Fotografen prøver så godt han kan å gjøre ting litt annerledes og uforutsigbart. En storslagen natur i nord, og det kan ta litt tid før betrakteren forhåpentligvis ser kvinnen som nyter fossene i sitt elskede Nordnorge. Vanligvis ville jeg gått helt inn på modellen, så derfor gjorde jeg noe helt annet nå. Det gjelder virkelig å ikke gjenta seg selv for ofte, men selvfølgelig ha sin egen stil. Det er tatt med 200 mm, fra andre siden av et vann som modellen måtte gå rundt. Det er viktig med noen avtalte tegn i forkant, selv om fotografen noen ganger blir for ivrig med arm og beinspråk, og modellen ikke skjønner et døyt. Tro det eller ei, da blir modellen noen ganger irritert. Det som da redder hele showet er at hun tar styringen og poserer så godt hun kan.
Kona mi dag 341
Selv om modellen er meget tålmodig og blir jaget tidlig opp om morgenen er det hyggelig å kunne ta de mere avslappende bildene, uten for mye "styr" og forberedelser. Når det ikke skjer de helt store tingene er det greit å legge fokus på linjer og enkelhet. Det som er meget viktig i et slikt bilde er at hodet ikke blir "kuttet" av vinduslistene, altså må fotografen lirke seg frem og tilbake til det sitter som det skal. Det gir et ganske rolig og harmonisk uttrykk med en kjole som matcher omgivelsene. Kroppsposituren, blikkretningen og uttrykket bør vise at hun drømmer seg vekk, og ikke bare ser på noe som betrakteren ikke aner hva er.
Kona mi dag 340
Til og med sand som har rent kan duge som en innramming. Strå og gress er med på både å vise miljøet rundt og være med på å skape en komposisjon. Fotografen bruker en stor blender for å viske ut bakgrunn og forgrunn, det skaper dybde i bildet. Det er nok "liv" i sanden til at det ikke blir for store tomme flater i bildet, og det føles litt godt med de forskjellige fargenyansene i sanden. Det er mange flotte strender på vestkysten i Danmark som kan brukes til forskjellige spennende bilder av alle slag.
Kona mi dag 339
Jeg simpelthen elsker morgenlyset, både det som er rett før og det som kommer når solen lurer seg opp over horisonten. Her prøver fotografen etter beste evne å tenke diagonalt, bruke de rette linjene og spille på kontrastene mellom forskjellig typer form. Åsen bak blir som et hyggelig bakgrunnspapir og skaper både dybde og ro i bildet. Dette er et sted vi finner på dagen, tenker ut om solen kommer opp der den skal, og så reise tilbake tidlig på morgenen. Lanzarote er et sted som virkelig kan anbefales som et spennende sted for foto, men altså opp og ikke gråte før alle turistene. En fotograf later selvfølgelig som om han eller hun ikke er en vanlig turist. Det hjelper godt med noen slike tanker inne i et enkelt fotografhode, da tenker man helt annerledes og ideene kommer lettere.
Kona mi dag 338
Noen ganger har ikke modellen det minste anelse om at hun blir tatt bilde av. Fotografen fallt for posituren, og kunne selvfølgelig ikke dy seg. Vi var med noen beduiner inn i Sinaiørkenen noen dager, og det var en fantastisk opplevelse. Meget sjeldent å se en slik stjernehimmel, i bare soveposen under himmelens tak, når alt annet er helt i mørke. Modellen syntes soveposene vi fikk låne var meget skitne, fotografen kunne ikke gitt mere blaffen. Det viktigste er opplevelsen og fotograferingen. I et slikt "reportasjebilde" er det ikke så nøye om det blir kuttet litt på venstresiden og lyset ikke akkurat er opptimalt. Etter noen dager på kameler var vi temmelig såre en viss plass.
Kona mi dag 337
Det er ikke bare enten eller, det er lov å leke seg litt, forandre og fjerne litt farger alt etter hva hjertet begjærer. På slike typer bilder er det greit med kunstnerisk frihet! Når fotografen ser en slik gammel båt på sin rusletur i fjæra på Vega i Nordland, må det fotograferes etter alle kunstens regler. Det brukes en forholdsvis stor blender for å ikke få for stor dybdeskarphet bakover i bildet, da kommer det viktigste bedre frem. Kona, altså modellen, syntes det var litt i overkant mye rumpe. Men en del av en fotografs hverdag er overtalelsens kunst, og til slutt slutt vant det kunstneriske over skepsisen. For han handler det om form, form og form.
Kona mi dag 336
Jeg har skrevet mye om det å bruke lyset på morgenen og om kvelden, men vi tar selvfølgelig bilder midt på dagen også. Da gjelder det bare å spille på helt andre strenger, tenke komposisjon og farger, så er vi i gang! Tommelfingerregelen sier at modellen skal være på vei inn i bildet, men her kan det forsvares med at hun er ivrig på vei vekk fra teltet, som igjen er med på å lage en balansert komposisjon. Fotografen føler at det blir en bedre historie med kun to sterke farger, og er da litt fornøyd med seg selv.
