Det finnes fine steder og motiver nesten over alt! Stoppe bilen og følge en bekk på Gran Canaria, og plutselig åpner det seg små åpenbaringer av noen kulper. Fantastiske for bading og enda bedre for foto, hva mere kan en ivrig fotograf ønske seg? Det hører med til historien at noe bet modellen i benet, og hun skrek til, men bildet var heldigvis akkurat tatt. Fotografen prøvde, men fikk ingen bitt. Den lille sandbanker duger som forgrunn, modellen til høyre for å skape spenning og skyggen til venstre, som egentlig forstyrrer, kan nå brukes som en motvekt i komposisjonen. Lav iso og liten blender, for å få dybdeskarphet, er ikke noe problem med så mye lys.
Kona mi dag 302
Noen ganger er det påkrevd med liten blender og stor dybdeskarphet. Fotografen føler at det er best med alt i bildet skarpt, særlig fordi kamera ligger på bakken med løypa tett på. Følgefokus er en fantastisk oppfinnelse, selv om det i dette tilfelle, med stor dybdeskarphet, går stort sett bra i alle fall. Tanken bak oppbyggingen i bildet er trærne som innramming, og det store treet mot flere små på andre siden, som skaper nok balanse. Bakdelen med så kort lukkertid er at bildet kan bli litt statisk, men håpet er at de sterke fargene og komposisjonen gjør det spennende nok. Det er selvfølgelig viktig å ta turbildene på lyse dagen i sterkt lys, og heller prøve å gjøre det beste ut av en ivrig skigåer. 1/640 sec, f22, iso 800, 42 mm (24-70mm)
Kona mi dag 301
Kjerringa mi fra Konevik, eller var det...? Uansett, man kjøper ikke en brun hund om matmor har hvit kjole! Eller for å bli litt seriøs, det er hyggelig at tingene harmonerer i fargene, og igjen, det er ikke nødvendig med så mange farger. Det som er viktig er at modellen er "innrammet" og ikke har et vindu eller noe annet som skjærer gjennom hodet. Ofte er det mest beleilig at modellen går inn i bildet, men her føler fotografen at det er greit at hun kommer gående fra det vakre stedet hun har besøkt. Det skaper også litt ekstra spenning at parhestene er helt nede i hjørnet, og den store bygningen skaper faktisk en helt grei motvekt. 1/800 sec, f 9, iso 200, 12 mm (tilsvarte 18 mm)
Kona mi dag 300
- Mennesket mot naturen, det myke mot det røffe. Uansett, kontraster er stas! Og hun som sitter her et lite sekund av evigheten, det rører fotografen til å prøve få til et bilde, og som kanskje flere forhåpentligvis kan like i ettertid. Det er nok fargene som også får fotografen til å ønske seg et aktbilde, med gjentagelse av disse nyansene, som harmonerer i hans hode. I det samme hodet er det et ønske om en rolig komposisjon rundt fossen som skaper spenningen i bildet, derfor er elementene plassert omtrent i midten av det hele. Med lengre lukkertid ville fossen bli mere "melkehvitt" og nedslaget ikke så kontrastfyllt og spennende, med kortere tid ville det hele kanskje blitt mere statisk. Dette er, som med alt innen foto, smak og behag, så slipp frem fantasien. Dette er mye lettere i den digitale tidsalder, hvor resultatet kan betraktes bak på kamera, så det er bare å stå på! 1/20 sec, f5,6, iso 100, 86 mm (80-200 mm)
Kona mi dag 299
Fargeharmoni! Det er hva fotografen alltid prøver å tenke på. Kjolen har Lise Fjeldstad brukt på Nationalteateret i Et Dukkehjem, og da er det ekstra stas å finne et miljø hvor den glir inn. For en sær fotograf er det også viktig at det er rom på hver side av hodet, så det blir en naturlig innramming av modellen. Alltid følge med på bakgrunnen så det ikke blir noen forstyrrende elementer som toucher inn i det essensielle i bildet. Det gjelder rett og slett å rydde opp! Den fine døren er en bra motvekt til modellen rent komposisjonsmessig. 1/800 sec, f5, iso 400, 200 mm
Kona mi dag 298
Så kom regnet, da blir det et helt annet uttrykk. Historien blir enklere, det trengs ingen flere elementer i bildet, og modellen med paraplyen bærer bildet alene. Med kvinnen så midtplasert blir komposisjonen meget rolig og harmonisk. Fotografen fallt pladask for denne paraplyen, med havets farger, i en liten butikk på Karpathos. Gleden blir ikke mindre når den kan brukes samme dag. Et hyperarrangert bilde, men fotografen er altetende og prøver å bruke miljøet, været og kona for alt hva det er verdt. Det passer bra med dette bildet, da det blir lagt ut på en flyplass, på vei til nye fotografiske eventyr på samme sted.
