Det er ikke nødvendig med Photoshop for å lage rare og sprø bilder. Det holder med å ta bilder gjennom glassbyggerstein, altså en av alle de rutene som veggen er bygd opp av. Det er smart å trene seg opp til å se verden i små utsnitt, da dukker det opp så mange morsomme muligheter og detaljer. Dette er på et hotell, men kunne vært hvor som helst. Ved å lirke kameraet litt frem og tilbake noen millimeter forandrer alt seg helt utrolig, og fotografen har en meget morsom tid i herrens vingård. 0,8 sec, f 11, iso 400, 14 mm
Kona mi dag 282
Det enkle er ofte det beste! Når vi først er inne på gjentagelser, det skal ikke så mye til. Ved første øyekast kan det være litt mye rom mellom elementene, men fotografen syntes i gjerningsøyeblikket at bølgen og den lille, rare skyen redder showet. Den samme fotografen elsker morgenlyset, og ideen kom dagen før i et elendig fotolys da sola sto midt på himmelen. Med stort hell var den gamle trestammene der morgenen etter, og morgendukkerten kunne starte. Stor takk til modellen som kom seg, om ikke ivrig, opp i grålysningen. Forholdsvis lang lukkertid for å få litt ekstra liv i vannet. 1/5 sec, f 6,7, iso 400, 24 mm
Kona mi dag 281
Gjentagelse av form! Fotografen er veldig opptatt av farger og lys, men prøver etter beste evne å tenke enda mere på struktur og form. Jeg tror bestemt det er viktig å trene seg opp til å bli bedre til å tenke på og se dette. Når formen til og med kan gjentas er det stor lykke og gode følelser i hodet til en ivrig fotograf. Det er brukt en liten touch med blits på modellen for å få lys på masken og blink i øynene. Man trenger ikke gå lenger enn til hotellrommet i Venezia under karnevalet 😀
Kona mi dag 280
Det må være plass til de litt rare, kanskje surrealistiske bildene også. Jeg syntes mye er oppnådd om betrakteren må se en eller flere ganger for å forstå helt hvordan bildet er tatt. Kanskje du som leser må vente litt med å lese videre før du har forstått akkurat hvordan bildet er tatt. Jeg har sett flere ganger at enten kommer det med en gang eller det kan ta lang tid, og det tror jeg er like tilfeldig som at noen blir høydesyke og andre ikke. Jeg står i samme rom som kvinnene, og de er i speilbildet i vinduet som mannen ser inn gjennom. Det er megetsigende beundringsverdig at modellene kunne stå stille så lenge, det ble veldig lang lukkertid for å kunne bruke så liten blender for å oppnå stor nok dybdeskarphet. 5 sec, f 15, 30 mm (17-35 mm) Isoverdien har ikke "hengt med" bildet, men er ikke særlig høy, det ville blitt alt for mye støy med en D1X.
