Kona mi dag 323

Det er viktig at modellen har det litt godt også! -Det er nok ikke særlig stas å se dette bildet på en telefon, men det får stå sin prøve. For oppbyggingen av bildet er det bra for en sær fotograf at det også stikker opp noen steiner i vannet. Fint med noen elementer som bryter litt på veien mot landmassivet som balanserer det hele på høyresiden. Det gjorde ikke noe om det sto en blå solsenger på den ensomme stranden, helt fri for turister, vintertid, utenfor sesongen. Det er egentlig både linjer, paralleller og en C i bildet, og fotografen blir litt fornøyd med seg selv, modellen og livet. Det hele endte med en dukkert. Nei, ikke for modellen! Hun må ikke alltid fryse. 1/2000 sec, f 7,1, iso 400, 14 mm

Kona mi dag 322

Når fotografen kommer over et slikt fantastisk sted på Jæren, så må det brukes til noe. Med såpass store kontraster mellom lys og skygge slipper man bedre unna ved å konvertere til svart hvitt.  Det er ofte en utfordring å komponere et bilde når det ikke er så mange konkrete elementer å jobbe med, så da tar magefølelsen over. Med det essensielle plassert så langt til høyre, er det stien bakover og det mørke feltet til venstre som redder showet. Noen vil tenke logisk å spørre seg om hvorfor står det et nakent menneske der, det er ikke naturlig i det hele tatt. Da må man ta reportasjebilder, ikke bare tenke form, farger, lys og mere abstrakt. Begge deler er selvfølgelig veldig spennende. 

Kona mi dag 321

Mange ergrer seg over all snøen som ligger igjen etter skisprinten i Drammen. Da gjelder det å gjøre det beste ut av det for å komme frem, les: fotografere det. En meget tapper modell med influensa, stiller opp klokken 06.50 på toppen av snøhaugen på Drammen torg. Fotografen ligger på magen for å få det rette perspektivet, og blir selvfølgelig veldig våt. Slik snø er faktisk temmelig fuktig.  Vi fant fort ut at støvler med høye hæler ikke er beregnet til truger, men med et åpent sinn går alt bra. Begge modellene forlanger god betaling! Når fotografen først er i gang blir det flere bilder, et med 400 mm, og som på dette bildet, med vidvinkel. 1/400 sec, f 6,3, iso 800, 24 mm

Kona mi dag 320

1. Det er alltid morsomt å fylle opp bildeflaten med elementer. Her er det om å gjøre og både få en stor dybdeskarphet og en lang nok lukkertid til at en av kattene blir litt bevegelsesuskarp. Fotografen slår to fluer i en smekk ved å velge en liten blender og forholdsvis lav ISO. Kjolen er valgt for anledningen, det må ikke alltid være mye farger og kontraster. Noen ganger er det greit å strebe etter litt ro og harmoni, særlig når det er mye mose og avflekket maling som også forstyrrer. Om det ikke hadde vært for kattene, ville modellens plassering vært for kjedelig i komposisjonen. 1/60 sec, f 18, iso 400, 50 mm

Kona mi dag 319

En munn mot en glassplate fra 1700 tallet, da er fotografen i gang. Noen ganger er det morsomt å lage illusjoner, putte inn noen rekvisitter og ha det gøy. Støvet er beholdt og med en stor blender vil bare kropp og ansikt tre skarpt frem. Bildet er tatt i studio og er et scannet dias fra tiden hvor all "manipulering" måtte gjøres i opptaksøyeblikket. Det var nok veldig lærerikt, og den gode følelsen har fotografen tatt med seg inn i vår digitale tid hvor de fleste tenker at om noe ekstra skal gjøres, må det bli i ettertid på en datamaskin.

