Det viktigste for å få til et bra portrettbilde er at modellen liker å bli fotografert. Dette er en av damene som selger frukt til turistene på en strand i Gambia. Her er det mye rot og et yrende liv rundt, det gjelder å isolere og tenke utsnitt. Hun er muslim og selger mindre enn de som ikke går kledd slik. De brune flekkene er faktisk nok til å skape en balanse i bildeflaten, ellers ville hele bildet "tippet ned" til høyre. En utvei hadde selvfølgelig vært å kroppe bildet og vise det kvadratisk, men i fotografens sære sinn ville det blitt mye mere kjedelig. 1/80 f7,1 iso 320 105mm
En verden av portretter, dag 15
Det ble en stor serie av bilder og utstilling etter å ha krabbet rundt inne i Sølvgruvene på Kongsberg, faktisk veldig mange ganger gjennom to og et halvt år. Dagens bilde er tatt med medbrakte studioblitser, agregat, bærere og ved hjelp av dyktig make up artist. Mange timers Slitsom vassing med fantastisk modell, forøvrig gravid i sjette måned. "Jeg er ikke syk, jeg er gravid" sa hun i det hun begynte ferden innover i de trange gangene. Komposisjon er måten elementene settes sammen til en helhet, hvor det etterstrebes å skape ro, harmoni og balanse. Derfor er det viktig i dagens bilde å ha en "motvekt" til modellen på høyre side. Senere i denne serien vil det komme et bilde av samme modell "inne i isen" 1/200 f 11 iso 400 50mm
En verden av portretter, dag 14
Jeg er nok altetende når det gjelder å ta portretter, også de arrangerte. Har man ikke motivene, så får man lage de, jeg er tross alt ikke alltid på reisefot. Fra det kommer en ide oppe i et fotohode, og til et ferdig bilde, er det mye moro på veien dit. For undertegnede er det sjeldent positivt med en utbrent himmel, han har vel snarere allergi mot det, men på dagens bilde er det helt på sin plass. På et slikt bilde har det selvfølgelig alt å si med en dyktig modell, som lever seg helt inn i situasjonen. Bildet er tatt ved de gamle ruinene av Mariakirken i Maridalen i Oslo, det er viktig med den rette stemningen og de rette omgivelsene. Det kommer nok flere bilder senere, fra samme setting, med ruinene. 1/320 f22 iso 200 50mm
En verden av portretter, dag 13
Som mange har fått med seg, fotografen er svak for innramminger. Han er også glad for skikkelig øyekontakt med modellen, men ingen regel uten unntak, her velger han ut et uten blikket rett i kamera. Helt sikkert fordi foto handler så mye om følelser, og regler er til for og brytes. Dette bildet er tatt på en av mine mange små rusleturer rundt i en eller annen landsby, her i det fotogene Gambia. Det gjelder å stå opp til samme tid som lokalbefolkningen gjør, da er også lyset på sitt beste. 1/60 f5,0 iso 200 105 mm
En verden av portretter, dag 12
Det er like greit å bruke de nysgjerrige ungene for alt hva det er verdt, og fotografere de i stedenfor å irritere seg over alt maset. I en liten gate i Agra, og det var helt klart hvem som var sjefen blant de. Gatefotografering er spennende, og utfordringen er nok å rendyrke det mest interessante. Noen ganger bruker jeg vidvinkel, som her, andre ganger bruker jeg en telelinse som gir et helt annet perspektiv og uttrykk. 1/50 f4,5 iso 400 14 mm
En verden av portretter, dag 11
Det skjer alltid noe på en rusletur tidlig på morgenen, særlig der det er mennesker som jobber. Dette bildet er tatt i en liten fiskelandsby på en av Kapp Verde øyene, en tidligere portugisisk koloni. Denne jenta tok seg en liten pause fra jobbingen med fisk som kom inn med båtene. Med en forholdsvis stor blender og telelinse blir hovedmotivet helt essensielt, samtidig som vi får miljøet til jenta i bakgrunnen uten at det stjeler oppmerksomheten. 1/200 f6,3 iso 400 105mm
En verden av portretter, dag 10
