevet om strevet er godt nok!