Alltid morsomt å bygge opp et bilde med flere elementer og gamble litt med lange lukkertider. Detter er tatt på 1/3 sekund og blender 20, altså med stativ. Jeg er nok fortsatt en stor fan av å bruke stativ, det gir en stor frihet for meg som fotograf. Jeg kan jobbe med liten blender og dermed lang lukkertid. Da vil mange si at jeg bare kan skru opp på ISO knappen, men i dette tilfellet ville ikke bildene hatt de fargene og bevegelsesuskarpheten jeg ønsket meg. Jeg mener at dette bildet ville blitt statisk om alt var helt skarpt, men det er alltid snakk om følelser hos fotografen.
Kona mi dag 164
Jeg går alltid nærmere etter hvert! Særlig når lyset er som beskrevet i gårsdagens bilde er det bløtt og behagelig, og vannet kaster i tillegg lyset opp igjen i ansiktet som en refleksskjerm. Da blir modellen også glad. En god regel er å aldri vise modellen bilder som hun/han tar seg dårlig ut på. Da er det vanskeligere å få de til å stille opp igjen. Veldig viktig å få litt bevegelse i vannet, det er ikke "bra nok" med bare ansiktet. Det bør nok strebes etter det lille ekstra på portretter også.
Kona mi dag 163
"WOW, den hadde vært fin til foto" sier fotografen når han ser den knall gule badehetten som henger på en knagg utenfor en butikk i gamlebyen i Rethymnon på Kreta. Det surrer rundt i hodet det meste av tiden, særlig nå når dette prosjektet vårt er underveis. Det lille bassenget på hotellet er omtrent akkurat så stort som det vises på bildet. Foto handler alltid om utsnitt, og se utsnitt av virkeligheten og helheten. Det er egentlig en delfin på bunnen, men den ble degradert til en form som er med på å skape en komposisjon. Det er bygninger tett rundt bassenget så det kommer et softet, vakkert lys rett ned i vannet. Fotografen er stadig lykkelig!
Kona mi dag162
Dette var modellens egen ide, med kropp og hud mot den ekstremt grove steinen. Fotografen måtte bare foreslå å grave ned en del av kroppen, da det ble litt "mye" kropp over sanden. Forarbeidet er noe av det som er spennende, altså veien mot det ferdige bildet. Dette er tatt midt på dagen i forrige uke, og det er noen fordeler med at det ikke er sol på stranden midt på dagen. Det er såpass mange mennesker at noen rusler forbi og ser høflig en annen vei. Jeg valgte å ha med miljøet bakover for å ha litt dybde og en følelse av storhet i landskapet. Tenk dere en kroppet versjon med bare stein rundt modellen, det blir et helt annet bilde som også duger. Da blir det bare form.
Kona mi dag 161
Det er utrolig spennende å rusle rundt med et objektiv med bra lysstyrke i dårlig lys. Ikke for høy iso, det er morsomt å se hva som skjer med lange lukkertider. Det geniale i dag, i forhold til tidligere, er at det er mulig å se bak og justere litt underveis på lukkertiden. Det blir litt gambling, men når det blir bra så blir det ofte veldig bra. Jeg er nok så sær at jeg mener det stort sett blir best om noe i bildet er skarpt. her er det 800 iso, 1/4 sec, f 1,4 og 50 mm. Lykke til.
Kona mi dag 160
Det ser nok litt skumlere ut enn hva det er, et bilde kan faktisk lyve. Det er en trapp ned rett bak, det blåser fra havet og innover og det er tatt med telelinse. Med en 200 mm dras elementene sammen og det ser ut som om bakgrunnen med bølgene er nærmere enn de egentlig er. Det er viktig å bestemme seg for hvilket uttrykk som ønskes, også bestemme brennvidde på objektiver. Jeg fant ut i forkant at modellen skulle bruke paraply, ikke bare fordi det regnet litt. Det ble en fargeklatt, litt mere liv og den vrengte seg som jeg håpet på for å vise at det virkelig blåser. Morsomt å regissere historien i forkant. Fotografering skal være morsomt!
Kona mi dag 159
Lav sol kan brukes til så mangt. Plutselig ser man bare at noe skjer, da handler det om å stoppe tiden litt og gjøre det beste ut av det. Jeg tror det er mulig å trene seg opp til å være mere årvåkne ved å lage noen oppgaver til seg selv. En gang stilte jeg meg opp i et lyskryss i Bishkek i Kirgisistan og bestemte meg for å ta best mulige bilder kun rundt og i det krysset. Veldig lærerikt! Det gjelder å gi seg selv tid til å stoppe opp og tenke litt ekstra.
Kona mi dag 158
Jeg gambler ofte med lang lukkertid. Det kan gå "rett på trynet", men også bli veldig bra. Jeg ønsker meg da at noe i bildet blir skarpt og noe blir med bevegelsesuskarphet. Det skal ikke mye til for at bildet skal bli litt mindre statisk og fotografen skal bli litt mere fornøyd.
Kona mi dag 157
I fare for å gjenta meg selv; Opp om morgenen! På Karlsbroen i Praha er det, som tidligere nevnt, ikke mulig å ta "ryddige" bilder på dagen. Når jeg først er i gang tar jeg forskjellige uttrykk, men stresser ikke for å ta flest mulig forskjellige bilder. Det stresser opp modellen også. For meg er det viktig med duen som "fyller opp" flaten til venstre og de menneskene helt i enden som skaper en enda bedre dybde. Altså må man ha litt flaks i tillegg til en del venting. Og flaksen kommer, det lover jeg!