Kona mi dag 318

Et bilde må ikke på dø og liv være så realistisk! Det holder lenge med litt form, farger og lys. La fantasien utfolde seg, ikke ha noen stengsler og regler inne i hodet, da blir det gøy. En fargeklatt i hvert hjørne, da koser fotografen seg og bildet blir omtrent slik det var inne i det samme hodet i forkant. Det er helt umulig å finne et slikt hull inne i fjellet uten å dra tilbake og jobbe med ideen. Fotografen har kloret seg langt opp i en skråning på andre siden av en liten dal for å få det rette perspektivet, rett på med en leng telelinse. Modellen har ganske frie tøyler, og om dette hadde vært et prosjekt med serier, hadde dere fått se et bilde hvor den samme modellen klatrer opp til hullet med kjole og pene sko. 1/125 sec, f 5,6, iso 400, 400 mm

Kona mi dag 317

Ikke alltid like stas å bære på 12-14 kg i timesvis, men virkelig verdt bryet når noe spennende dukker opp. Til og med gratis trim, og det gjelder å tenke positivt! Det lille blikkfanget i hjørnet skaper spenning og dynamikk i bildet, så slipper øyet og lete forgjeves rundt omkring. Noe som i utgangspunktet er ganske uinteressant for de fleste kan duge veldig bra som en ramme i en historie. Kontrasten er drivkraften i et fotografhode, så kan fantasien lede videre for en potensiell betrakter. Fotografen har også veldig mange andre tanker i hodet når det gjelder slike steder på hans vei; all jobben bak et slikt bygg og gjerdene rundt, hvorfor det ble plassert akkurat der, det harde livet for å overleve og den merkelige tanken om hva byggverket deres til slutt blir brukt til. Foto er morsomt! 1/100 sec, f 11, iso 400, 20 mm

Kona mi dag 316

I dag blir det en liten hverdagssituasjon fra Havanna på Cuba. Det er viktig å ha kamera klart når det skjer noe. Fordelen med å fotografere mye, også mere arrangerte bilder, er at man jobber fortere og tryggere når det først skjer noe uforutsett. Det gjelder altså å ha det i fingrene og komponere bildet inne i hodet ganske raskt. Det er god trening å komponere bildet slik det skal være, ikke alltid tenke at det er bare å kroppe det i etterkant. Da mister man både piksler og evnen til å jobbe litt fort og trygt. Jeg har vært på Cuba mange ganger og det kan anbefales på det varmeste før det er "for sent".

Kona mi dag 315

Innramming er stas! Gjentagelser av kurver er heller ikke å forakte for en ivrig fotograf som tilfeldigvis finner en gammel portal i tett tåke. Modellen får egentlig kun beskjed om å utstråle glede over livets trivialiteter, og så er det hele i gang. Det må ikke vær så mye dypere mening i et bilde, det viktigste er å ha det gøy og leke med elementene. Om det ikke hadde vært duskregn og tåke, ville vi reist tilbake igjen, det var alt for mye "rot" i bakgrunnen til at det ville blitt bra nok uten. Det er helt greit om det blir styrtende linjer, ingen ting er ulovlig. Perspektivet avhenger ikke av brennvidden/optikken, men av avstanden til motivet. Dette blir verst på portretter, da er nok hovedregelen at vi holder oss 1,5 til 2 meter fra ansiktet. 1/125 sec, f 5, iso 800, 24 mm

Kona mi dag 314

En ivrig fotograf prøver alltid å ha øynene med seg. En stopp i en by i Tyskland, på motorsykkeltur gjennom Europa, og der dukker en fotogen vegg plutselig opp. Eller rettere sagt, kona står plutselig foran veggen, vi venter på noen venner. Det velges lang nok lukkertid til at de haltende menneskene blir uskarpe, men kort nok til at modellen kan stå stille nok. Altså et bilde som ikke er iscenesatt eller arrangert, men blir til der og da. Her er nok reglene for en grei komposisjon fulgt, blikket inn i bildet og det essensielle er dratt ned mot hjørnet for å skape spenning.