Kona mi dag 335
Når jeg først er i gang, tar jeg forskjellige utsnitt om miljøet ligger til rette for det. I dette tilfellet er det både mye form, struktur og farger som er interessante og kun området rundt modellen. (Et tidligere bilde) Fotografen bruker elementene så godt han kan til å ramme inn det essensielle i bildet, og blikket blir forhåpentligvis styrt dit ganske raskt. Det blir også forskjellige former som kan gjøre bildet spennende, og betrakteren kan kanskje få lyst til å se en ekstra gang.
Kona mi dag 334
Litt motlys gir god struktur og form i vannet. Da fargene blir litt "blasse" er det godt å kunne konvertere til svart hvitt og kjøre opp kontrastene en del. Her tenkes det diagonalt, og det er viktig med god plass foran modellen. Heldigvis skjer det ting forskjellige steder i bildet, og da kan det tillates såpass mye rom rundt det svømmende vesenet. ( kjedelig og alltid skrive modellen ) Tror modellen tilgir meg. Fotografen har, for anledningen, bundet seg fast i den eneste stenen i mils omkrets. Utfordringen, uten bly og dykkerutstyr er at man flyter opp. Noen ganger er det helt nødvendig å tømme lungene for å holde seg nede, men da er det ganske begrenset hvor lenge det er mulig å være under.
Kona mi dag 333
Nå fikk endelig fotografen kontakt med omverdenen, på båt med alt for store bølger og hundrevis av Albanske trailersjåfører, på vei over til Hellas. Det kribler egentlig i utløserfingeren. - Når vi først er inne på kontraster, litt maling på tennene etc så er modellen klar for bilde til røykekampanje. Det satt veeeldig langt inne å få bruke bildet, det måtte faktisk modnes i flere måneder. Med Photoshop er det satt sammen to bilder, og det er 19 år mellom de. Så det store spørsmålet er: hvilket ble tatt først? Selv om det før i tiden het at et bilde ikke kan lyve, nevner modellen at hun ikke røyker. Det er nok snarere økologisk mat og andre spennende ting som opptar henne, og straks er det en side/ blogg med hyggelige ting på gang.
Kona mi dag 333
Nå fikk endelig fotografen kontakt med omverdenen, på båt med alt for store bølger og hundrevis av Albanske trailersjåfører, på vei over til Hellas. Det kribler egentlig i utløserfingeren. - Når vi først er inne på kontraster, litt maling på tennene etc så er modellen klar for bilde til røykekampanje. Det satt veeeldig langt inne å få bruke bildet, det måtte faktisk modnes i flere måneder. Med Photoshop er det satt sammen to bilder, og det er 19 år mellom de. Så det store spørsmålet er: hvilket ble tatt først? Selv om det før i tiden het at et bilde ikke kan lyve, nevner modellen at hun ikke røyker. Det er nok snarere økologisk mat og andre spennende ting som opptar henne, og straks er det en side/ blogg med hyggelige ting på gang.
Kona mi dag 332
Jeg er vel i overkant glad i kontraster på alle måter. I går kjørte jeg 70 mil på motorsykkel, i skikkelig snøvær over Brennerpasset, i dag blir det like mange mil med sol og mange varmegrader ned resten av Italia for å ta ferge over til Hellas. Kanskje det ofte overføres til mine bilder, kontraster er stas i søkeren også. Når alt i bildet er skjevt, er det nok greit å velge vannspeilet rett, så får resten bli som det blir. Redaktøren i svenske FOTO kalte meg en gang fønsterfotografen fra Norge, kanskje ikke uten grunn, jeg liker innramminger i alle slags former og fasonger. det hjelper med litt lang lukkertid på et slikt bilde, da blir det mindre statisk.
Kona mi dag 331
Posituren til modellen bestemmer mye i bildet. Det meste her viser ro og harmoni, både kroppsholdning til hun som drømmer seg bort, og midtplaseringen av Lovund der ute i havgapet. Det er fint å ha en plan på forhånd, da lyset her ikke varer så lenge. Men det tar ikke lange tiden å bytte objektiv et par ganger, og at modellen skifter positur underveis. Det er viktig med kommunikasjon, det er umulig å vite hva fotografen tenker, og hvilken komposisjon som er valgt.
Kona mi dag 330
Det som gjør fotograferingen spennende, er at det er umulig å vite akkurat hva som skjer. At katten peker tunge, og modellen gjør akkurat det samme, kanskje i ren refleks, er ikke fotografens fortjeneste. Hans fortjeneste er nok bare at han ser katten, en potensiell god komposisjon og en mulig kommunikasjon mellom modellene. Ved å kutte bildet rett over bikinioverdelen hindres enda et element og en farge til. Det ville bare blitt forstyrrende, det gjelder å forenkle så godt som mulig. Det syntes ikke på bildet at de fleste katter stikker av lenge før en stakkars fotograf får bildet slik han ønsker. Han har faktisk litt trening, da det ble fotografert blant annet katter, i en årrekke, til postkort i Hellas.
