Bildet er tatt på nittitallet for bruk til postkort i Hellas. Da gjelder det igjen å skape en historie, her for å selge, men det er de samme signalene som gjelder. Forenkle, forenkle og forenkle er nok budskapet i dag. Ikke ta med mere enn det som er nødvendig for å formidle det som er tanken med bildet. Dette gjelder både utsnitt, farger og elementene i bildet.
Kona mi dag 184
Plutselig kommer det tre alver gående i den vakre naturen. I hvert fall er det morsomt å skape en historie med bildene. Det er greit med det tekniske, det er faktisk veldig viktig, men historien og følelsene er nok det aller viktigste. Dette bildet er ikke så teknisk bra rett og slett fordi det er et scannet, gammelt dias og håret til den ene alver "brenner" ut. Men det merkelige er at i dag som vi har utstyr og teknologi til å unngå slikt er det ikke så nøye for mange. Jeg tror det er på godt og vondt; fotografere med hjertet, og ikke kunne noe teknisk, fordi kamera etter sigende skal klare alt selv, eller være veldig opptatt av de fantastiske tekniske mulighetene og det går ut over kreativiteten. Så moralen i dag må vel være "ja takk begge deler"
Kona mi dag 183
Det er alltid morsomt å lage en liten historie med foto. Når jeg er på Dønna og ser denne kirken på dagen er det en selvfølge å dra tilbake på nattestid. Modellen går på en mur og fotografen står lavere på utsiden, da blir det et annerledes og spennende perspektiv. Livet handler igjen om flaks når det ligger noen skyer og koser seg rett over kirkespiret. Jeg falt for de forskjellige formene med trær, kirke med rette linjer og et menneske med kappe og mykere former.
Kona mi dag 182
Jeg forsøker alltid å finne nye perspektiver. Det kan koste dyrt når kamera er helt nede ved vannkanten og det er bølger, men man må risikere litt for å få til noe som er litt annerledes. Jeg tar med litt av byen i bakgrunnen for å skape dybde og et lite ekstra element som kan overraske.
Kona mi dag 181
Så går jeg nærmere, alltid nærmere. Der finnes det et nytt motiv! Det er også smart med modeller som er "nye" og kanskje litt usikre. Rett og slett bli litt kjent gjennom kamera på litt lengre hold. Modellen må bli trygg på fotografen, og derfor er kommunikasjon selvfølgelig også viktig. Det er ikke alle som vet hva de skal gjøre og hvor de skal sette blikket. Derfor er det behagelig med en modell som er vant til å bli fotografert og tar styringen selv noen ganger. Modellen har selv funnet smykkene og kjolen og fotografen prøver og bygge opp en komposisjon og en dybde i bildet med lysestaken i bakgrunnen. Det er viktig med en plan. Ved å ta planlagte bilder nå og da blir det lettere å tenke raskt når det fotograferes helt andre ting som f eks reportasje.
Kona mi dag 180
Foto er, ved siden av jobben som fotograf, en stor hobby og lidenskap. Så når jeg får jobben med å fotografere en gammel funkisvilla blir det også full fres med modeller og mye moro. Det er lys kun fra vinduene som er lyskilde her, da kan jeg boltre meg med lukkertider og bevegelsesuskarphet. Her er det brukt iso 1600, 24mm, f 2,8 og 1/100 sec for å få litt av uskarpheten i hendene. Det høres kanskje ut som en kort lukkertid, men når modellen står og danser og beveger hendene raskt, må det til. Jeg kunne nok brukt et av de mange fancy filtrene for å få enda mere 60 talls look, men syntes det er morsomt å skape bildet med klær, hår og make up. Jeg tar også med litt av karmene på siden for å skape en dybde i bildet. I morgen kommer det et nærmere portrett av modellen.
Kona mi dag 179
Jeg har nok alltid vært svak for speilinger, særlig i vann. Jeg prøver å tenke form og forenkling når jeg går tur og finner et fotogent sted. Det kan fort bli mye "rot" i skogen. Den observante betrakter har nok fått med seg at jeg er glad i mennesker i naturen, kanskje andre syntes bildet hadde vært bedre uten. Noen ganger er det kontrasten som trigget meg, men på dagens bilde er det nok mere harmonien jeg prøver å formidle.
