Kona mi dag 243.
Jeg har skrevet mye om lyset, men det er selvfølgelig mulig å ta bilder midt på dagen i "dårlig" lys. Da gjelder det å spille på de strengene som er mulig. I dette tilfellet på kontraster og farger. Jeg syntes det er stas å hente igjen farger, uten og nødvendigvis måtte ha så mange av de i bildet. Det er også morsomt å leke seg med en skikkelig vidvinkel, perspektivet blir helt "på trynet" og modellen hadde ikke særlig tro på bildet. 1/250, f 9, iso 200, 14 mm. Tror dere må klikke på bildet for å se hele.
Kona mi dag 242
Bruk fantasien! Og la modellen bruke fantasien! Ingen ting er feil eller galt, det kan skje mye morsomt underveis. Her tenker fotografen innramming, det gjelder å bruke skogen til noe fornuftig, og ikke bare være rot vi ville vært foruten. Jeg konverterer til svart hvitt for at budskapet, kontrasten og formen skal virke sterkere. Det blir rett og slett enda enklere, og blikket blir dratt rett mot det essensielle i bildet. Jeg velger en liten blender for å få mye dybdeskarphet, og da er det ekstra viktig med et ryddig utsnitt. Den hvite stien fungerer bra for at modellen skal komme best mulig frem, fotografen prøver faktisk å ha en plan.
Kona mi dag 241
Alt lys kan brukes, det gjelder vel egentlig å tenke hvordan det kan brukes. Dette er på samme sted som gårsdagens bilde, et par uker senere. Derfor drar jeg ofte tilbake til steder jeg liker, lyset gjør stedet til helt forskjellige bilder. Og det er virkelig lov å plagiere seg selv! Jeg er svak for mennesker i en setting med vakker natur, og her er det et hav av muligheter, det gjelder bare å slippe til hver eneste lille ide, og la den modne seg. Noen ganger tar det noen sekunder, andre ganger tar det måneder.
Kona mi dag 240
Det gjelder å bygge opp en komposisjon! Det kan vel ikke gjentas ofte nok. Jeg finner meg noen steder i skogen som jeg tenker at kan være et bra "åsted", og trekker stadig tilbake dit etter som været forandrer seg. I morgen kommer det et bilde fra samme sted i solnedgangen. Det eneste jeg gjør i etterkant er å kjøre opp kontraster litt. Husk på å kompensere under opptaket med så mye snø, ellers blir bildet for mørkt. ( + - knappen mot pluss ) Før målte vi først lyset på ansiktet, men i den digitale tiden er det lettere, det er bare fotografere og se på bildet og histogrammet på kamera. 1/60 sec, f 5,6, iso 400, 45 mm (24-70 mm)
Kona mi dag 239
Det er alltid stas med litt annerledes vinkler! Her har jeg dratt bordplatene litt fra hverandre, stukket kamera opp nedenfra, og brukt en 14 mm vidvinkel. Da kan flaske og lysestaker fortsatt stå og lage et ekte miljø. Her var det ikke mulig å lysne noe i etterkant, det er tatt med diasfilm, så det var viktig med en liten touch med blits. Det også viktig å kompensere noe ned for ikke å få det typiske skarpe blitslyset. Jeg bruker kamera på manuell, måler lyset på lysekronen og taket, da beholdes det varme og koselige lyset som er i rommet.
Kona mi dag 238
Bruk nærmiljøet for alt hva det er verdt. her kan dere se hva fotografen har å slite med på hytta! 14 koner i yr juleglede! Dette er satt sammen av like mange bilder, for de som måtte lure på om bildet er manipulert 🎅 Med dette ønskes GOD JUL fra fotografen og Kona, til alle dere som ser på, liker, og kommenterer bildene våre i dette lille prosjektet.
