Et snødekt landskap er som en refleksskjerm, som kaster fint lys opp på modellen. Hun kommer fra broen og inn mot det gyldne snitt, men skaper også litt ro sammen med bjørka, som en motvekt, så bildet ikke "faller" mot venstre. Uten ekstra farger trekkes blikket mot, det eneste i farger, ansiktet til modellen. Bildet føles også litt grafisk med bare svart og hvitt. Jeg vet ikke om modellen gikk lei, om hun ville gjøre noe annerledes, om hun fikk vondt i ryggen, eller om hun rett og slett var i det spøkefullt hjørnet, i morgen kommer det bildet.

Julekortbildet fra oss til alle dere som følger med, liker bildene, og til og med skriver noen ord, kommer på selveste julaften. Kanskje noen lurer på hva fotografen og modellen surrer med da, men i hvertfall viser det at fotografen har mye å slite med.