Det gjelder å tenke forgrunn på mange bilder! Det gir dybde og en dimensjon så bildet ikke blir helt "flatt". Det gjelder også å prøve seg frem med litt forskjellige lukkertider, det kan fort virke statisk med et helt skarpt menneske som er i bevegelse. Jeg har en smule allergi for blasse, overeksponerte himler, så her fotograferer jeg når himmelen ikke er lysere enn miljøet ellers. Bildet er tatt med minste blender, med fokus rett bak koppen, for å gi maksimal dybdeskarphet. (Hyperfokalavstand) Lukkertiden bestemmes da ved å skru iso opp og ned.
Kona mi dag 222
Har vi ikke en komposisjon og en forgrunn, så lager vi en! Plasket blir starten på en diagonal linje i vannspeilet og det blir god dybde ved å ha med den rette linjen med trær i bakgrunnen. Modellen som kaster seg til vanns skaper også spenning og kontrast i et ellers kjedelig bilde. Det er ikke mange som er virkelig gode på å ta naturbilder uten noe ekstra, det være seg mennesker eller kanskje aller helst noen dyr. Bildet er ikke planlagt utover at jeg måtte ha kamera klart når kona hopper til vanns.
Kona mi dag 221
"Opp om Morran!" Jeg pleier å si på mine fotokurs at det første du pakker ned er vekkerklokka. Det er noe helt eget ved det lyset som er på morgenen, ofte bedre enn det som er på kvelden, særlig fordi luften er klarere. Her spiller jeg på motlyset, og da det ikke er noe annet til å bygge opp komposisjonen, havner modellen i sentrum. Det skaper ro og harmoni, samtidig som solen skaper litt ekstra spenning til et forholdsvis enkelt motiv.
Kona mi dag 220
Svart kan brukes til det meste. En slik vegg er veldig fin, men den må brukes til noe, ellers blir det bare å vise en annens kunst. Jeg blir veldig fasinert av slike steder, men det tok flere år før det klaffet slik at det var en snøhaug som var høy nok der den skulle være. Det ble det lille ekstra da det begynte å regne, og jeg valgte en nesten midtstilling da det allerede skjer så mye i bildet. Det er også litt greit å ha noen bilder herfra nå når veggen er borte for godt.
Kona mi dag 219
Jeg er glad i diagonaler! Ofte kan det gi en skikkelig dragning inn i bildet, gjerne til et element som venter på å bli sett. Når jeg finner et stort vann som er tømt, hvor det tidligere har vært gjerder og gårder, begynner hjernen å spinne og jeg må tilbake på morgenen. Det er på Mallorca, langt å kjøre fra hotellet, men hva gjør man ikke for muligheten til et bra bilde. Jeg er også svak for slike steder som dette, nesten uten farger, det blir som å putte et farget element inn i et svart hvitt bilde, helt uten å Bruke Photoshop. Jeg ønsket her å ha maksimal dybdeskarphet, bruker minste blender 22 og legger fokus litt inn i bildet ( hyperfokalavstand )
Kona mi dag 218
Kona er ikke alltid hovedpersonen, faktisk noe ganger linselus også. Disse to haiket med oss på vei til Leh i India. De syntes det var stas å bli fotografert, og det kommer en ivrig fotograf til gode. Jeg får ofte adressen til de jeg blir godt kjent med, og sender noen bilder når jeg har kommet hjem. Det er viktig å ta minnebildene, jeg hadde ikke husket denne turen og disse hyggelige menneskene uten bildene. Jeg ser nok mest glede hos de menneskene jeg treffer rundt omkring i verden som har lite, og det gjør en norsk bortskjemt mann litt mere ydmyk. Fotograferingen er helt utrolig kontaktskapende på mine/våre reiser. 1/125 sec, f 5,6, iso 200, 24 mm
Kona mi dag 216
Rydde opp! Det lønner seg å ha en plan. Spiller vi på linjer, form, komposisjon, gjentagelser, en historie eller en god følelse? Noen ganger, når det er kun form og komposisjon, føler jeg veldig for sort hvitt. Det føles også litt mindre "avkledd" på et aktbilde. Det er en litt vanskelig balansegang med aktfoto, det bør ikke være spekulativt nakent for nakenhetens skyld. Det gjelder å spille på form, gjentagelser og komposisjon, det er ikke nok med bare et nakent menneske. Her bruker jeg en liten blender for å skape liten dybdeskarphet, det er ingen vits i at bakgrunnen her er skarp. Bakgrunnen er kun med for å skape en dybde og en komposisjon.