Kona mi dag 279
Jeg jobber mye med lange lukkertider. Det kan bli veldig spennende, og det kan gå skikkelig "på trynet". Det smarte, om det er tid til det, er å ta de sikre bildene først, også gamble med de usikre. Jeg har en liten tommelfingerregel for meg selv om at noe i bildet bør være skarpt. Sist jeg var i Gambia fikk jeg nesten mest skryt fra fotovenner med et bilde som ikke var skarpt i det hele tatt, så igjen, ingen regel uten unntak. - Jeg skulle veldig gjerne hatt en indikasjon på om det er noen i andre enden som leser dette. Så en liten utfordring til dere: skriv om dere har lyst til å se bildet fra Gambia som jeg jeg nevnte. Da får jeg også et spark i baken til å begynne med et nytt prosjekt når dette er over 😀 1,8 sec, f 4,5, iso 200, 105 mm
Kona mi dag 278
Skal det være bevegelse og fart i bildet, eller skal det være ro og harmoni? I et arrangert bilde kan vi velge helt selv, og det er en spennende prosess som starter langt inne i hodet på en rar fotograf. Motivet dukker plutselig opp på en rusletur i fjæra et sted langs Atlanterhavsveien. Det kan selvfølgelig diskuteres om steinen i forgrunnen bør være helt skarp. Da fotografen for en gangs skyld gikk uten stativ kunne han ha det så godt. Da det ikke var mulig med minste blender på grunn av at lukkertiden ville blitt for lang, ble det heller å velge en blender hvor nærmeste stenen er tydelig uskarp. Det er i mine øyne bedre at stenen er slik enn at den er nesten skarp, som om fotografen prøvde å få den sylskarp, men ikke fikk det til. Balansen mellom de store stenene og modellen er kun en følelsessak, her er det like mange muligheter som det er fotografer. Jeg tror det er smart å forsøke å se i søkeren som man ville gjort på et bilde ferdig på en vegg. Da har de fleste en klar mening, så dra de meningene med til sitt eget utsnitt før utløseren blir trykket ned. 1/80 sec, f 8, iso 1600, 16 mm fisheye
Kona mi dag 277
Det lille ekstra! Det må selvfølgelig ikke være en kone, hun er ikke alltid med når fotografen fotograferer. Men dette er nå en gang et prosjekt med en kone, og det er utrolig spennende å gi seg selv oppgaver. Det kan være å få maksimalt ut av et gatekryss i Bishkek i Kirgisistan, et portrett i Afrika eller et insekt i Norge. Her er det bare fantasien som setter grenser. Jeg har flere utgaver av dagens bilde, fordi jeg syntes det hadde et stort potensiale og var morsomt å jobbe med. Jeg så stedet først midt på dagen, med solen ubarmhjertig midt på himmelen, så det var bare å rusle tilbake når solen skled ned i horisonten. Det endte opp med minste blender 22 og 14 mm vidvinkel, og meget viktig og ikke "kutte" skyen over modellen.
Kona mi dag 276
Er man på karneval så er man på karneval! Det er morsomt å være med på både det som virkelig skjer og selvfølgelig å fotografere. Det er alltid spennende å tenke svart hvitt under opptaket, både for å konvertere i ettertid og, som her, i opptaksøyeblikket. Når fotografen og kona hans er på slike ekstra spennende steder er det lett å få henne opp om morgenen. Rødt er selvfølgelig en meget spennende og virksom farge i et bilde, men det bør ikke overdrives. Bruk den med litt forsiktighet nå og da! Igjen har fotografen prøvd å tenke enkelt, det er ikke nødvendig å prøve å få med mest mulig av Venezia på et og samme bilde. Det er viktig i en serie med bilder fra turen og tenke mangfold og prøve å få forskjellige bilder. Enkle bilder, som her, portretter, bruke forskjellige brennvidder, og selvfølgelig vise miljøet i byen.
Kona mi dag 275
Det nytter ikke å være fotointeressert og ikke minst en gang i livet besøke karnevalet i Venezia. Vi har vært der to ganger og det er en meget verdig og fotogen opplevelse. Det helt spesielle er at de som er utkledd ofte er ute i gatene tidlig på morgenen, da de vet at de ivrigste fotografene er ute sammen med morgenlyset. Dagens bilde er tatt med lang lukkertid og stativ, det gjør at modellen, som står helt stille, får hele oppmerksomheten fra første øyeblikk. Det roer ned et bilde som ellers ville sett helt kaotisk ut. Like det eller ikke like det, det er viktig å lære seg det tekniske på kameraet sitt. Min medfødte beskjedenhet hindrer meg da i å fortelle at jeg holder fotokurs både for nybegynnere og for de som har kommet et skritt videre. Gjerne over hele landet.
