Mennesket mot naturen, det myke mot det røffe. Uansett, kontraster er stas! Og hun som sitter her et lite sekund av evigheten, det rører fotografen til å prøve få til et bilde, og som kanskje flere forhåpentligvis kan like i ettertid. Det er nok fargene som også får fotografen til å ønske seg et aktbilde, med gjentagelse av disse nyansene, som harmonerer i hans hode. I det samme hodet er det et ønske om en rolig komposisjon rundt fossen som skaper spenningen i bildet, derfor er elementene plassert omtrent i midten av det hele. Med lengre lukkertid ville fossen bli mere "melkehvitt" og nedslaget ikke så kontrastfyllt og spennende, med kortere tid ville det hele kanskje blitt mere statisk. Dette er, som med alt innen foto, smak og behag, så slipp frem fantasien. Dette er mye lettere i den digitale tidsalder, hvor resultatet kan betraktes bak på kamera, så det er bare å stå på! 1/20 sec, f5,6, iso 100, 86 mm (80-200 mm)