Kona mi dag 329
Det er ikke alltid slik at modellen vet hva fotografen tar med på bildet. Den greske mannen er helt oppslukt i musikken fra den lille transistorradioen sin. Det skaper dybde i bildet, og litt ekstra liv, at det er et miljø i et egentlig litt ordinært "på tur" bilde. At begge har kledd seg i hvitt for anledningen, og at det ikke er så mange andre farger i bildet, gleder fotografen umåtelig mye. Det passer med et bilde fra Karpathos i dag, da jeg om en time starter for å kjøre motorsykkel ned dit. Et lite skår i gleden er at det snør ganske mye. En stor positiv ting er at jeg har med en 800 mm f5,6 i tilhengeren. Velvillig lånt ut fra Nikon Norge.
Kona mi dag 328
Kona mi har fått sin egen topp, det fortjener hun. Vi reiste til Filippinene primært fordi fotografen fikk en ide da han så et bilde av denne øya. Det er et utsnitt av et større bilde som ligger som hovedbilde på denne siden. En kamerat hjalp meg med å kommunisere med de 19 modellene med et karaokeanlegg på stranden med et mylder av mennesker. Han måtte oppholde tre politimenn, som ville se en tillatelse for fotograferingen, helt til jeg ble ferdig. Det tok 8 dager med forberedelser og planlegging for å kunne ta bildet med 19 kvinner, men båten kom tilfeldigvis når den skulle, som en ekstra bonus til en ivrig fotograf. Nikon D3, 1/80 sec, f 8.0, iso 250, 105 mm
Kona mi dag 327
Det blir mange oppdrag og arrangerte bilder opp gjennom årene. All må bidra; kone, bror, annen brors bil og mors sykkel. Litt bevegelsesuskarphet for å gjøre bildet mindre statisk, og tenke farger som går ton i ton mot kontrastfargen. Da tvinges blikket mot det essensielle i bildet. Det gjelder å ha modeller som glir inn i en rolle, og de finnes ofte i familien eller vennegjengen. For å få de nærmeste til å stille opp flere ganger er det viktig å ikke vise de bilder hvor de tar seg dårlig ut. Foto må være lystbetont, særlig med barn er det smart å gjøre fotograferingen til noe ekstra morsomt. NB modellen røyker ikke!
Kona mi dag 326
Det hadde vært helt umulig å vite størrelsesforholdet her uten modellen. Jeg finner stedet på dagen, et område på Lanzarote, fullt av turister og solen midt på himmelen. Det gjelder å trene seg opp til å se for seg hvordan et spennende sted kan åpenbare seg på en annen tid på døgnet. Opp før solen, og oppleve alt på en annen måte, det er stas for både modell og fotograf. Komposisjonen her er ren magefølelse, det lille mennesket på vei ned, vekk fra de store steinmassivene truende høyt der oppe. For en ivrig fotograf er det harmoni i fargene og kontraster mellom de forskjellige elementene.
Kona mi dag 325
Selv om det er greit å beherske teknikken, er det nok aller viktigst å slippe løs fantasien. Når fotografen finner en liten hule oppe i fjellet på Karpathos, full av gamle skjelletter, begynner det å småkoke oppe i et forvirret hode. Beinrestene ligger nærmest huleåpningen, så det er naturlig at de får mest lys, og det skapes en dybde innover. I dette tilfellet er det greit med maksimal dybdeskarphet, så det brukes minste blender og hyperfokalavstand for alt hva det er verdt. Da oppnås også lang lukkertid for å få bevegelsesuskarphet i hånden som klør, og plutselig er oppstigningen med tung sekk og stativ helt glemt. 1/4 sec, f 22, iso 800, 24 mm
Kona mi dag 324
Det gjelder å få plass til hund, fotoutstyr og klær til modellen. Den største utfordringen var å få sydd ører i hjelmen av elgeskinn. Kanskje noen husker reportasjen i Norge rundt. I påsken skal jeg kjøre samme sykkelen til Hellas, regner med en del motiver på veien, særlig med en Nikon 800 mm f 5,6 i hengeren. Motorsykkelturer og foto er en genial kombinasjon, og mange av bildene dere har sett er fra slike turer. Dagens bilde går nok ikke inn i historien som uforglemmelig, men det er viktig å ta de hyggelige minnebildene og gjøre det beste ut av det. Det er blandt annet utilgivelig når fotografen ikke er høy og mørk nok til å ikke kutte hodet med horisonten. På et "her var jeg bilde" er det lettere å leve med en slik midtdeling i bildet, det viser tross alt at vi hadde et fantastisk fint vær på turen. Det er heldigvis lett å kroppe bildet, men det vill også blitt litt "lite" på siden her.