Så blir vi bedre kjent og jeg går nærmere. Det kan sies mye med noen armer, noen ben og et smil. Den litt sære fotografen syntes det er stas med kun et par komplementære farger i bildet, det gir et enkelt og sterkt uttrykk. Det er befriende med mennesker som tar seg selv så lite høytidelig, det er nok noe av det som gjør de så fotogene. Derfor er det litt ekstra spennende å komme til fjerne strøk hvor det ikke har vært så mange turister. Den samme fotografen tror selvfølgelig ikke at han er en vanlig turist, men det hjelper godt med noen små livsløgner på en fotografisk vei. 1/250 f5,0 iso 400 140mm (70-200)
En verden av portretter, dag 55
Jeg går ofte litt forsiktig frem, ser an litt, tar noen bilder når jeg føler at det er greit. Så i morgen kommer jeg nærmere og får den virkelige kontakten jeg liker når jeg fotograferer. Jeg jobber stort sett alltid med blenderprioritering, jeg liker å ha full kontroll på dybdeskarpheten. Ofte er det en balanse mellom at bakgrunnen skal viskes ut, og i dette tilfellet, vise at det er risterrasser der bak. Det er en viktig del av et slikt miljøbilde. Dette snakkes det mye om på mine kurs og fotoreiser. 1/250 f5,6 iso400 105mm (70-200mm 2,8)
En verden av portretter, dag 54
En tidlig morgen, jeg glemmer det aldri, akkurat i det jeg runder et hushjørne i Katmandu, der står hun med de første solstrålene rett i ansiktet. Hele jenta lyser av stolthet over den dyrebare skatten sin, en dukke med kastemerke i pannen. Hun har kun en hyssing gjennom hullet i nesa, så det ikke skal gro igjen. Kanskje hun har en ring til bruk for festlige anledninger. En ivrig fotograf blir meget ydmyk, ved møter med slike mennesker, på sine reiser rundt i verden. De eier absolutt ingen ting, smiler, og gjerne deler sine siste matrester med andre. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har blitt bedt på en eller annen skorpe eller kjeks og en kopp te.
En verden av portretter, dag 53
Det gjelder å bruke sin egen familie for alt hva de er verdt! Det er også viktig at det blir lystbetont og morsomt for en unge med fotograferingen, da er det utrolig hvor tålmodige de kan være. Her er håret flettet vått på kvelden for å bli en kontrast til kjøleribbene på den gamle Forden, klærne skaffet for å matche pyntestripen øverst og modellen er satt til venstre med skjerm og struktur til høyre for å skape en balansert komposisjon. Bildet er tatt i skyggen, og den blå himmelen speiler seg i skjermen med gjentagelse i øynene. Fotografen ble bra fornøyd med bildet som i sin tid vant flere konkurranser.
En verden av portretter, dag 52
Når fargene matcher er det bare å fyre løs! Dette bildet er tatt i en bakgate I Havanna på Cuba, og jenta sitter og drømmer seg bort på en uterestaurant. Hun sitter ganske langt under tak, og det gir et behagelig lys som for det meste kommer rett på. Hun skjønte etter hvert at jeg tok bilder, og syntes bare det var spennende. I dag, med digitalt kamera og skjerm bak, er det mye lettere og vise bildet og spørre om det er greit. En ivrig fotograf velger ut det bildet hvor hånden er litt i bevegelse, det skaper et lite ekstra piff i uttrykket. Slikt er det alltid delte meninger om, men det er noe av det som gjør fotografering så spennende.