På landsbygda i Gambia, i en liten landsby, sitter denne jenta med sitt uutgrunnelige blikk. Et svakt nikk som sier at det er helt greit å ta et bilde. Fotografen er fornøyd med seg selv når han føler at utsnitt og komposisjon sitter som det skal. Innrammingen fungerer og det gule feltet til venstre ballanserer det hele. Kanskje mange ville tatt et høykantbilde, kommet enda tettere på ansiktet, men jeg syntes det er stas å bruke elementene rundt for å skape noe som er litt annerledes. Slike omgivelser vokser ikke på trær! 1/15 5,6 iso 200 80 mm (80-200 f2,8)
En verden av portretter, dag 9
Kanskje ikke så pent gjort, men fotografen kunne ikke dy seg. Jeg rusler ofte rundt på store og små markeder, det er vanskelig, men utrolig spennende. Utfordringen er å "rydde opp" i rotet og alle menneskene. Det gjelder å passe på akkurat i rette øyeblikk, både når noe skjer og det ikke vrimler med folk. Det kan også være morsomt, men da er man ute etter noe helt annet. Stor blender foretrekkes i dette tilfellet, da bakgrunnen ellers ville stjålet for mye av oppmerksomheten. 1/640 f4,5 iso 400 70 mm (24-70 mm 2,8)
En verden av portretter, dag 8
Jeg rusler rundt i Leh i Ladakh, 3000 meter over havet i Himalayadelen av India. Inne i et gårdsrom ser jeg denne fantastiske kvinnen og jeg rusler inn og vi blir "godt kjent". Det gjelder å ikke være selvhøytidelig, og gi litt av seg selv, da får man alltid det samme tilbake. Hadde bildet vært arrangert, ville nok sønnen hennes der bak stått helt inne i rammen, men her gjelder det å "skyte" i rett øyeblikk. Det er alltid morsomt å få en historie inn i portrettbildene. Med et kamera som skriker om hjelp over 400 iso er det helt nødvendig med stativ. De nye kameraene har ført fotografer inn i en ny verden. 1/10 f5,6 iso 400 24 mm
En verden av portretter, dag 7
I et land som Bhutan er det ekstra stas å rusle rundt i små landsbyer på jakt etter motiver. Kongen i dette landet ville ikke snakke om brutto national produkt, men om brutto national lykke. Slik virker det også, i dette tidligere helt lukkede landet, folk er smilendeog gjestfrie. Denne jenta var nok først litt skeptisk til den rare mannen, men etter hvert tødde hun opp og syntes det var stas med besøk. Det er nok det eneste landet i verden hvor det er forbudt å røyke, og det finnes knapt synlig søppel noe sted i dette lilleputtlandet, inneklemt mellom India og Kina. Fotografen syntes han er meget heldig når innrammingen er helt klar til bruk.
En verden av portretter, dag 5
Det hender jeg tar bilder hvor personen ikke er klar over det. Jeg viste henne bildet etterpå og spurte om det var greit å bruke det. Det er tatt på en kafé i hovedstaden Banjul i Gambia. Fotografen fallt nok for det drømmende blikket, og speilingene ble slik fordi det var et speil på hver side i rommet. Ikke noe ekstra på veggene, noe som gjør bildet rent i sin form. Den samme fotografen er faktisk ganske fornøyd med diagonalen i oppbyggingen av komposisjonen. 1/6 f9 iso400 105 mm (80-200mm)
En verden av portretter, dag 4
Jeg opplever mye rart på min ferd rundt omkring i verden, og veldig menge vet ikke hva en vidvinkel er. Denne mannen fra Egypt dytter sønnen vekk, han vil ha bilde bare av seg selv, helt uvitende om at begge blir med på bildet. Det skapes ofte bilder man ikke forutser, og det er en spennende del av fotograferingen. Når jeg er på jakt etter motiver og mennesker, ser jeg etter spesielle farger og farger som harmonerer. Derfor kan det gå lang tid mellom de gode motivene, det er mye som må klaffe for at det skal bli litt annerledes. Som dere ser, med et smil får man et smil tilbake. 1/160 f5,3 iso 250 20mm
En verden av portretter, dag 3
Det er spennende og viktig å bygge opp en komposisjon også når det gjelder portretter. Ansiktet er det essensielle, men det er stas å tenke dybde, farger og gjentagelser. Dagens bilde er tatt i en barnehage i Kirgisistan, i en liten by langt mot grensen til Kina. Hun var meget nysgjerrig på en rar fotograf fra vesten, og man kommer langt med å være litt klovn og ikke ta seg selv så høytidelig. Noen vil kanskje lure på hvorfor jeg har så lang lukkertid, og ikke heller bruker høy iso. Dette er tatt da det var risikosport med hensyn til støy og dårlige farger med digitalt kamera, men ikke noe problem for en som er vant til lysbildefilm, lav iso og stativ. Det er en ny verden med de nyeste digitale kameraene i dårlig lys. Men undertegnede må nok innrømme at han fortsatt er en ivrig bruker av stativ, det åpner for mange flere muligheter, som han skal komme tilbake til. 1/20 f5,0 iso 400 17 mm (17-35 mm)