Kona mi dag 178
Når lyset plutselig er der, nytter det ikke å ergre seg over at kamera ikke er med. Med leiebil på Kreta, ser lyset komme, kjøre som en gal ned mot havet, rekke det akkurat. Livet er herlig! Det hjelper godt med en velvillig kone med en ekstra rød kjole i bagen. Det er ikke lett, men det hjelper godt å ta mange bilder mens modellen er i bevegelse på stranden. Her gjelder det også å kommunisere med modellen, det er du som ser utsnitt, bakgrunn og komposisjon.
Kona mi dag 177
Jeg elsker å bygge opp en komposisjon! Det er spennende med komplementærfarger, men ikke absolutt nødvendig. Det kan være veldig behagelig med litt uvante fargesammensetninger og det gjelder å ha et åpent sinn hele veien. Her "rigget jeg meg til" så den ene paraplyen kom akkurat mot åpningen i skylaget. Små ting som kanskje bare jeg selv ser, men like fullt store ting inne i en fotografs hode.
Kona mi dag 176
Det er morsomt å ta de litt sære bildene også, ikke alltid ha et sikkerhetsnett. Leke seg med lange lukkertider og fleske til med mange farger. Det morsomme med foto er jo også at det er veldig delte meninger om hva som er et bra bilde. Det ser jeg helt tydelig når jeg legger ut bilder til mitt lille prosjekt. Det er ikke mange som sier om de liker bildene eller ikke, men en liten følelse får jeg.
Kona mi dag 175
Foto er i aller høyeste grad å male med lys. Ved å tenke på det er veien mot et ferdig resultat med kontroll på lyset i boks. Når det først er litt skarpt lys gjelder det å bruke det til noe som trenger hardere kontrast. I dette tilfellet for å gi modellen større bryster, og litt humor i bildene er ikke å forakte.
Kona mi dag 174
Samme sted, samme modell, samme enke, men 5 sekunder senere. Kamera sto, som nevnt i går, på stativ, fokus var satt og det var bare å zoome litt ut og ta bildet når den sorte enke hadde gått litt videre på sin ferd. Jeg rakk det akkurat, men akkurat er nok. Da blir det en historie, en kontrast og en komposisjon jeg kan leve med.
Kona mi dag 173
Det gjelder å være klar når det uforutsette skjer. Det skjer ofte spennende ting som ikke er ventet, og av erfaring vet jeg at det meste er lettere ved bruk av stativ. "Du lever i middelalderen" vil nok noen tenke, det er bar å skru opp ISO verdien. Men det er ikke bare på grunn av lange lukkertider jeg bruker stativ. Det er også greit å kunne "låse" en komposisjon man er fornøyd med, og da i ro og mak jobbe med alt det andre som er viktig. Her føler jeg at det gir en dybde og en spenning med den uskarpe kvinnen i forgrunnen. Bare for å ha sagt det; jeg jobber også en del uten stativ, det er også en god frihet i mange tilfeller. I morgen kommer det et bilde som ble tatt da denne kvinnen kom lenger bort, et helt annet bilde som jeg kanskje ikke hadde klart å ta om ikke kamera hadde vært på stativ. Hun gikk fort, og jeg så omtrent hvor hun snart ville være i bildeflaten.
Kona mi dag 172
Feriebilder er viktig! Det skal ikke så mye til, men jeg prøver å ta bildene når vi kommer til et sted som duger. I dette tilfellet passer jeg på akkurat når det er en nøytral fjellveggen som bakgrunn, særlig når det er et lite spenstig lys og en slapp himmel. Vi overnattet med nomader i Sinaiørkenen. To dager med kamel, her en arabisk som kalles dromedar, gjør noe med baken til en som ikke er vant til å ri. Men hva gjør man ikke for å oppleve annerledes ting og kunne fotografere noe nytt.