Kona mi dag 215
Det er ikke nødvendig å reise til andre siden av jordkloden for å få inspirasjon til å fotografere. Her står jeg 1 meter fra Hyttetrappa i Drammensmarka og fotograferer skogens stolte elgku. Det er så mørkt at modellen måtte lyse på seg selv med lommelykt for at fotografen skulle finne fokus, hun var rett og slett "usynlig". Det finnes altså ikke dårlig lys, bare dårlig vilje eller mangel på stativ. Jeg har ventet lenge på akkurat dette sløret med snø, og nå i helgen var det akkurat perfekt for det som hadde modnet inne i et fotografhode. 1/8 sec, f 2,8, iso 6400, 165 mm (70-200)
Kona mi dag 214
Det er morsomt å la modellen slippe seg helt løs. Dette bildet ble tatt i går kveld i veldig lite lys for å få den litt spesielle tonen og atmosfæren. Noen ganger må jeg kreve av betrakterne at de skal se litt ekstra på bildet. Alt må ikke være innlysende med en gang, og det er viktig å gjøre ting som er litt sprøtt og ikke være redd for at bildet skal bli banalt. Det handler om form og kontraster, i dette tilfellet måtte jeg prøve å bruke det lille snødekket for hva det var verdt. I morgen blir det et bilde til fra samme serien, men da har nok modellen gått av seg klærne over myra i et enda dårligere lys. 1/6 sec, f 2,8, iso 3200, 130 mm (70-200mm)
Kona mi dag 213
Det er viktig å tenke litt utradisjonelt. Om man ønsker å ta bilder på en naturiststrand, kan man ikke gå dit med klær på, da blir folk selvfølgelig skeptiske og sikkert sure. Jeg prøver altså å skli inn i det miljøet jeg skal fotografere i, være flue på veggen. Her er vel boken fulgt ganske greit, med en forgrunn, en mellomgrunn, en bakgrunn og jeg har brukt hele bildeflaten etter beste evne.
Kona mi Dag 212
Det er ofte noen små skritt som skal til. Rett og slett en liten justering for den ivrige fotografen! Nå blir blikket dratt rett mot der det er mest lys i bildet, og der er det essensielle i bildet, forhåpentligvis smart plassert. Bildet ville blitt alt for tungt i høyre hjørne, både med blikkretningen og modellens plassering, hadde det ikke vært for fjellet til venstre. Det er viktig med god kommunikasjon mellom modell og fotograf, det er ikke lett for den som er foran kamera å vite hva den hyperivrige fotografen ser gjennom linsen.
Kona mi dag 211
Gamle bygninger, mosaikk, mønster og form er stas. Når jeg finner et slikt sted på Kalithea på Rhodos, full av turister, kommer jeg tilbake tidlig på morgenen før de har tenkt på å stå opp. Tommelfingerregelen er igjen at blikkretningen skal være inn i bildet, men her føler jeg at kroppen og blikkretningen blir en forlengelse, en fortsettelse, av diagonalen i mønsteret i gulvet. Det handler om følelser!
Kona mi dag 210
Det er viktig å leke og prøve seg frem med forskjellige brennvidder. Det gjør stor forskjell på motivet og det ferdige resultatet, så det er igjen bare å bruke fantasien. Ved å bruke en ekstrem vidvinkel oppnår jeg her å få en illusjon om at det ikke er noe hode, bare form. Det er fordi jeg kan gå så nær ryggen at denne effekten oppnås. 1/180 sec, iso 200, f 5,6 og 10,5 mm.
Kona mi dag 209
Jeg er alltid opptatt av form! Men det hjelper ikke med form om det ikke er lys, og jeg blir ofte nysgjerrig på hvordan steder ser ut tidlig på morgenen. Dette er ørkenområdet på Playa del Ingles på Gran Canaria, et sted som er meget fotogent på morgenen før sola klorer seg helt opp. Her måtte modellen ta et ekstra stort skritt og legge seg ned, det måtte ikke være noe spor i sanden.
