Alt er lov, hvorfor ikke sette bildet opp ned? Jeg må innrømme at jeg prøvde mange ganger om det fungerte. Det er ofte smart å spørre andre om meninger, man blir ofte blind på egne bilder. Håper dette kan skape noen tanker hos dere som forhåpentligvis snur bildet og ser det andre veien, og da skriver hva dere syntes. Var fotografen helt på jordet? Bildet er tatt en tidlig morgen i Jettegrytene på Treungen i Telemark. Jeg har brukt en 10,5 mm fisheye, så det er ikke store vannpytten.
Kona mi dag 204
Noen ganger kan det være nok med noen rette linjer, noe menneskeskapt og noen menneskelige former. Det kan også noen ganger være på sin plass og gjøre bildet til svart hvitt, eller som her og "kna" litt i Photoshop, for å "uskadeliggjøre" bildet litt. Med alt sylskarpt og med rette farger kan det bli litt for direkte og innlysende. Men det gjelder å bruke en nennsom hånd, det kan fort tippe over til å bli effekter for effektens skyld.
Kona mi dag 203
Det går selvfølgelig ikke alltid akkurat som planlagt! Her hadde jeg en ide om et selskap i tett tåke en tidlig morgen, for tåke hadde det vært i dagevis og værmeldingen sa det samme. Alle modellene stiller opp tidlig på morgenen, til og med hunden var på plass. Fotografen hadde bygd stillase for å komme opp, og laget god linssuppe for å varme modellene, det var bare 5 grader. Tåken uteble og morgenlyset passet ikke helt til stemningen jeg så for meg. Da gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen som det ligger mye arbeide bak. Det som redder hele showet er de fantastiske modellene og at det nå i senere tid har kommet noe så hyggelig som Photoshop. Jeg demper kontrastene og lager det hele i litt mere High Key. Hunden er med for å skape en mere spenstig komposisjon og det lille ekstra elementet som forhåpentligvis får betrakteren til å se en gang til på bildet.
Kona mi dag 202
Plutselig kan jeg se at det er noe å ta bilde av. Jeg tror det å se handler mye om trening, være på "hogget" og tenke foto. Det hender faktisk at kona har det komfortabelt på hotell og ikke bare er ute i kulda eller under vann. Tilbake til plutselig: jeg ser kontrasten og alle linjene i situasjonen når hun bader, og da bør kameraet være med (nei, hun plages ikke alltid av at jeg drar opp kamera) Dette bildet gjør seg absolutt best i svart hvitt, bygningen utenfor tilfører ikke bildet noe, og da dempes det ned ved å fjerne fargene.
Kona mi dag 201
Moralen må vel uansett være å ha med seg kamera. Det viktigste er å la det være en lek! Det er vel derfor jeg har fotograferingen som hobby og lidenskap ved siden av jobben som fotograf. Her skal fotografen og kona ut for å spise middag, og det er bare å rygge bakover i samme fart som modellen. Takk for at det ikke brukes film lenger når motoren på kamera surrer i vei. Jeg har en mening om at det er greit å kutte hodet, eller bena i dette tilfellet, bare det gjøres så dugelig at ingen tror du har prøvd å få de med uten å klare det. 1 sec, f8, iso 800, 14-24 mm
Kona mi dag 200
Det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Når jeg skal ta bilde av kona på myra kan det fort bli litt kjedelig om jeg bare tar opp kamera og knipser i vei. Det er lov å arrangere litt, og det jeg gjør er bare noen enkle grep. Hun tar av seg ytterjakken, da matcher hun bedre den rare lille hunden, og ber henne hoppe over bekken for at det skal bli litt liv i bildet. Da tenker jeg det blir litt fart i en ellers fantastisk, men litt død, myr i Drammensmarka. Det er mettede og dype farger når det duskregner litt, selv midt på dagen. 14-24 mm, f/4, 1/320 sec, 1600 iso, frihånd
Kona mi dag 199
Noen ganger gjelder det å tenke en gang ekstra. Først ville jeg "kassere" bildet på grunn av tangen som kom på skulderen, men så viste jeg det til noen som sa at det ble skikkelig kult. Som en tatovering, så det sier litt om at det er veldig forskjellige syn på bilder, og at andre kan faktisk se ting i bildet som fotografen ikke så selv. Det kan også slå andre veien, du hadde en stor opplevelse under opptaket, har da et spennende forhold til bildet, og ingen andre ser det samme.
Kona mi dag 198
Når jeg har tatt de "trygge" bildene, tar jeg de hvor jeg gambler med lange lukkertider for å få bevegelsesuskarphet og forhåpentligvis et mere spennende uttrykk. Det er da helt nødvendig å bruke stativ for at noe i bildet skal være skarpt. Her er det også en balansegang i hvor mye av modellen som skal være uskarp. Her var fotografen meget fornøyd med at kjolen er i bevegelse og ansiktet er skarpt. Bildet er tatt langs Helgelandskysten en tidlig kveld hvor lyset begynner å bli meget delikat.
Kona mi dag 197
Jeg er nok ganske nøye (les: sær) på å ha en forgrunn når jeg fotograferer et vakkert landskap. Det være seg kona, en blomst eller hva man har for hånden. Noen ganger er det stas med knalle farger, gjerne komplementære, men i dette tilfellet syntes jeg det var helt greit med noe som heller matchet fargene i landskapet. Bildet er ikke engang arrangert, hun står der og nyter utsikten med kikkert. I mine øyne er dette et av de vakreste stedene som finnes. Ladakh, Himalaya nord i India
Kona mi dag 196
Det gjelder å ta reportasjebildene også. Når kona er veldig misfornøyd med hotellet fotografen har bestilt bør det foreviges. Bruk gjerne det eksisterende lyset og ikke bruk blits, da fremstår miljøet mere ekte. Det hadde vært ganske umulig i den analoge tidsalderen så det gjelder å bruke teknikken for alt hva den er verdt. Her måtte jeg justere litt på hvitballansen, ellers klarer kamera det meste selv. Det hører med til historien at mannen hennes måtte finne et bedre hotell.