En verden av portretter, dag 51
Her skal jeg ikke påstå at jeg bare får et smil tilbake. Men det er helt fantastisk å se disse glade babysvømmerne boltre seg under vann, med øynene åpne og med store smil. Grunnen til at jeg bruker veggen så nær er for å slippe smårusk mot mørket, som blir opplyst av blitsene. Jeg tar også bildet litt på skrå for å slippe reflekser I flisene og den blanke listen. Det er brukt en Nikon D3S i undervannshus med to blitser. 1/250 f11 iso 400 28mm (24-70mm)
En verden av portretter, dag 50
Litt form, noe kontraster, en pappa og en baby, da er vi i gang! Ofte blir det baby og mamma, derfor er det alltid greit å tenke litt annerledes. Når det først er noen tatoveringer, må de brukes for å skape noen kontraster, også her gjelder det å bygge opp et bilde og tenke komposisjon. Det er egentlig ganske enkelt, babyen slapper godt av og nyter kroppskontakten. 1/125 f9,5 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 49
Gjentagelser er stas! Fotografen er alltid på leting etter det lille ekstra, og når hunden står der bak er det virkelig stor stas. Ting skjer fort, så det må tenkes og jobbes raskt. Dette er betalingen for å ha gått noen timer og bært på alt fotoutstyret til en fantastisk landsby blant risterrasser, nord på Filippinene. Denne blide kvinnen er 99 år, og syntes det var morsomt å bli fotografert. Nikon D3 1/80 f6,3 iso 400 200mm (70-200)
En verden av portretter, dag 48
Det trengs ikke mere enn en farge for å få et fargerikt bilde! Noen sier at dette er enkelt å lage i Photoshop, men det er morsommere å skape det fra bunnen av. En malt ramme nær kamera, en malt bakgrunn, alt i samme farge som kjolen, da er v i gang. Det skaper en dybde og en innramming med den uskarpe forgrunnen, det gjelder å ha en forholdsvis stor blender og en modell som er frisør og farger håret sitt etter behov. 1/200 f5,6 iso200 105 mm
En verden av portretter, dag 47
Det gir stor lykkefølelsen når fotografen finner motivet sitt som også matcher bakgrunnen. En rusletur tidlig en morgen, langt ute på landsbygda i India. Folk kommer ut av de små husene for å få de første varme solstrålene og for å starte dagens gjøremål. Det gjelder å ha flaks, men det rare er at flaksen blir større desto hardere man jobber! Det er viktig å tenke bevisst på hvilken blender som bør brukes, hvor skarp/uskarp skal bakgrunnen være. Jeg vil tro dette er f5,6, da det må huskes fordi det er et scannet, gammelt dias.
En verden av portretter, dag 46
Hun sitter foran et hvitt telt på en markedsplass i Bishkek i Kirgisistan, i hvite klær og med et fantastisk smil. Jeg trodde først at det var et slags statussymbol at mange går med så mye gull i munnen, men der tok jeg skammelig feil. De har ikke penger til porselen og andre dyre behandlinger, så de tar med seg arvesmykker og annet gull de har til tannlegen. Utfordringen på markedsplassen med utrolig mange mennesker er å isolere og skape enkle bilder. Da gjelder det å bruke tid, bli kjent med noen, og ikke skulle rekke over alt på kort tid. Det kan kanskje ikke gjentas for ofte; man får alltid et smil tilbake!
En verden av portretter, dag 45
Det er spennende å bruke hele blenderskalaen for alt hva den er verdt. Her er det brukt største blender, og betrakterens blikk blir dratt rett mot modellens blikk. Helt tilfeldig er det noe hår på venstre side som er akkurat like langt fra kamera, som også blir skarpt. Da blir det ikke bare en stor uskarp "masse" i resten av bildet. Øyet er lagt mot hjørnet, det skaper spenning og dynamikk i bildeflaten. 1/160 f2,8 iso 200 105mm og to softbokser i studio.
