Redaktøren i det svenske bladet FOTO kalte meg en gang for fönsterfotografen fra Norge. Jeg har alltid vært betatt av innramminger i alle former og fasonger. Det er ofte vanskelig å bestemme seg for om bildet bør konverteres til svart hvitt, men her vant alle de grønne nyansene. For en sær fotograf skapes det en dybde i bildet med søylen i midten, nær kamera. Blikket har et sted å starte, så kan øynene og forhåpentligvis fantasien gå videre innover i bildet mot de tingene som skjer der. Det gjelder å skape litt ekstra spenning med bevegelsesuskarphet, for anledningen nesten et sekunds lukkertid. 0,8 sec, f 7,6, iso 200, 14mm
Kona mi dag 360
I dag er jeg ekstra stolt av kona mi; kona mi er faktisk selv ute med et prosjekt: KAFFEKJERRINGA.COM. Her skal hun blogge om den sunne maten hun lager, interiør, hus og hage. Hun har gått en god skole, så det blir fine bilder fra Drammensmarka til Hellas. Hun er nok litt nervøs nå, men gleder seg stort til å dele sine ideer. Pust og pes, fotografen må nok innimellom bytte ut kamera med hammer og sag for hennes påfunn. Men det skulle bare mangle, som dere alle vet, hun har virkelig gitt alt opp gjennom årene.
- Dagens bilde ble tatt nylig, mens hun satt med kaffekoppen og skrev på bloggen. Akkurat i det solen går ned, med et varmt og behagelig lys. En nøytral bakgrunn, bare den grønne skogen, gjør bildet helt enkelt uten noen forstyrrende elementer. Det er smart å trykke på utløseren akkurat i det modellen ser i kamera. De fleste "stivner til" ganske raskt og blir det som kalles ikke fotogen.
Kona mi dag 359
Det gjelder å ha kamera klart til enhver tid! Desverre kan ikke jeg skryte på meg det, men prøver til tider så godt jeg kan. Fototurene vår har generert mange hyggelige stunder og møter med andre mennesker rundt omkring i verden. Det er meget kontaktskapende, og dagens moral må være å ikke tenke norsk. Stort sett syntes folk det er spennende og morsomt å bli fotografert av en rar fotograf fra et annet land. Man kommer fryktelig langt med et smil! Mannen på bildet, fra Kefalonia i Hellas, kastet seg over kona da han så at jeg hadde fotoutstyr. Det gjelder å tenke litt raskt, ha det i blodet, være meget oppmerksom på bakgrunnen, så ikke vinduskarmen "skjærer" inn i hodet på mannen. Det var bare et lite skritt til høyre, så var han fri fra både det og kameraten på benken. Han som sitter der er også med på å bygge opp en historie, en dybde og en komposisjon. Kona til fotografen er ikke veldig høy, det er nok heller på grunn av litt høye hæler og mannen som ikke er så høy, at hun rager litt i været.
Kona mi dag 358
Det er egentlig ikke så ofte jeg tar høykantbilder, men noen ganger er det virkelig på sin plass. Det er ikke alltid så lett å vite akkurat hvordan man skal kroppe et bilde, så det er viktig å ta hensyn til magefølelsen. Her kunne jeg nok tatt med kun modellen og vannets struktur over, men syntes at det ble mere rom og dybdevirkning (bokstavelig talt) ved å ta med bunnen og skyggen. Fotografen er også fornøyd med at kjolens farger matcher vannets farger og stoffelighet. Det blir ekstra fokusert på form når det ikke er med noe ansikt, og både hår, klør og kropp "flyter" i ett med vannet.
Kona mi dag 357
Stativ er stikkordet! Veldig mange av mine bilder hadde jeg aldri kunne ta uten det, særlig når jeg spiller på lange lukkertider og bevegelsesuskarphet. Det gir ofte noen særegne, fine former når fotografen gambler med lang eksponeringstid. For meg er det sjeldent at et bilde blir bra når alt er uskarpt, derfor er mye gjort med stativ, da det som ikke er i bevegelse forholder seg skarpt. Lydig hund og kone, en strand i Lofoten og et behagelig lys, det er alt som skal til.