En verden av portretter, dag 2
Det gjelder å fange øyeblikket. Den gamle damen i hodejegerlandsbyen, nord på Filippinene, har aldri før smakt sjokolade. Hun tok en halv bit, la fra seg resten, hun syntes det ble for sterkt. Hun er 101 år, sluttet og jobbe på rismarkene da hun brakk lårhalsen for to år siden. Det var tre kvarter å gå i oppoverbakke til markene. Det er ofte smart å bli virkelig kjent med mennesker før de gode bildene kan taes, det gjelder å oppnå tillit. Hun hadde mange historier om hodene som ble kappet, og som ung byttet hun bort et område med gull for en gramofon. - Her er det kun lys inn fra en åpen dør, og fotografen velger en stor blender for å bløre ut bakgrunnsmiljøet, men ikke største da både hånd og ansikt bør være skarpt. Alltid en balansegang! Det gjelder også å stå på rett sted for ikke å "kutte" hodet med bæresøylene bak. 1/30 f4,5 iso 800 20mm
En verden av portretter, dag 1
Den ivrige fotografen prøver seg på et nytt år. Første stopp er i den fantastiske lille landsbyen Balatoc, nord på Fillipinene. En fryktet hodejegerstamme, og det sies at de kuttet hoder av inntrengere helt opp på åttitallet. Siden jeg var invitert som gjest hos en familie, var jeg regnet som en av stammen, og kunne gå ut og inn i et hvilket som helst hus og forsyne meg av det som var på kjøkkenet uten å frykte noe. Jeg var her sammen med en god venn fra Fillipinene, om mulig enda mere kontaktsøkende og god til å bli kjent med mennesker enn undertegnede. Det åpner mange dører, og det ble noen fantastiske uker her oppe i jungelen. Det er alltid morsomt å holde foredrag fra denne turen! I morgen får dere se bilde av denne utrolige kvinnen, Lola på 101 år, når hun for første gang i sitt liv smaker en sjokolade. Stor blender for å viske ut/skape avstand til bakgrunnen og for å få kort nok lukkertid. 1/50 f2/8 iso 1600 50 mm
Kona mi dag 365 b
Dette bildet måtte jeg ha med i dag for å markere hvor takknemlig jeg er for at min kjære kone har stillt opp på alle de rare fotosettingene jeg har pønsket ut i mitt rare fotografhode. 98 av bildene er fotografert i dette året, og det har vært mye jobb og mye moro. Resten har vært tatt tidligere, aldri med tanke på et slikt prosjekt. Hadde jeg tenkt på det for noen år siden, på alle turene våre, ville det vært mye enklere. Men jeg har alltid elsket å fotografere Siri, det heter hun faktisk, både fordi hun er en fantastisk flink modell og fordi jeg er så utrolig glad i henne. Fotograferingen har også vært kontaktskapende på våre reiser og vi har truffet mange flotte mennesker på vår vei. Som mange har sett på hennes blogg er hun kaffekjerring, så jeg har nok måttet være litt forsiktig på de tidlig morgenene jeg har dratt henne opp av senga, altså før kaffen er inntatt. Litt vanskelig å forstå for en som ikke har smakt kaffe, men det er en liten pris å betale for en hyperivrige fotograf. Vi har garantert ikke gitt opp fotograferingen selv om prosjektet er ferdig, det vil nok bli noen ekstra smakebiter når det blir boklansering til høsten. Da vil dere også se noen av de bildene som det ikke ble plass til, noen for å vise veien til det ferdige bildet, og kanskje noen som modellen ikke ville ha ut på nett. - Det er en litt vanskelig balansegang mellom kunstnerisk akt og det mere spekulative, men vi føler begge at alt har vært på rette siden. Vi har faktisk ikke blitt kastet ut av Facebook. For dere som har giddet å lese helt hit, vil jeg avslutte hele prosjektet med å si tusen takk til alle dere som har fulgt så tålmodig med oss. Og tusen takk til modellen fra fotografen som elsker henne så høyt!