Kona mi dag 274
Det hender at vi trekker inn i et varmt studio. For meg er akt å spille på form i forskjellig miljø og lyssettinger. Det kan være dramatisk lys og det kan være som på dagens bilde, mere ren form. Jeg har "knadd" litt på bildet for å få den kornete effekten, som på en gammel film, da blir det mere form enn bare hud. Her handler det igjen om følelser og hva som gir det uttrykket som kler settingen. Noen ganger er det helt enkleste det beste. Modellen ligger på et stoff med en struktur som bryter litt mot bare svart. 1/160 sec, f 16, iso 200, 35 mm
Kona mi dag 273
Det er spennende å tenke gjentagelser, og innramminger! Gjerne i et og samme bilde, og det hadde rett og slett vært en katastrofe om en av kvistene hadde "skjært" seg inn i kroppen. I et gatebilde eller et reportasjebilde, tatt i farten, betyr det selvfølgelig ikke noe. Men i et bilde hvor vi har tid til å flytte oss litt er det noe helt annet. Det som drar blikket mot modellen er det som er rødt, og fotografen er også fornøyd med kontrasten mellom den rette stammen og den mere formfulle kroppen på truger. Skogen bak gir en dybde og et sted hvor personen er på vei til. Valget falt på en blender som ga bevegelsesuskarphet i trugen, det er viktig at et slikt bilde ikke blir helt statisk. 1/100 sec, f 7,1, iso 400, 22 mm (14-24 mm)
Kona mi dag 272
Det er ikke alltid nok med en vakker solnedgang. Da bruker fotografen det som er for hånden, og her var det tilfeldigvis en hund og en kone. Tanken var kun å bygge opp et enkelt bilde med de elementene som naturen ga akkurat da. Noen ganger er det egentlig nok å tenke at det skal bli et hyggelig bilde fra en tur, et bilde i en serie som er litt mere enn kun solnedgangen. Når det ikke er behov for stor dybdeskarphet, alle elementene er på uendelig, er det greit å bruke rundt blender 8, den skarpeste delen på blenderskalaen. 1/800 sec, f 8, iso 200, 35 mm
Kona mi dag 271
Det er morsomt å bygge opp en komposisjon, finne et sted hvor det ikke er for mye rot som forstyrrer et enkelt uttrykk. Det hører med til historien at jeg sto på samme sted et par timer og tok bilder av forskjellige mennesker som ruslet forbi på vei til jobb, en tidlig morgen et sted i Kroatsia. Så dette bildet er det eneste jeg tok som er arrangert med modell. Jeg rusler alltid rundt i små byer på min ferd etter motiver. Noen ganger finner jeg slike steder, setter opp stativet, finner utsnitt og komposisjon jeg kan leve med, og venter. Veldig spennende! For de som lurer på hvorfor jeg bruker så lav iso: I sin tid, med en D2X, stolte jeg ikke på høy iso, særlig fordi jeg akkurat hadde hatt en D1X som likte seg best på lavest mulig iso. Kanskje også litt for at fotografen var litt gammeldags, etter mange år med film. 1/125 sec, f 5,6, iso 200, 20 mm
Kona mi dag 270
Det er morsomt å prøve å få de helt ordinære bildene opp et lite hakk. Jeg har mange bilder med knalle farger i naturen, men det gjelder å ikke alltid gå i samme sporet, ikke engang sitt eget spor. Noen ganger skal det bare være behagelig å betrakte et bilde, rett og slett la fargene matche uten de store utfordringene. Da kan komposisjonen bære bildet. Her er det kun modellens positur som viser at det er ganske bratt, uten henne ville nok bildet blitt flatt på både den ene og andre måten.
Kona mi dag 269
Et sted i Nord Norge, hvorfor ikke 100 prosent natur? Jeg tenker at modellen som hyller naturen forsterker hele det visuelle uttrykket. Etter noen timers gange med 11 kg fotoutstyr på ryggen er det god betaling for fotografen når en slik mulighet dukker opp. Det viktigste er å tenke forgrunn når en fantastisk utsikt dukker opp, det skaper en helt annen dybde og dimensjon i bildet. Det være seg en blomst, en fin stein eller noe annet som fantasien finner. Der er også selvutløseren en fin oppfinnelse.
