I tiden med dias nyttet det ikke å "redde" bildet i ettertid, da måtte eksponeringen sitte som den skulle. Det henger igjen for gamle fotografer enda, skape bildet riktig der og da, og heller justere og prøve å lage bildet enda litt bedre i ettertid. Her var fotografen ekstra fornøyd med modellens (datterens) drømmende, litt såre blikk. Tanken var også et diagonalt uttrykk i bildeflaten og en kameravinkel litt annerledes enn først tenkt. Mye skjer underveis i fotograferingen, det nytter ikke å planlegge til minste detalj.