Kona mi dag 365 A
Det må nok bli to bilder på denne siste dag. Det andre som en ekstra hyllest til min kjære kone som har stilt opp som modell både sent og tidlig. - Gjentagelser er morsomt! Planen med siluett når solen hadde gått ned var klar, men mange ideer kommer underveis i prosessen. Det ble tatt en del positurer, og alltid vanskelig å velge ut det beste. Men fotografen instruerer modellen ved hjelp av en mobiltelefon som ligger på høyttalerne bak statuen. Alle små triks må brukes, jeg står så langt unna at det er umulig å prate eller rope. Noen vil kanskje mene at bildet bør kroppes, men fotografen føler, det handler om følelser, at det rundt er en del av miljøet, og duger bra som en innramming rundt hovedmotivet. Grunnen til den store avstanden er at dette er på toppen av en bakke, og rett ved ville det blitt alt for mye oppover og for mye rot rundt. Planlagt i lang tid, helt til jeg fikk tak i et skikkelig teleobjektiv. Nikon D4, 1/400 sec, f 5,6, iso 3200, 800 mm 4,0
Kona mi dag 364
DA BLIR DET BOK, for dere som ikke så gårsdagens bilde. Send gjerne en Mail til Z-Forlag for å få et tilbud uten portougifter: thb@z-forlag.no Husk å merke mailen med "fotobok"
Det er en morsom utfordring å fange både det som er under og over vann i samme bilde. Dette er tatt tidlig en morgen i en elv i nærheten av Parga i Hellas. Mye turister på dagen, og vekkerklokken må på innstillingen "grytidlig". Det er tatt med en fisheye, så det er ganske lett å få stor dybdeskarphet uten og måtte bruke minste blender. Fotografen ble veldig ivrig da han så alle småsteinene med en så herlig struktur, da var det bare å tenke kontrast og komposisjon og sette i gang. Steinkanten danner en diagonal innover i bildet som ender på modellen som er plassert i hjørnet for å skape ekstra spenning i bildeflaten. 1/80 sec, f 5,6, iso 400, 16 mm fisheye. I morgen, siste dagen vil jeg skrive litt om samarbeidet med modellen dette året. Vi skal også snakke om prosjektet på NRK, Buskerudsendingen etter 16. 30 i dag 😁😊
Kona mi dag 363
NÅ BLIR DET BOK! Som jeg virkelig mener kona mi fortjener! Jeg er så heldig at Z-forlag tror på en slik bok. Det blir i overkant veldig spennende, og jeg gleder meg utrolig mye til høsten, da det er bestemt at utgivelsen skal være. Det blir en lansering som dere alle er velkomne til å være med på, og det blir nok et lite foredrag med noen av de bildene dere ikke har sett, og veien frem til det ferdige bildet. Da er det hyggelig om dere som ønsker en bok, kan be om en mail fra forlaget allerede nå, til en redusert pris, til og med fraktfritt. Da vil det komme en beskjed om når og hvordan.
Veldig enkelt: en Mail til Thb@z-forlag.no. Skriv bare at dere ønsker tilbud om forhåndssalg og merk mailen FOTOBOK
Dagens bilde er selvfølgelig manipulert, satt sammen av 14 forskjellige bilder. Kanskje som en ekstra hyllest til kona mi, som jeg tydeligvis ikke får nok av, mot slutten av prosjektet vårt. Det er viktig å ha kamera på stativ, og like viktig å være rask, så ikke lyset forandrer seg. Her har fotografen best kontroll ved å jobbe med kamera på manuelt. Steinene på den gamle muren er brukt både som en forgrunn, innføring innover i bildet og en innramming til alle de viltre konene. 1/50 sec, f 11, iso 400, 20 mm
Kona mi dag 362
Når kona til fotografen har kjøpt ny kjole og de skal ut å spise på kvelden, ja da er ikke den ivrige mannen sen om å ta noen bilder rett etter solnedgang. Nesten uten unntak er det smart å ha en eller annen form for forgrunn når vi tar utsiktsbilder. Det gir en dybde og en spenning som hever bildet opp flere hakk, faktisk til noe som kan vises frem til andre. I en serie med bilder fra en reise er det viktig og ikke glemme og faktisk vise hvordan det så ut der. Undertegnede har måttet skjerpe seg opp gjennom årene, da han var så hektisk opptatt av de nære tingene som detaljer, portretter og menneskene tett på miljøet. Det er også best å ta kveldsbildene, med opplyste bygninger, før det blir så mørkt at kontrasten blir for stor og sensoren i kameraet ikke følger med i svingene. Senere på kvelden må lyset enten måles på bygningen, og alt annet blir for mørkt, eller på omgivelsene, og bygningene "brenner" helt ut. Pest eller kolera! Alle de hyggelige postkortbildene i en eller annen havnepromenade er tatt rett før himmelen blir svart, da det menneskeskapte lyset ikke er særlig lysere enn det naturlige. 1/125 sec, f5, iso 1600, 24 mm