Kona mi dag 356
I mine øyne er dette et helt annet bilde enn tidligere vist fra samme setting. Det betyr at det er viktig å ta flere bilder når du først er i gang. Det er morsomt å forandre litt, flytte seg, instruere modellene og jobbe iherdig for å få et bra resultat. Og da er man stadig så heldig at det faktisk blir flere bilder man kan være bekjent av. Ikke stresse seg opp, ta det med ro, og modellene er mere tålmodig enn fotografen ofte tror. Når betrakteren har sett en stund på bildet, og plutselig ser en hund der langt inne, da er fotografen i en salig lykkerus. Det lille ekstra er aldri å forakte. Fotografen er også så heldig å ha en disponibel modell som er som et svart skjørt, hun kan brukes til alt.
Kona mi dag 355
Det er ikke så nøye for fotografen om det er naturlig eller ikke å svømme under vann med kjole på. Det er det visuelle som er viktig, både opplevelsen i opptaksøyeblikket og det ferdige bildet som kan betraktes. Det er alltid spennende å strebe etter nye former, og det er utallige muligheter med forskjellig type klær, både over og under vann. Når det blir så mye utbrent motlys som her, noe fotografen vanligvis ikke er særlig glad i, "slipper man unna" ved å konvertere til svart hvitt. En manipulering som er like gammel som kameraet selv, og derfor helt "lovlig". Vi tenker aldri på at det egentlig er meget unaturlig, men lever faktisk i en verden full av fantastiske farger. Kanskje det er derfor det er så befriende deilig noen ganger å få det så enkelt, og bildet spiller på helt andre strenger enn fargene.
Kona mi dag 354
Der er en vrien balansegang mellom et hederlig aktbilde og et bilde som tipper over til å bli bare spekulativt. Her føler fotografen at han er innenfor, selv om kanskje enkelte vil mene noe helt annet. Det er mye form, struktur og spennende farger som en ramme rundt det som skjer. Et bilde må ikke alltid ha en dypere mening, det holder med en god følelse når man betrakter det. Her er det bevisst valgt en lang lukkertid for å få bevegelsesuskarphet, ellers ville det blitt for statisk. Det er også tatt med fisheye, da det er meget trangt og dårlig med plass til fotografen. Da er det også viktig å plassere menneskene i midten ellers ville de blitt helt "forvridde" i formen.
Kona mi dag 353
Sola har kommet litt lenger opp, lyset forandrer seg ganske mye, og det er bare å fortsette fotograferingen med forskjellige utsnitt og positurer. Fotograf og modell kommer ofte frem til ideer i fellesskap, med klær, ikke klær og rekvisitter. Nå har fotografen et standpunkt lengre unna med lengre brennvidde. Da blir ikke linjene så styrtende, modellen blir en større del av bildet, og det er ikke så mye med av miljøet. Et helt annet bilde, og fotografen er fornøyd med at det er godt lys, som en innramming, akkurat rundt modellen. Det er mange bygninger og hoteller rundt, så det må også jobbes litt fort før menneskene i området våkner til liv. Midtstillingen gir forhåpentligvis litt ekstra ro i bildet.