Kona mi dag 313

Det er ikke alltid nødvendig med superdyrt lysutstyr for å ta portretter. På dagens bilde er det kun en lyskilde, et vindu til venstre for modellen, pluss en refleksskjerm på høyre siden. Det er for å kaste noe lys tilbake fra vinduet så det ikke blir for mørkt på motsatt side. Det må sies at lyse vegger og hvite fliser også gjør så godt de kan for å reflektere lyset i rommet. Det handler hele tiden om å male med lys. Det handler også om å kommunisere med modellen, det er viktig å vite hva fotografen er ute etter. I dagens digitale verden er det bare å skyte løs, det er noen ganger, for en kresen fotograf, små marginer for hva som blir et bra bilde. I dette tilfellet er det greit om modellen klarer å glemme at det er en rar fotograf i rommet, kilt opp etter en vegg på et trangt bad, og konsentrere seg om "jobben". Kjolen er valgt for å matche miljøet, være tidsriktig og ikke konkurrere med det røde. 1/125 sec, f 7,1, iso 1600, 38 mm (24-70 mm)

Kona mi dag 312

Tenk positivt, bruk rotet for alt hva det er verdt! Sola har kommet opp og gjemmer seg bak en sky, og da er det helt greit med slike bilder. Det som ikke syntes er når fotografen må stable gammelt skrot og stå på toppen og vingle for å få det perspektivet han ønsker. Det straffer seg og ikke være høy og mørk! Dagens lille tips være å holde seg litt på samme sted, tenke, og prøve etter beste evne å få til flere forskjellige bilder. Her skal jeg tilbake med makroobjektivet, stupe ned i materien, og fotografere farger, linjer, rust og form. Tro det eller ei, men jeg tar faktisk mange bilder uten kona, men det må bli en helt annen serie.

Kona mi dag 311

Og slik endte det! Heldigvis falt hun på et dekk, men det var litt sjokkerende akkurat da det skjedde. Særlig fordi det er ganske bratt andre veien. Rent instinktivt tok fotografen bilder akkurat da hun landet. Det ene drar det andre med seg, og en ny ide kommer plutselig smygende når modellen ligger og spreller i det gamle lastebildekket. Det bildet kommer forøvrig i morgen, tatt andre veien når solen begynner å våkne. Det er spennende å jobbe med siluetter og forskjellig enkel form i bildet, og her blir modellen en mere integrert del av bildet. Til de som leser helt hit: modellen var ikke veldig blid for å ha blitt "lurt" opp på denne haugen med skrot. Men fotografer er veldig flinke til å trøste og roe ned. Opp gjennom årene er det av en eller merkelig grunn fotografen som har skadet seg mest under opptakene, det gjelder å finne de beste stedene å ta bildene fra. 1/250 sec, f 11, iso 400, 100 mm

Kona mi dag 310

Det blir gjerne flere settinger på  samme sted når fotografen først er i gang. Det blir da tre dager fra samme haug med gammelt skrot i veikanten. Ikke lett å gå med høye hæler og trang kjole på et gammelt lastebildekk, og det gikk virkelig dårlig, noe som gir et nytt bilde på dag to. Dag tre blir det bilde andre veien, av hvordan det egentlig ser ut når det samles gamle bildeler på et ellers nydelig sted oppe i fjellene på Karpathos. Fotografen lar seg også behage av overgangen i fargene fra gult til blått, pluss synet av de kontrastfyllte og mørke skyene i soloppgangen. 1/250 sec, f10, iso 400, 100 mm

Kona mi dag 309

Jeg jakter ofte på det duse, fine lyset. Det kan faktisk oppstå midt på lyse dagen, i dette tilfellet utpå ettermiddagen, en stund før solnedgang. Det satt nok langt inne hos modellen å gå øverst på muren, da det er ganske langt ned. Men hun begynner etter hvert å forstå "alt for et bra bilde", så det gjelder å ikke se ned der det er høyt. Fotografen kan late som om det var tilsiktet med hendene som speiler ikonet på døren, men da lyver han, så det er bare flaks som han nyter i ettertid. De små tingene! Det føltes riktig at modellen er på vei vekk fra kirken, det er alltid viktig å stole på magefølelsen under fotograferingen. Vi lærer oss reglene, så bryter vi de så godt vi kan. 1/320 sec, f 9,0, iso 800, 20 mm

