Etter mange timers gange på Senja kom vi til denne vakre pletten, og fotografen våkner skikkelig til live. Ikke antydning til gnagesår og slitne ben når et slikt sted dukker opp. Jeg er opptatt av komposisjon i bildet og er nok litt ekstra svak for diagonaler. I dette tilfellet føler jeg at det nedfallne treet starter hele "historien" og at den lille kroppen skaper det lille ekstra elementet der inne sammen med fossen. Fargene balanserer og fotografen nyter livet.