Kona mi dag 352
Jeg klarer ikke å kjøre og gå forbi et slikt spesielt sted gang på gang uten å gjøre noe med det. Jeg følte rett og slett at det manglet et menneske. Det er deler fra en tidligere sivilisasjon, og der var det helt klart mennesker. Fotografen tenker i sitt enkle sinn at det må en kontrast inn i bildet, og modellen har et klede over skulderen for å bryte litt med den helt rene formen. Det blir selvfølgelig mange positurer når vi først er i gang, og det er alltid vanskelig å velge ut i ettertid. I morgen blir det en annen utgave og et annet utsnitt. Modellen slipper seg helt løs og tenker nok litt på gamle greske statuer hun har sett på sin vei. Det skal være gøy med foto. Nikon D4, 1/160 sec, f8, iso 800, 24 mm (14-24 mm)
Kona mi dag 351
Fotografen har alltid vært svak for innramminger. Det gir en meget god innføring og et klart fokus på det essensielle i bildet. Det morsomme her var nok at det ble fryktelig mye styr og misforståelser om når fotografen var klar til å ta bildet, det er på så lang avstand at det er umulig å snakke sammen, og nesten ikke mulig å se armer og ben klart. modellen trodde fotografen hoppet og spratt rundt for å finne det beste standpunktet og fotografen skjønte ikke hvorfor ikke modellen skjønte at alt var klart. Slik går det når man glemmer mobiltelefonen en tidlig morgen. Fotografen fallt igjen for de få fargene, men de mange nyansene i landskapet, og det fantastiske hullet måtte jo brukes til noe. Nikon D4, f8, iso 1600, Nikon 800 mm f 5,6
Kona mi dag 350
Noen ganger er himmelen en åpenbaring som må brukes til noe! Det er viktig med det lille ekstra, himmelen er ikke nok i seg selv. Fotografen tenker, prøver å tenke, på flere ting samtidig. En spennende komposisjon ved at modellen er plassert nede i venstre hjørne, venstre armen er fri og det løpes fort nok til at spruten fra forrige skritt fortsatt er der. Når det legges vekt på form er det ikke så viktig at lyset kommer rett på personen som løper, hun blir et element i helheten med strand, vann og himmel. Nikon D2X (derfor lav iso) 1/640 sec, f9, iso 100, 12 mm (12-24 mm, kamera med mindre brikke)
Kona mi dag 349
Det er en god grunn til at det er samme nr på bildet i dag. En meget observant betrakter så i går at jeg hadde brukt det samme tidligere, og ville helst ikke bli "lurt" for et bilde. Da bøyer fotografen seg i støvet som en skitten rotte og legger ut et nytt bilde. men er selvfølgelig glad for all positiv tilbakemelding på bildet. Dagens bilde er tatt med lang telelinse for å dra elementene sammen og lage et annerledes perspektiv som jeg liker meget godt. Jeg har sett på mulighetene her i et par år, og plutselig klaffet alt denne uken. Noen fra Drammen som ser hvor bildet er tatt? Ved å ha bakgrunnen i lav morgensolen, og modellen i skyggen, blir det en siluett som fotografen drømte om. Måtte bruke kort lukkertid da modellen faktisk er på vei fra kamera og i bevegelse. Nikon D4, 1/800 sec, f8, iso 2000, nikon 800 mm f 5,6
Kona mi dag 349
Siluett er morsomt! Det jeg bruker YR mest til er nok til å se når solen står opp. Jeg er vel i overkant glad i blanding av former, og da er det ganske takknemlig med siluetter. Det gjelder å bruke bildeflaten, og fotografen har en tanke om å bruke den gamle bryggen som en innramming rundt det essensielle i bildet. Den samme fotografen har ingen skrupler med å dra flere familiemedlemmer ut før hanen galer, det gjelder nok mest å selv være på tilbudssiden i andre tilfeller. Det er smart å rydde skikkelig opp i søkeren, rett og slett tenke en ekstra gang før fingeren nærmer seg utløseren.