Kona mi dag 308

Først tar jeg de "trygge" bildene med kortere lukkertid, så tar jeg de med lengre tid. Da blir det noen ganger veldig dårlig, men så blir det også full klaff etter fotografens ønsker, og lykkefølelsen er berusende. Slik er foto! Fotografen prøver igjen etter beste evne og tenke litt før gjerningsøyeblikket: balanse i bildet, bevegelsesretning, gjentagelse av det hvite og ikke flere elementer i bildet enn at historien blir fortalt på en enklest mulig måte. 1/15 sec, f13, iso 800, 200mm

Kona mi dag 307

Det skal ikke så mye til! En terrasse på Gran Canaria, en modell og en ekstrem vidvinkel, så er fotografen i gang. Bildet er egentlig tatt med fisheye og rettet opp i Lightroom, så det blir selvfølgelig "borte" litt av bildet. Det er morsomt med så mange rette elementer, og så skape et punkt som blikket kan hvile på. Lyspunkter i bildeflaten kan brukes som innramming til alt hva hjertet begjærer. Det er alltid smart å ta "nattbildene" akkurat i de minuttene som er rett før det er helt mørkt, da slipper man den dystre, helt svarte himmelen. Dette tenker jeg alltid på når jeg tar de hyggelige stemningsbildene i sydligere strøk. 1/4 sec, f5,6, iso 320, 10,5 mm

Kona mi dag 306

Det gjelder å ha et helt bevisst forhold til blender, lukker og isoverdien. Her har fotografen valgt stor blender både for å få kort lukkertid, for å "fryse" vannet, og for å få en minst mulig dybdeskarphet. Modellen som for anledningen er fotografens lydige slave, dykker og kommer opp noen ganger for at bildet skal bli som ønsket. Modellen var ikke fornøyd med portrettet, så det satt en stund langt inne å få bruke bildet. Men heldigvis er hun ikke veldig selvhøytidelig så det skulle ikke så mange overtalelser til. Lyskilden er dagslys gjennom en stor dør og fra et åpent tak. 1/1250 sec, f 2,8, iso 200, 44 mm (24-70 mm)

Kona mi dag 305

Det er lov å leke seg med bildene i etterkant. Forsterke de elementene som allerede er litt dramatiske, og rett og slett legge på de samme filtrene som ble brukt foran objektivet i den analoge tiden med svart hvitt film.  Det er det ferdige, visuelle inntrykket, som gjelder, og her spiller fotografen på kontraster og form. Fotografering med modell handler veldig mye om kommunikasjon, det er vanskelig for den som er foran kamera og vite hva som rører seg inne i hodet på en ivrig fotograf. I dette tilfellet er det litt vanskelig, da det brukes 400 mm, og altså litt lang avstand, og da hjelper det godt at modellen har egne ideer. Det eneste fotografen har ønsket er hvilken retning hun skal stå mot, og ellers har noen tegn som er avtalt på forhånd. Her blir fotografen noen ganger for ivrig og modellen skjønner ikke en dr...

Kona mi dag 304

Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av vann i alle variasjoner og former. Det er alltid smart å tenke på hvilket uttrykk man skal oppnå, med hensyn til lukkertider og kameravinkel. Tanken bak dagens bilde er få med horisonten for å få dybde og den gode følelsen av hvor stort havet er. Modellen i nedre hjørne skaper spenning og bena peker mot en tenkt diagonal linje, så for meg ville det blitt helt feil om hun hadde vært på andre siden. Da tenker jeg ikke på at bildet kunne vært speilvendt, for det ville nok mange foretrukket på grunn av vår måte å "starte på" når vi leser. Men det er en god følelse å ikke følge de helt vanlige normene. Det er ganske stor kraft i bølgene, så resultatet er ikke gitt på forhånd, det blir som det blir, og livet handler igjen om litt flaks.