Når kona må opp i skråningen i privat ærend, hopper fotografen ut av bilen for å være klar når hun kommer ned igjen. Altså ikke et arrangert bilde. Jeg føler at diagonalen blir ekstra spenstig når det skjer noe hele veien, fra det snødekte fjellet nederst, dramatikken i skyene, trærne og til slutt ender det hele med en menneskelig form øverst. Fotografen føler faktisk en stor tilfredsstillelse over å ha bygd opp en historie i et bildet, til og med på meget kort tid. Selvskryt er det beste skrytet, det kommer rett fra hjertet. 1/2500 sec, f 6,3, iso 400, 32 mm (24-70 mm)