Kona mi dag 156
Det er alltid et håp om at betrakteren ikke skal bli ferdig med bildet med en gang. Med undervannskamera prøver jeg å få med litt av "livet" under vann også. Hvitballansen og kontrastene er justert på delen under vann i ettertid, og jeg har blitt veldig fan av Lightroom. For meg som har fotografert med film/dias i så mange år er det ingen selvfølge å kunne jobbe videre med bildene etter eksponering. Jeg koser meg veldig med de mulighetene som finnes, men prøver fortsatt i det lengste å skape bildet jeg ønsker meg mens jeg fotograferer. Jeg tror ikke man lager et dårlig bilde bra, men heller et bra bilde bedre.
Kona mi dag 155
Ikke lett å sole seg helt alene. Dette bildet har solgt bra på postkort i en årrekke i Hellas, kanskje fordi det er litt annerledes enn postkort flest. Tanken var egentlig å fotografere bare de som ligger der nede, men veldig ofte skjer de uventede tingene mens man holder på. Det er noe av det jeg elsker mest med fotograferingen, at det er helt umulig å vite hva som kommer til å skje selv om det ofte er en plan på forhånd. I dag var vi tidlig ute her på Kreta for å ta noen bilder til dette prosjektet, og stedet var planlagt. Så kommer det, helt tilfeldig, en hvit due spaserende inn i bildet. Det bildet kommer ved en senere anledning.
Kona mi dag 154
Vann som renner er alltid fasinerende, og det er lukkertiden som bestemmer uttrykket vi ønsker. Her brukte jeg en forholdsvis kort lukkertid for å få mere struktur i vannet, samtidig som det er lettere for modellen å stå stille og bli skarp. Jeg liker kontrasten mellom det skikkelig grove fjellet og kroppen som vasker seg i fossen, pluss mangelen på mange farger.
Kona mi dag 153
Det hender selvfølgelig at jeg tar bilder på ren impuls. Det er leid en buss i et bryllup og kleskoden er blant annet at kvinnene skal ha hatt. Når deler av bussen har samme farge som konas hodeplagg våkner fotografen brått. Når det er en grønn skog i bakgrunnen med komplementærfarger våkner han enda mere. Altså gjelder det å holde seg våken.
Kona mi dag 152
Et helt arrangert bilde. Jeg fikk ideen da en av gutta i MC gjengen Moonshine River hadde giftet seg og jeg hørte om det i etterkant. Da begynte en ide å kverne i hodet på fotografen. Mennesker i miljø er nok min type favorittmotiv. Jeg står på en tønne (fotografen er ikke så høy og mørk) for å få et litt mere spenstig perspektiv, det handler om å prøve å skape bildet litt annerledes enn det "normale". Det er også spennende i et slikt bilde og putte inn et lite surrealistisk element, i dette tilfellet en hund som løper forbi i stor fart. Da skapes også et uttrykk som er mindre statisk.
Kona mi dag 151
Hovedotivet må selvfølgelig ikke være i forgrunnen, det gjelder bare å bygge opp en komposisjon som duger. Noen ganger er det greit at modellen går/står et sted som ikke er så lett, da skjer det mere enn å bare stå "rett opp og ned". I dette tilfellet er det ikke lett å gå barbeint der det er steinete, og det blir litt annerledes positurer. Grunnen til den gule trøyen er at himmelen var spesiell og gul på denne morgenen på Kreta.
Kona mi dag 150
Tannlegekontoret er egentlig ganske fotogent, alle har et forhold til det på forskjellig vis. Det er det morsomt å gjøre noe med, og dette var til en artikkel om tannlegeskrekk. Det ble sagt tidligere at et bilde ikke kan lyve, men modellen her er egentlig superavslappet i stolen. Vi kommer tilbake senere med mere om den gamle påstanden som gjelder mindre og mindre etter at den digitale tidsalderen kom skliende inn i enhver fotografs liv.
Kona mi dag 149
Det gjelder å tenke litt nytt og finne noen overraskelser som forhåpentligvis kan glede betrakteren. Dette bildet bør vel kanskje sees på noe større enn en telefon da de essensielle elementene i bildet er ganske små. Jeg ønsker å tenke at det er noen former som kan bære de ganske store "tomme" flater i bildet. De fleste ser gresshoppen først, så vil forhåpentligvis blikket gå innover i bildet og se at det skjer noe mere.
Kona mi dag 148
Det skal ikke så mye til. Litt tåke, en liten odde og en kropp holder lenge. Jeg liker noen ganger det veldig enkle, med ytterst få farger. Jeg tror ikke man skal være redd for at bildene skal bli for enkle, de bør absolutt ikke bli kjedelige av den grunn. Det handler om å formidle en historie, og den kan bli spennende selv uten mange elementer.
Kona mi dag 147
Jeg nyter det lyset som er rett før det begynner å mørkne, særlig i sørlige strøk. Det er ofte et softet lys som bør brukes til foto. Kanskje jeg gjentar meg selv når det gjelder å hente igjen farger i bildet, men det er nok noen nye betraktere som ikke har fått høre hvor opptatt jeg er av det. Jeg prøver å skape en stemning med lyset, fargene og komposisjonen, men det er selvfølgelig viktig at modellen lever seg inn i den samme stemningen.
Kona mi dag 146
Når jeg ser et slikt sted som denne olivenlunden begynner fantasien å løpe løpsk. Jeg har mange bilder av greske, gamle mennesker i slike miljøer, men de er ikke alltid til stede. Da må jeg tenke litt annerledes og i dette tilfellet spille på kontraster. I dette tilfellet var det litt høylys i bildet som jeg føler ikke gir noe ekstra, derfor ble det sort hvitt med ganske mye økning av kontrast.