Der er en vrien balansegang mellom et hederlig aktbilde og et bilde som tipper over til å bli bare spekulativt. Her føler fotografen at han er innenfor, selv om kanskje enkelte vil mene noe helt annet. Det er mye form, struktur og spennende farger som en ramme rundt det som skjer. Et bilde må ikke alltid ha en dypere mening, det holder med en god følelse når man betrakter det. Her er det bevisst valgt en lang lukkertid for å få bevegelsesuskarphet, ellers ville det blitt for statisk. Det er også tatt med fisheye, da det er meget trangt og dårlig med plass til fotografen. Da er det også viktig å plassere menneskene i midten ellers ville de blitt helt "forvridde" i formen.