Kona mi dag 297
Komplementære farger er alltid spennende! Det er stas å bygge opp en komposisjon når motivet, elementene, lyset og fargene er på plass. Det gir en god vekt når modellen er på vei inn i bildet og vektskålen er i balanse med fjellformasjonen på høyre side. Dette hjelper også til med å få en dybde i bildet, og et sted som modellen er på vei mot/ser mot. 1/640 sec, f 5,6, iso 400, 14mm
Kona mi dag 296
Jeg prøver å bli flinkere til å fotografere "dagligdagse ting". Men også her er det nødvendig å tenke historie og komposisjon. Dette er på veien for å ta de bildene som legges ut i morgen og på søndag. Det hadde gått ras ca hver 500 m over en distanse på flere mil, på veien til Olympos på Karpathos, så det var litt spesielt å kjøre her. Men alt for noen bra bilder! Her er det viktig å fokusere på ansiktet, så er det ikke så viktig om det duser ut litt mot enden av veien, det gir bare en ekstra dybdefølelse. Jeg føler at det er greit å få med den svingete veien og at det er bratt videre på undersiden, det understreker terrenget og rasfaren. Modellen er ikke fullt så høy i hatten som hun gir inntrykk av, hun forlanger at fotografen skal forte seg veldig. Så det smilet varte vel akkurat så lenge som lukkertiden på 1/640 sec, og resten av innstillingene er f 7,1, iso 400, 50 mm
Kona mi dag 295
Skyer kan være meget vakre og spennende, men ofte er det ikke nok alene. Her gjelder det å bruke fantasien, jeg har brukt mye rart foran pene skyer opp gjennom årene. Husk på at det du ser med det blåtte øye ikke blir som det ferdige bildet. Vi ser veldig mange blendere, mens kameraet klarer noen få. Det betyr at i dette motivet ser fotografen modellen helt klart mot den lyse himmelen, og på det ferdige bildet blir hun en siluett. Om ikke helt så er det helt greit å forsterke kontrasten litt ekstra i etterkant. Det regnes til og med som "lovlig". 1/1600 sec, f 6,3, iso 100, 12mm (tilsv 18 mm med det kameraet)
Kona mi dag 294
Jeg leker meg stadig med lange lukkertider. Særlig når det egentlig ikke skjer noe annet spennende enn at det må gjøres noe slikt for å heve bildet opp til noe litt mere enn "normalt". Ved panorering er det veldig viktig å fortsette bevegelsen etter at bildet er tatt, la det bli en eneste flytende bevegelse. Lukkertiden er på 0,6 sekunder og det må litt flaks til for at det ikke skal gå "rett på trynet". Det er alltid veldig delte meninger om hva som er et bra panorert bilde, hvor mye som må være skarpt og uskarpt i bildet. Det er noe av det som er spennende med fotograferingen, det er så mange ulike meninger.
Kona mi dag 293
Det er spennende å skape et sort hvitt bilde uten å konvertere i etterkant. Mye farger, få farger, komplementære farger, alt er morsomt, det gjelder bare å ha en plan. Dagens bilde er tatt med telelinse, elementene blir dratt sammen, og det blir et annerledes perspektivt, helt annerledes enn man ser det der og da med det blåtte øye. Så igjen blir det snakk om å tenke og se et utsnitt fra helheten. Her er det en liten alle', midt i byen, med veldig mange hus og veier på alle kanter. Jeg velger en kort lukkertid for å være helt sikker på at modellen blir skarp når hun beveger seg og fordi jeg ikke ønsker snøen som "streker". 1/1000 sec, f4, iso 2800, 400 mm.
Kona mi dag 292
Harmoni og det lille ekstra er ting som fotografen leter etter på sin ferd rundt omkring i verden. Den herlige blåtimen må man ikke kimse av, den finnes over alt, og bør brukes for alt hva den er verdt. Det er alltid spennende hva slags utsikt som er på hotellet, og finne ut hva den kan brukes til. Havanna er nok et av de mest fargerike stedene som finnes, både med bygninger, biler, atmosfære og ikke minst menneskene. Ved å bruke lukkertid på 1/4 sekund og stativ, vil bilenes lys fremstå som streker og komme bedre frem. Ved lengre lukkertider vil de bli enda lengre, men modellen vil få problemer med å stå stille nok. Jeg har mange bilder med lukkertider på mange sekunder, uten et menneske, og det blir et helt annet uttrykk. Alt er morsomt, det er bare å bruke fantasien!