Kona mi dag 348
Både fotograf og modell er omtrent på samme steder som gårsdagens bilde. Så stor forskjell blir det med lengre brennvidde og større blender, det blir rett og slett et helt annet bilde som spiller på litt andre strenger. Her satses det også på gjentagelse av form, ikke bare farger. Det er alltid spennende hvilke bilde betrakteren liker best. De gule blomstene kan være med på å bygge opp komposisjonen, eller i hverste fall forstyrre i bildet. I alle fall er det spennende å bruke hele blenderskalaen for alt hva den er verdt, og ikke alltid ta de "trygge" utveiene midt på treet. Nikon D4, 1/100 sec, f 4, iso 100, 165 mm (70-200 mm f2,8)
Kona mi dag 347
Valmueengene på Karpatos er fantastiske i april, og det må det bli bilder av. Det var et utrolig regnvær da vi kom frem etter en gåtur, og vi ble som den mest selvfølgelige ting, bedt inn til et par i et lite hus rett ved. Fotograferingen er meget kontaktskapende og vi opplever alltid noe morsomt eller spennende på våre mange turer. Manglende engelskkunnskaper , særlig hos eldre mennesker, er ingen hindring. Armer og bein og en kopp te, så går " praten". De kommer med papir og blyant, viktig med det visuelle, og alt blir lettere. - dette bildet er tatt med vidvinkel, i morgen kommer det et bilde fra akkurat samme sted med lengre telelinse. Jeg prøver ofte flere brennvidder når det er tid og mulighet. Her har fotografen prøvd å ha to tanker i hodet samtidig, liten blender både for dybdeskarphetens skyld og for å få lang lukkertid med bevegelsesuskarphet i kjolen.
Kona mi dag 346
Dagens bilde har eksistert inne i fotografens hode i månedsvis. Det måtte bare skaffes til veie en lengre telelinse, ellers blir landsbyen bak mindre og dekker ikke hele bildeflaten på samme måte. Her skapes ro og harmoni ved at modellen og spiret er midtplasert, og landsbyen langt der bak roer det hele enda mere ned ved å være så diffus. Det er stort sett fargene på spiret og modellens hud som gjentar seg, så det ville blitt helt feil med noe annet enn en fargeløs kjole. For de som lurer på hvorfor det brukes så høy iso, det er ikke på grunn av håndholdt kamera, men rett og slett fordi det blåser så mye. Det er umulig, selv med stativ, at en så stor linse ikke har små rystelser. Så for sikkerhets skyld må jeg ha en kort lukkertid. Nikon D4, 1/1250 sec, f 5,6, iso 1600, 800 mm (Nikon 800 mm fast tele)
Kona mi dag 345
Mennesket som en integrert del av naturen kan være stas. Etter å ha skrevet mye om det fantastiske lyset morgen og kveld, er dagens bilde et eksempel på at det kan fotograferes midt på dagen i solsteiken også. Når motivet er der, må det rett og slett gjøres det beste ut av situasjonen. Det blir i utgangspunktet veldig blasse farger, men det hjelper å justere opp kontrastene i ettertid. Fotografen endte opp med et kvadratisk bilde denne gangen, rett og slett fordi bildet kom best ut av det rent komposisjonsmessig. Nå skjer det noe i nedre venstre hjørne og balansen blir behagelig med modellen i øverste høyre hjørne. Det brukes også minste blender for å få dybdeskarphet nok til at både blomstene og kroppen blir skarpe. 1/160 sec, f 22, iso 400, 18 mm (14-24 mm)
Kona mi dag 344
Noen ganger er det smart å tenke utsnitt i etterkant, så det ikke stopper fantasien og mulighetene. Det ville blitt for mye sand og for mye himmel i kameraets format. Noen ganger kan det bli i overkant oppstilt og arrangert, men det viktigste er å ha det gøy og la modellen utfolde seg. Morgenlyset behøver jeg ikke skrive så mye mere om, annet enn at det også er en opplevelse utenom fotograferingen. Det skjer ofte at en trøtt modell er glad for at hun ble slept ut av senga i grålysningen, da vi faktisk opplever mye fint på morgenen. Både med fargene, lyset og mennesker vi møter på vår vei. Her er modellen i fri utfoldelse på Ko Chang i Thailand.
Kona mi dag 343
Tåke er spennende! Det visker ut bakgrunnen, det forenkler inntrykket og gjør det morsomt å bygge opp en komposisjon uten for mange elementer. Fotografen er fornøyd med de få fargene som går igjen og modellen som er på vei inn i bildet. Det trengs egentlig bare en ide, et vakkert sted med tåke og en modell som tåler litt kulde på morgenkvisten.