Kona mi dag 268
Det er hyggelig å ta bilder av Lindos På Rodhos,kåret til å være en av verdens vakreste landsbyer. Men det er viktig med en forgrunn, og da bruker man det man har for hånden. Det er også viktig å være med kona når hun kjøper badedrakt, det nytter ikke å la tilfeldighetene rå. Hadde det ikke vært for at det er så mye liv og stoffelighet i vannet, ville nok komposisjonen blitt litt kjedelig og jeg måtte kroppet bilde en del nede. Men det fantastisk klare vannet er en del av historien, så blikket starter der, går om den ivrige sjelen (les: selen) i vannet og ender i landsbyen der bak. Vi må ikke la oss binde helt av komposisjonsregler, men det er viktig å lære de før vi bryter de.
Kona mi dag 267
Speilinger og kontraster er spennende! Det er helt utrolig hvor fint menneskekroppen glir inn i de fleste settinger og lager forskjellige uttrykk. Det gjelder å være rask når modellen skal bade, og det er greit at modellen " gjør noe", og ikke bare står der helt statisk. I dette bildet er det viktig for meg at det er mye mere luft foran enn bak modellen, det skaper en god balanse selv om hun er så langt til høyre. Det skjer også mye i venstre siden med de mørke speilingene av skyer og noen trær oppe til venstre. 1/10 sec, f 9, iso 200, 200 mm. Noen vil nok lure på hvorfor jeg ikke skrur opp iso verdien og får en tryggere og kortere lukkertid. To grunner til det: for det første er dette da teknologien ikke tilsa at det var smart med høy iso som ga mye støy. For det andre fordi jeg fikk noen bilder med tilsiktet bevegelsesuskarphet i deler av bildet. Armen er litt i bevegelse her også, men ikke lett å se på Facebook.
Kona mi dag 266
Ta gjerne de typiske "her var jeg bildene", men det er lov å tenke da også. Det er til og med veldig god trening til de virkelig gode motivene og stedene dukker opp! Det må gjerne være en historie rundt modellen, vise hvordan det virkelig så ut der vi var på tur. Tenke farger som harmonerer, en balansert komposisjon og en innramming av båtene bak som også skaper en dybde i bildet. Utover det skal det ikke være noen forstyrrende elementer i bildet, sier en streng fotograf til seg selv, om igjen og om igjen. 1/1250 sec, f9, iso 200, 32 mm ( 17-35 mm) blender rundt 8,0 er meget skarp, og det er ikke nødvendig å blende mere ned for å få ønsket dybdeskarphet. Det meste i bildet er på uendelig.
Kona mi dag 265
Skal man ta et banalt bilde er det like greit å dra strikken helt ut. Jeg ville spille på diagonalen på mønet og spille på kontrastene. Med et lite fargerikt punkt er det ingen tvil om hvor blikket havner med en gang, særlig når det legges i det gyldne snitt blir det litt ekstra effektfullt. Kanskje, for noen, et litt provoserende bilde, men det får stå sin prøve. Det ville vært litt kjedelig å bare ta de "trygge" bildene som aldri noen irriterer seg over. For meg ville det ikke vært det samme med en mann i hvit langbukse der inne, det er så mye lettere å spille på kvinnelige former og kontraster.
Kona mi dag 264
Et helt annet uttrykk enn gårsdagens bilde, tatt fra samme sted, bare fra et høyere standpunkt. Her syntes det litt bedre at katten er i bevegelse, og det er enda viktigere da den er litt mere i fokus. en tommelfingerregel sier at forgrunnen bør være skarp, men regler er til for å brytes. Her er det bare fantasien som setter grenser, og det går mye på følelser. Valg av innstillinger blir det samme som på gårsdagens bilde, her er det bare et litt tettere utsnitt. 1/80 sec, f 8, iso 800, 24 mm