En verden av portretter, dag 44
Noen ganger er det en dyd av nødvendighet å bruke blits. Da er det rett og slett smart å måle lyset på bakgrunnen og la blitsen lyse opp ansiktet. Det er som regel best å låse det eksisterende lyset riktig med kamera på manuell. Her holdes blitsen litt ut fra kamera, på strak arm, da blir ikke lyset fullt så flatt og kjedelig. Det er ikke noe problem med lang lukkertid når kamera står på stativ, blitsen "fryser" mulig bevegelse på ansiktet. Jenta kommer, sammen med sin mor, fra dansetrening, og slapper av på Malecon på Cuba. Det går som regel veldig bra å spørre pent om å få ta noen bilder, og sende eller ta med et utvalg neste gang man reiser dit. 1/3 f6,3 iso 200 105mm (80-200)
En verden av portretter, dag 43
En ivrig fotograf prøver alltid å tenke form! Det er så mange blenderen forskjell fra sol til skygge at det kan brukes kreativt i stedenfor at det ødelegger et bilde. Det gjelder å måle lyset i solen, så blir det som det blir i skyggen, en siluett. Det er spennende å rusle rundt for å se etter motiver, her på en skole i Gambia. Det er greit å slå to fluer i en smekk, fotografere fordi det er en altoppslukende lidenskap, og samtidig bidra til en organisasjon som hjelper barna med skole og et fremtidig bedre liv. 1/320 f13 iso 800 105mm
En verden av portretter, dag 42
Det er lov å beskjære bildet av hjertets lyst! Tett på er morsomt, bare man fortsatt tenker komposisjon og har en plan på det hele. Skal vi kutte, så kutt så det ikke ser ut som en ulykke og en feiltagelse. Det hjelper godt med en modell som slipper seg løs og en ivrig maur av en makeup artist. Lyssettingen er etter motivet, her ville det ikke blitt like stas med en dramatisk belysning med lyskildene inn fra siden. Det gjelder også å få fargene til å harmonere, det skal være behagelig å betrakte bildet. 1/160 f9 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 41
Karnevalet i Venezia kan anbefales på det varmeste. Det er et rolig karneval hvor mange utkledde personer til og med er ute ved soloppgang, til fotografens store nytelse og iver. Det er faktisk sjelden jeg bruker blits på slike motiver, men uten denne ville det blitt bare en siluett. Det gjelder å "plukke ut" de motivene som passer til miljøet og fargene, og tenke oppbygging og komposisjon hele tiden.
En verden av portretter, dag 40
Når alt rundt er nesten uten farger, blir blikket dratt rett mot det essensielle som er selve portrettet. Det er spennende å tenke form og linjer også på portrettbilder. Den lille gutten, som har stått opp tidlig, er et takknemlig motiv der han står og ser nysgjerrig på en rar og ivrig fotograf. Det vrimler av små hyggelige landsbyer i Gambia, og menneskene er hyggelige og blide selv om de er utrolig fattige. Det lønner seg å ha med noen små gaver i sekken, det holder med noen ballonger, fargeblyanter eller penner. 1/50 f3,5 iso 800 24mm
En verden av portretter, dag 39
Når fotografen leser i en turistbok om Cuba at han må skygge unna Colombia i provinsen Las Tunas, fordi det skjer ingen ting der, vet han hvor han skal dra. Ofte er det spennende å besøke steder hvor ikke alle turistene drar, der det ikke finnes flotte severdigheter. Dagens fotogene mann er 104 år og har jobbet på sukkerplantasjer store deler av livet. Når jeg rusler rundt med kamera og ser denne karen slapper av på utsiden av huset sitt, med blå øyne, blått kjede og blå stol, ja da er det 17. Mai, bursdag og julaften på samme dag. Han hadde spennende historier å fortelle, og syntes det var stas med fotograferingen.
En verden av portretter, dag 38
Jeg har nevnt tidligere at redaktøren i svenske FOTO kalte meg fønsterfotografen fra Norge. Det er egentlig naturlig med slike bilder, mennesker står ofte i vinduene sine og kikker på livet som surrer forbi. En rar fotograf fra vesten er ikke noe unntak, så det har vært mye kommunikasjon på denne måten. Det er en balanse i bildet med TV'n der bak i høyre del av bildet, det er slikt fotografen alltid er på jakt etter på sin ferd etter spennende motiver. Gambia er et fotogent land med meget hyggelige og gjestfrie mennesker.
En verden av portretter, dag 37
Et portrett kan være så mangt! Tett på ansiktet eller som en del av et miljø, her er det igjen bare fantasien som setter grenser. Dr heller ikke strengt tatt nødvendig å reise på andre siden av jordkloden, her bruker fotografen sin egen datter i nærmiljøet. Når hun danser ballett, som er meget fotogent, må det foreviges. Det gjelder altså å fotografere sin egen familie, sine egne venner og sitt eget miljø. Det er fort gjort og ikke se skogen for bare trær, så ha med kamera og bruk det og de nærmeste for alt hva det er verdt. Dette bildet er tatt i sin tid med film, 1600 iso for å få den kornete strukturen, og ovenfra for å få en litt annerledes vinkel, kun med eksisterende lys.