Kona mi dag 237
Slik gikk det! Uvisst av hvilken grunn, men kanskje modellen ble litt lei de seriøse, pene bildene i et forvirret øyeblikk. I hvertfall er det alltid greit å være helt klar, det skjer alltid noe uventet, uansett hva man fotograferer. På grunn av snøen måtte jeg kompensere litt mot pluss, så ikke bildet blir for mørkt. Snøen "lurer" lysmåleren til å tro at det er lysere enn det egentlig er. Dette er egentlig ganske lett, og jeg snakker en del om det på mine fotokurs. 1/60 sec, f 5,6, iso 200, 18 mm (12-24 med D2X)
Kona mi dag 236
Et snødekt landskap er som en refleksskjerm, som kaster fint lys opp på modellen. Hun kommer fra broen og inn mot det gyldne snitt, men skaper også litt ro sammen med bjørka, som en motvekt, så bildet ikke "faller" mot venstre. Uten ekstra farger trekkes blikket mot, det eneste i farger, ansiktet til modellen. Bildet føles også litt grafisk med bare svart og hvitt. Jeg vet ikke om modellen gikk lei, om hun ville gjøre noe annerledes, om hun fikk vondt i ryggen, eller om hun rett og slett var i det spøkefullt hjørnet, i morgen kommer det bildet.
Julekortbildet fra oss til alle dere som følger med, liker bildene, og til og med skriver noen ord, kommer på selveste julaften. Kanskje noen lurer på hva fotografen og modellen surrer med da, men i hvertfall viser det at fotografen har mye å slite med.
Kona mi dag 235
Det gjelder å være tålmodig! Og det gjelder å ha en tøff modell! Jeg ventet i tre år på at forholdene skulle være som på dette bildet, slik jeg hadde det inne i et fotografhode. Det måtte sludde og blåse på det gamle branntårnet, også fryse på, samtidig som det måtte være tåke for å "viske ut" åsen i bakgrunnen. Benken ble malt hvit og fraktet opp med taubane, modellens kropp ble malt hvit og satt på benken. Med våt kroppsmaling er det ekstra kaldt med 21 kalde, hutrende kuldegrader. Det er i filmens tid, så det er selvfølgelig ikke noe som er manipulert. Det ble brukt 1600 iso, som den gangen var mye korn, for å skape samme struktur i kroppen som på omgivelsene. Det hører med til historien at ingen modell ble skadet på noen måte, eller ble syk i ettertid. Det kommer et bilde senere med motlys og annet utsnitt.
Kona mi dag 234
Hvorfor ikke lage julekortet litt annerledes? Ofte begynner det med en halvveis ide, så skjer ting underveis. Her var det modellen, så blyg som hun er, som fant på posituren. Det enkleste er ofte det beste, og med få farger kommer hovedbudskapet godt frem. Er det jul så er det jul!
Kona mi dag 233
Jeg er veldig glad i øyekontakt med modellen! Det gir en god følelse for betrakteren, som ikke skal lure på hva modellen ser på. Da bør det i tilfelle være et drømmende utrykk som gir en helt annen stemning. Jeg føler at jeg har oppnådd mye om betraktere ser litt ekstra, og finner flere spennende elementer i bildet. Derfor har jeg bevisst gjort forgrunnen og bryteren uskarp, det må litt energi til for å se den og dybden som da skapes i bildet. Selv om farger og form i bildet kan virke litt kaotisk ved første øyekast, tror jeg elementene er på lag og roer det hele ned. Fotografen kan i hvertfall drømme, det er helt gratis. Det hjelper godt med en modell som har fargesans og en lang bakgrunn som frisør. Det er også morsomt og viktig å spille på lag med modellen.
Kona mi dag 232
Jeg liker veldig godt å gå tett på motivene, være helt innpå der det skjer. Men en gang jeg viste en serie med bilder fra Bhutan fikk jeg en kommentar fra en kamerat som er en meget dyktig fotograf: "Utrolig bra bilder, men hvordan så det ut der?" Den satt! Og jeg fikk litt å tenke på. Det er altså veldig viktig med noen hvilepauser i en serie, vise hvordan det ser ut, og hvordan hadde vi det på trekking i Himalaya. Dette bildet er fra en seks dagers trekkingtur i Ladakh i India, og dagens vedlagte bilder er tatt fra denne teltplassen og mot fjellet bak. Motivene dukker alltid opp, det gjelder å gripe de.
Kona mi dag 231
Hva er et arrangert bilde? Jeg går foran på ski, ser buene av trær, ber kona stoppe, tar opp kamera, ber henne gå videre og jeg tar bilde. Det viktigste for meg er i hvert fall å få et bilde slik jeg ønsker det, og det går et helt klart skille mellom et reportasjebilde og et hyggelig ut på tur bilde tatt på denne måten. Med så mye snø gjelder det å kompensere mot pluss på kamera. Lysmåleren vet ikke hva snø er, så det blir fort alt for mørkt. Kamera streber etter en nøytral gråtone, men hvem vil vel ha grå snø? Jeg har alltid vært glad i innramminger av alle slag, så her var det bare å skyte løs.
