Kanskje min datter vokste opp med å være en av Norges mest fotograferte unger, men jeg prøvde å gjøre det til noe lystbetont. Det er viktig, ellers blir det fort utrolig kjedelig. Noen ganger blir det litt i forbifarten, andre ganger noe planlagt og iscenesatt. Som dagens bilde viser, det er ofte et nydelig portrettlys i regnvær. Forholdsvis stor blender for å viske ut bakgrunnen, og tett på for å virkelig få fokus på selve ansiktet. Det er ikke alltid det er noe interessant i miljøet rundt som forsvarer å ta med mer for å bygge opp en spennende komposisjon.