Skal det være bevegelse og fart i bildet, eller skal det være ro og harmoni? I et arrangert bilde kan vi velge helt selv, og det er en spennende prosess som starter langt inne i hodet på en rar fotograf. Motivet dukker plutselig opp på en rusletur i fjæra et sted langs Atlanterhavsveien. Det kan selvfølgelig diskuteres om steinen i forgrunnen bør være helt skarp. Da fotografen for en gangs skyld gikk uten stativ kunne han ha det så godt. Da det ikke var mulig med minste blender på grunn av at lukkertiden ville blitt for lang, ble det heller å velge en blender hvor nærmeste stenen er tydelig uskarp. Det er i mine øyne bedre at stenen er slik enn at den er nesten skarp, som om fotografen prøvde å få den sylskarp, men ikke fikk det til. Balansen mellom de store stenene og modellen er kun en følelsessak, her er det like mange muligheter som det er fotografer. Jeg tror det er smart å forsøke å se i søkeren som man ville gjort på et bilde ferdig på en vegg. Da har de fleste en klar mening, så dra de meningene med til sitt eget utsnitt før utløseren blir trykket ned. 1/80 sec, f 8, iso 1600, 16 mm fisheye