Kona mi dag 291
Ha kamera klart, plutselig byr det seg en anledning! Det er morsomt å leke seg med fisheye, men kunsten er nok å ikke overdrive. Det samme gjelder med rødt, det vekker oppmerksomhet, men bør brukes i passe doser. Fotografen prøver å tenke nytt, finne nye vinkler, andre perspektiver og ikke gjenta seg selv for mye. Dagens bilde er ikke mere arrangert enn at modellen bes vente et lite øyeblikk før hun setter utfor den naturlige sklien i Jettegrytene i Telemark. Så ved å være bevisst når bildene er arrangert, altså vite til enhver tid hvilke innstillinger som er brukt, vil det være lettere å fotografere når det haster og tiden er knapp. 1/125 sec, f 10, iso 100, 10,5 mm
Kona mi dag 290
Når fotografen kommer over et slikt sted på sin ferd, med så mange forskjellige formasjoner, begynner en liten del av hjernen å jobbe på spreng. De nydelige fargene og overgangene mellom stein og fast fjell er meget fasinerende. Hadde ikke kona til fotografen vært med måtte han funnet på noe helt annet. Kanskje litt å tenke på: kamera har selvutløser! Dette er et utsnitt av noe mye større, mye "rot" og uvesentlige ting for fotografen. Jeg tror bestemt det hjelper å trene på å se en liten del av det som dukker opp, gjerne på steder hvor man har vært mange ganger tidligere og blitt litt "blind" på potensielle motiver og utsnitt.
Kona mi dag 289
Dagens bilde er et utsnitt av hele bygningen, som da til slutt blir 4 ganger så stort som dette. Nesten alle 40, som jeg ringte og ba om å stille opp i svart, er med her. Bildet startet som en ide i et litt forvirret hode, og endte opp på veggen på Papirbredden i Drammen som et ferdig stort bile med 160 mennesker. Altså satt sammen av 4 bilder, alle flyttet seg like mange ganger, til et ferdig bygg. Det er ikke noe problem å manipulere og sette sammen bilder, bare man ikke later som det er helt "ekte". Kona er selvfølgelig med, og kanskje noen kjenner henne igjen. 0,4 sec, f 5,6, iso 100 (tok ikke sjansen på høyere med en D2X, da det skulle forstørres meget opp) 86 mm (80-200)
Kona mi dag 288
Når alt lyset kommer bakfra, er det en spennende utfordring å bruke en touch med blits for å lette opp det hele. Blitsen til siden for blitsen, med ledning eller trådløs, er en fordel. Da blir ikke lyset så flatt, og vi får ikke den typiske "blitslooken". Det er ofte en stor fordel å kompensere blitsen litt ned, og hold gjerne en finger eller to foran for å styre og variere lyset litt. Bruk fantasien, vi maler tross alt med lys!
Kona mi dag 287
Solstreif er stas! Da gjelder det å måle lyset på det lyseste, ellers vil det brenne helt ut i høylysene. Det skal ikke mere til enn å ha med seg kamera på de små koselige turene også, da skjer det alltid noe morsomt. En tommelfingerregel er at modellen bør gå inn i bildet, da blir det en bedre balanse. Her er skyggen med på å skape en diagonal og en dybde innover i bildet.
Kona mi dag 286
Når kona må opp i skråningen i privat ærend, hopper fotografen ut av bilen for å være klar når hun kommer ned igjen. Altså ikke et arrangert bilde. Jeg føler at diagonalen blir ekstra spenstig når det skjer noe hele veien, fra det snødekte fjellet nederst, dramatikken i skyene, trærne og til slutt ender det hele med en menneskelig form øverst. Fotografen føler faktisk en stor tilfredsstillelse over å ha bygd opp en historie i et bildet, til og med på meget kort tid. Selvskryt er det beste skrytet, det kommer rett fra hjertet. 1/2500 sec, f 6,3, iso 400, 32 mm (24-70 mm)
Kona mi dag 285
Ingen skal si at kona bare må sitte på en fjelltopp å fryse, fotografen tar henne også med på fine restauranter! Det er alltid morsomt å leke seg med hele blenderskalaen. Helt greit å bruke største blender, alt rotet rundt kan rett og slett lage en dybde, og blikket blir dratt rett mot det essensielle. Det er viktig å ta de hyggelige bildene til minneboka også, motivene er rundt i nærmiljøet hele tiden. Det er helt fantastiske muligheter som har åpnet seg med den digitale tidsalder og høy iso. Bruk den for alt hva den er verdt! 1/40 sec, f2,8, iso 3200, 14 mm
Kona mi dag 284
Dette bildet har dere sett før, men fra helt motsatt side. Det blir et helt annerledes uttrykk, med lyset i mot og hele det gamle branntårnet med. Fotografen prøver etter beste evne å se alle muligheter når han først er på åstedet, særlig når skyene sprekker opp og slipper gjennom de herligste farger. For nye betraktere, dette er da som bilde 235, tatt i minus 21, og modellen er malt hvit på kroppen. Les gjerne mere om bildet på den dagen. Bildene kan sees bedre på min blog: www.ttfoto.no/blog