Kona mi dag 171
Kanskje et litt spekulativt bilde som kan provosere noen, men det er viktig å vise et stort spekter i en slik serie. Jeg må utnytte at jeg har en modell som har mange positurer å høste av. Når jeg har et slikt nydelig kveldslys og en vakker strand må jeg igjen bruke anledningen til det lille ekstra i bildet. Fargene stemmer og fotografen trives. For meg er det viktig at steinene "rammer inn" modellen så de ikke bryter inn i kroppen og forstyrrer. Det er også viktig at det ser tilfeldig ut, men at det ikke er rotete i bildeflaten. På arrangerte bilder er det ingen unnskyldning for slikt.
Kona mi dag 170
Dette bildet er ikke manipulert på noen måte, kvinnene er malt i samme farge som trestammene. Jeg grublet lenge på hvordan jeg skulle lage et litt annerledes bilde av disse lønnetrærne på høsten. Det er midt i Drammen en tidlig torsdag morgen med ganske mange mennesker ruslende forbi. Det var ikke lett å se fotografen fra veien så jeg tror mange fikk litt store øyne. Morsomt med foto! Tanken var å få en kontrast mellom de rette trærne og kurvene på kvinnene.
Kona mi dag 169
Her er en reddere utgave av gårsdagens shoot i Bøkeskogen. Det er både spennende og viktig å ha mere enn en tanke i hodet, og tenke flere muligheter når man først er på et sted. Kommunikasjon med modellen er alltid nødvendig, man skal ikke undervurdere andres tanker og ideer. Her er jeg ydmyk og prøver å lytte, to hoder tenker ofte bedre en et. Her er modellens mening at hun løper gjennom skogen, er redd og føler at hun har noen etter seg. Da er det fotografens jobb å få det ferdige resultatet slik tanken og ideen er underveis. Jeg planlegger sjeldent bildene i detalj før jeg kommer frem, det er umulig å vite akkurat hvordan lys og stemning er på stedet. Jeg har økt kontrasten ganske mye i etterkant, da blir trærne mørkere og stemningen bedre til akkurat dette opplegget.
Kona mi dag 168
På fototur til bøkeskogen i Larvik er stas. Tidlig oppe (i dag) og lett regnvær gir akkurat det lyset jeg er på jakt etter. En litt frossen modell og en svart kappe gir noen bilder for en ivrig fotograf som er ganske kald på fingertuppene. Men alt dette glemmes fort når fotograferingen begynner! Lukkertid på 1/10 sec gir litt bevegelsesuskarphet. For å forsterke det mystiske uttrykket har jeg lagt to bilder oppå hverandre og "malt" inn litt fra bare skogen, da blir ikke kappen så dominerende. Det er viktig å bruke stativ på begge bildene, selvfølgelig også på grunn av den lange lukkertiden. Blender 5,6, iso 800 og f 5,6. Jeg står litt oppe i en bakke for at modellen skal komme litt klar av bakgrunnen og for å få et litt annerledes perspektiv.
Kona mi dag 167
Det skapes en illusjon om at det er veldig høyt ved å kutte bildet akkurat over bakkenivå. Fotografering handler veldig om utsnitt, og det må brukes for alt hva det er verdt. Det gjelder og alltid tenke og se utsnitt, trene seg opp til ikke å se alt "rotet" rundt. Her har jeg brukt 200 mm for å gjøre veggen mere "flat", da ser den bratteste ut. Jeg har økt kontrastene mye i bildet, unntatt på kroppen til modellen, da blir kontrasten enda mere fremtredende. Det er en smakssak hvor modellen skal plasseres i bildet, men jeg føler at mere i mot midten vil gjøre bildet mere kjedelig og enda mere mot venstre og ned kan gjøre balansen dårligere.
Kona mi dag 166
Markusplassen er fantastisk flott, men det er helt umulig å fotografere noe annet enn turister på dagen. Dette er tatt tidlig på morgenen, før solen kommer opp og menneskene kommer ut. Som den årvåkne betrakter har skjønt, elsker jeg å putte mennesker inn i fine settinger, det være seg bygninger eller natur. Det bør være noe å hvile øynene på, kanskje noe som ikke sees før det har gått et halvt sekund. Det vil komme flere bilder herfra når det er carneval i Venezia.