Kona mi dag 195
Alltid morsomt med form, og blanding av former. Her er det rett og slett veggen som er bleknet rundt bilder og ting på veggen. Da våkner fotografen! Jeg føler vel at det egentlig ikke er noen farger som absolutt ikke passer sammen, det er bare å kjøre på og bruke fantasien.
Kona mi dag 194
Noen ganger må man se litt ekstra. Det håper jeg folk har tid til selv om det er en mengde bilder og inntrykk hele tiden. Jeg prøver igjen å spille på rette linjer i kontrast til en menneskelig kropp, det blir jeg nok aldri lei. I dette tilfellet blir det svart hvitt for at det skal bli enda litt "vanskeligere" å se modellen. Noens første tanke er: foran? Bak? Og da er egentlig mye gjort, betrakteren blir tvunget til å se en gang ekstra.
Kona mi dag 193
Jeg er veldig opptatt av farger! Så når det plutselig dukker opp en knall grønn sten på min vei, tenker jeg med en gang: Hva kan jeg bruke den til? Jeg trenger da ikke mere grønt i bildet enn at det er litt svakt grønnskjær i vannet. Men en grønn sten er som regel ikke nok, og da er det bare fantasien som setter grenser. Det må selvfølgelig ikke være en kone, men nå er det jo den modellen det handler om, og jeg tenker likt om jeg er på tur uten henne også.
Kona mi dag 192
Dette er igjen et eksempel på at det fungerer bra med en touch av blitslys. Altså ikke la blitsen selv bestemme hvor mye den skal belyse. Det lønner seg stort sett å bruke kamera på manuell, da har man full kontroll på det eksisterende lyset i bakgrunnen. Selv om Skagenmalerne ofte lot hodene "kuttes" av horisonten er det en tommelfingerregel som sier at vi stort sett unngår det. Vi må alltid ha en plan og en følelse med det vi gjør. Det er selvsagt spennende å provosere litt og gjøre litt sprø ting, men i hvertfall må vi ha en grunn inne i sitt eget hode. Her syntes jeg det var greit å bygge opp en litt behagelig og rolig komposisjon for å understreke harmonien i bildet.
Kona mi dag 191
Det viktigste når det gjelder å fotografere modeller, det være seg familien eller profesjonelle modeller, er å kommunisere! På dagens bilde gjorde jeg en del forsøk med fuglene som fløy over, og til slutt satt det slik jeg ønsket. Med motoren på og instruksjoner til modellen om hvordan armene skulle være, satte jeg i gang hver gang en fugl kom omtrent rett over. Viktig med det lille ekstra som gir betrakteren litt å tenke på.
Kona mi dag 190
Himmelen er fantastisk fin og alt lyset kommer selvfølgelig bak fra modellen som ville sittet i mørke. Når jeg da bruker blitsen på kamera (ekstern) i dette tilfellet, holder jeg hånden under blitsen for å unngå at det kommer alt for mye lys ned på bakken. Det handler igjen om å male med lys, så det gjelder å prøve seg frem med hvor mye man holder under. Om det ikke er nok med hånden kan det brukes en papplate eller lignende. Jeg undereksponerer som regel blitsen litt, da blir det ikke det typiske blitsbildet.
Kona mi dag 189
Jeg tenkte at det ikke alltid kan være så hyggelig å ligge nede i en vogn og se på alle de dumme hodene som kikker ned og sier titt titt. Det måtte bli et bilde! Kamera ligger nederst i vogna med vidvinkel og selvutløser. Jeg måler lyset på bakgrunnen og stiller blitsen inn på avstanden til de to vidvinkelansiktene.
Kona mi dag 188
Jeg har en tendens til å dra det essensielle i bildet ut mot sidene og det gyldne snitt, men noen ganger føler jeg veldig for mere midtplasering, ro og harmoni i bildet. Men fortsatt litt mere rom foran enn bak modellen. Dagens bilde er tatt med objektivet i vannskorpen for å få med både under og over vann samtidig. Syntes det gir litt ekstra spenning. Det er forskjellig hvitballanse over og under vannet så takk så mye til Lightroom hvor det nå er mulig å justere dette i deler av bildet.
Kona mi dag 187
Runde former, rette, kvadratiske, gjerne i skjønn forening med et menneske midt i dette. Jeg syntes det er stas med "sort hvitt" bilde med bare litt farge, særlig uten å Photoshoppe bildet. Det skal ikke så mye til fra modellen for at det blir en historie, så moralen i dag blir vel: bruk hvem som helst du måtte ha for hånden om det mangler et element i noe spennende som står der og venter på å bli fotografert.
Kona mi dag 186
Tilbake til naturen, føler at mennesket passer veldig godt inn her. Den største grunnen til at jeg har laget dette bildet i sort/hvitt er at det er mye strølys i bildet og da er det lettere å spille på de store kontrastene og "slippe unna" med det. Jeg har satt kameraet på selvutløser, dratt stativet helt ut og holdt det så høyt som mulig. Noen forsøk for å treffe motivet så sitter det. Iso 500, 1/250 sek, f 7,1 og 14 mm.