Kona mi dag 208
Fotografen er hos barbereren og kona er guide og bruker tiden til å spørre seg frem til rette veien videre til Agra. Det er viktig å fotografere hverdagssituasjonene også, her med ivrig publikum og hjelpsomme mennesker. Det er ikke vanskelig å få hjelp eller å ta bilder av folk i India og andre steder jeg har vært i Østen, så moralen må vel være at man kommer langt med et smil. Her er det lys kun fra døren bak meg. Bildet er tatt med 12 mm ( liten brikke: tilsvarer 18 mm) Jeg bruker faktisk mye vidvinkel på mennesker da jeg liker å komme tett på.
Kona mi dag 207
Jeg tror det er viktig og bruke fotograferingen også som en dagbok. Jeg får ofte gode minner når jeg ser på gamle bilder, tenker på steder og opplevelser som jeg ellers ville glemt. En gammel tommelfingerregel sier at modellen skal bevege seg eller se inn i bildet. Det er greit å lære seg reglene, men så bryter vi de etter beste evne. Igjen snakker vi om følelser, her er det helt naturlig for meg at modellen sitter som hun gjør i dette miljøet. Men fotografen er også så sær at det er viktig med den lille skyen foran modellen. 1/15 sec, iso 400, 20 mm, f 5,6
Kona mi dag 206
Noen ganger er det ikke nok med de fantastiske elementene som naturen allerede gir, jeg føler da at det er nødvendig med det lille ekstra som øyet kan hvile på. Når det da er liv, og kanskje litt likt, i både himmel og sand, blir fotografen lykkelig. Det er alltid et spørsmål om hvor modellen skal plasseres i bildeflaten, men jeg tror det er smart å følge magefølelsen. Med det essensielle lenger til høyre ville nok spenningen kunne bli litt større på et vis, men dragningen innover i bildet ville blitt mye mindre. Jeg valgte derfor et sted litt til høyre for midten, og her er det lov for alle å ha egne meninger. Det er noe av det som gjør fotograferingen så utrolig. Bildet er tatt med 10,5 mm fisheye og rettet opp i ettertid i Lightroom.
Kona mi dag 205
Alt er lov, hvorfor ikke sette bildet opp ned? Jeg må innrømme at jeg prøvde mange ganger om det fungerte. Det er ofte smart å spørre andre om meninger, man blir ofte blind på egne bilder. Håper dette kan skape noen tanker hos dere som forhåpentligvis snur bildet og ser det andre veien, og da skriver hva dere syntes. Var fotografen helt på jordet? Bildet er tatt en tidlig morgen i Jettegrytene på Treungen i Telemark. Jeg har brukt en 10,5 mm fisheye, så det er ikke store vannpytten.
Kona mi dag 204
Noen ganger kan det være nok med noen rette linjer, noe menneskeskapt og noen menneskelige former. Det kan også noen ganger være på sin plass og gjøre bildet til svart hvitt, eller som her og "kna" litt i Photoshop, for å "uskadeliggjøre" bildet litt. Med alt sylskarpt og med rette farger kan det bli litt for direkte og innlysende. Men det gjelder å bruke en nennsom hånd, det kan fort tippe over til å bli effekter for effektens skyld.
Kona mi dag 203
Det går selvfølgelig ikke alltid akkurat som planlagt! Her hadde jeg en ide om et selskap i tett tåke en tidlig morgen, for tåke hadde det vært i dagevis og værmeldingen sa det samme. Alle modellene stiller opp tidlig på morgenen, til og med hunden var på plass. Fotografen hadde bygd stillase for å komme opp, og laget god linssuppe for å varme modellene, det var bare 5 grader. Tåken uteble og morgenlyset passet ikke helt til stemningen jeg så for meg. Da gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen som det ligger mye arbeide bak. Det som redder hele showet er de fantastiske modellene og at det nå i senere tid har kommet noe så hyggelig som Photoshop. Jeg demper kontrastene og lager det hele i litt mere High Key. Hunden er med for å skape en mere spenstig komposisjon og det lille ekstra elementet som forhåpentligvis får betrakteren til å se en gang til på bildet.