Kona mi dag 230
Vann i bevegelse er alltid spennende. Modellen lå stille og ventet mens jeg svømte ut av hulen, og inn på stranda, for å hente mere film. Da jeg svømte utover igjen møtte jeg en desperat tysker som skrek at han hadde sett en død kvinne i hulen, men han ble helt stum da han møtte meg med en filmrull mellom tennene. Her hadde jeg kjøpt en liten oppblåsbar madrass for å frakte utstyret ut til denne hulen, og det er minste blender for å få lang nok lukkertid til å oppnå effekten. Helt umulig uten stativ, det er kanskje lukkertid på et sekund. Det er viktig å kompensere, altså måle lyset på modellen, ellers ville bildet blitt altfor lyst på grunn av det mørke rundt. Dette er tatt med dias, så det måtte treffe akkurat med eksponeringen.
Kona mi dag 229
Det er viktig å ta hverdagsbildene! Når modellene sitter under tak og det er mye lysere ute er det på sin plass med en liten touch av blits, ellers blir det bare en siluett. Det er ofte smart og kompensere litt ned på blitsen, så bildet ikke blir et typisk blitsbilde. Husk på at det er viktig å måle lyset på bakgrunnen. Om blitsen sitter på kamera og fotografen ikke skjønner helt hvordan det gjøres, kan det være smart og holde en finger over litt av blitsen for å ikke slippe ut så mye lys. Da er det bare å prøve seg frem.
Kona mi dag 228
Det gjelder å satse alt for en ide og et godt bilde! Det er ikke jeg som bestemmer om det blir et godt bilde, men det er morsomt å prøve. Da jeg sendte dette ut som julekort for noen år siden, fikk jeg en del meldinger tilbake: "bra photoshopet!!" Det var nedtur, da bildet er akkurat som vist, tatt med selvutløser. Dette bildet er også til ære for alle dere som syntes synd på modellen som må fryse så mye. Til orientering så er det minus 11 grader her. Det hender altså at fotografen må være foran kamera. Jeg velger å ta med miljøet rundt for å vise at det er et lite og hyggelig tjern i skogen, ellers kunne det vært hvor som helst, f eks ved et varmt hus eller en varm bil.
Kona mi dag 227
Det viktigste er å ha det morsomt! Om man ikke har en gammel kraftstasjon fra 1921 for hånden, er det bare å finne på noe annet. Det er ikke alltid lett å gå ut og bare finne motivene, man kan lett bli litt blind, særlig i eget farvann. Er det noe spennende i mitt nærmiljø? Kanskje jeg tar en tur dit når lyset er greit, tar med gubben, kona, et par barn eller en venn. Jeg brukte ofte min svigermor, og vi fant på mye rart med fotograferingen.
Kona mi dag 226
Lykken er å ha en modell som ikke tar seg selv for alvorlig! Det gjelder å ha kamera klart, dette øyeblikket varte kun noen sekunder. Vi snakket med noen i Thailand, langt ute på landsbygda, og denne karen fant ut at han skulle gi en god klem til kona. Fotografering er kontaktskapende og gir mange morsomme opplevelser. På tur rundt i verden gjelder det å ikke tenke norsk, folk flest er glad i kontakt, og liker å treffe rare fotografer fra vesten. Jeg tror ingen kan ta meg på at jeg kun tar en type bilder, men kan vel ikke nekte for at fotografering av mennesker i miljø står mitt hjerte nær.
Kona mi dag 225
Det kan være smart å tenke litt fremover, og så være klar når det skjer. Jeg ser paret komme ganske langt i fra, og prøver å tenke ut hvor de kommer til å gå. Da er det bare å bestemme utsnitt, komposisjon og en ganske stor blender. Ikke noe mål at de der bak skal ha for stor oppmerksomhet, de er med for å skape en dybde og en komposisjon. Noen vil helt sikker syntes et slikt bilde blir for enkelt og banalt, men det hadde vært litt kjedelig om alle hadde lik smak om alle bilder. Det må enhver fotograf leve godt med.
Kona mi dag 224
Det er morsomt med litt annerledes bilder. Kanskje tenke surrealistisk for å gjøre noe annet, og for å skjerpe den kreative siden av hjernen en smule. Tenke farger, hente igjen farger, ikke for mange farger, her er det igjen bare fantasien som setter grenser.