Det er alltid morsomt å leke seg med lange lukkertider. Jeg gjør en jobb for Scan Aid i Gambia og mellom slagene med utdeling av ris etc er det mye lek og moro. Ved å være lenge på et sted er det lettere å være "flue på veggen" og ta de spontane bildene. Det er mye rødt og grønt i bildet, komplementære farger som forhåpentligvis gjør det litt ekstra spennende. To stykker står stille, en mer opptatt av en kjærlighet på pinne og en som føler seg litt utenfor. Derfor må det trenes på hvilke lukkertider som duger, så ikke alle blir uskarpe. 1/8, f 11, iso 500, 100 mm
Min verden i bilder, dag 340
Når fotografen rusler rundt på en strand i Goa i India, tidlig en morgen, er det umulig å vite hva som dukker opp av muligheter. Med dis i luften blir sola bare et element som kan brukes til å bygge opp en komposisjon og en ekstra dybde i bildet. Det hører med til historien at det var mange fugler som flakset rundt og at fotografen la litt mat på rorpinnen til en båt som var dratt på land. Det er lov å hjelpe til for å få et bilde man ønsker seg. 1/125, f 10, iso 500, 400 mm
Min verden i bilder, dag 339
Dette er et av de to bildene jeg sendte som en gave til Fidel Castro, hvor jeg fikk et personlig takkebrev hvor han skriver at bildene henger på forværelset hans. Jeg gjorde det for moro skyld og ble ganske overrasket da brevet deiset ned i postkassen etter et halvt år. Bildene ble sendt via noen som kjente noen som kjente noen i systemet. Jeg har vært mange ganger på Cuba og man bør kjenne noen lærere for å få innpass på skolen. Det handler alltid om nettverk på denne fotogene øya.
Min verden i bilder, dag 338
Tiden for når de fleste gifter seg nærmer seg med stormskritt. Her som med all annen fotografering gjelder det å tenke litt annerledes og være rask når noe spesielt dukker opp. Dette er ikke planlagt, brudeparet skulle gå bort mellom epletrærne for å snu og gå mot fotografen. Som den gentlemannen brudgommen er, hjelper han til så godt som råd er. Med kun det grønne rundt, blir blikket dratt mot der det skjer, uten noen forstyrrende elementer. Det er stor stas for fotografen å forevige en slik dag.
Min verden i bilder, dag 337
En gentleman i Havanna på Cuba. Han så at jeg ville ta bilder og sto helt stille som en saltstøtte til jeg var ferdig. Noen ganger får fotografen en følelse av at det går helt greit å kommunisere uten ord, så er alt over og den samme fotografen rusler videre på sin ferd. Jeg falt nok også for miljøet rundt, med mye form, rundt og rett, pluss fargene som matchet som de bør gjøre.
Min verden i bilder, dag 336
Noen ganger er det stas med et miljø, en oppbygging av elementene og en komposisjon, andre ganger føles det bra å gå virkelig tett på. Denne gutten begynte faktisk å gråt fordi fotografen tok bilder av storesøsteren først. Med stor blender og liten dybdeskarphet er tommelfingerregelen at det nærmeste øyet skal være skarpt. Det gir mer ro og det føles lettere å betrakte bildet. Uten for mange elementer og farger blir blikket dratt mot det essensielle.
Min verden I bilder, dag 335
Fotografen kan også være fuglefotograf. Alt "rotet" og alle menneskene under dette scenariet syntes ikke, her i India, nærmere bestemt Goa. Foto handler veldig mye om utsnitt. Håpet er vel at betrakteren kan få noen assosiasjoner og syntes det ligner noe annet enn hva det virkelig er, kanskje til og med stoppe opp et lite sekund ekstra. De forskjellige elementene brukes etter beste evne og motoren var i gang på kamera.
Min verden i bilder, dag 334
Familien må jo brukes til noe, de kan ikke bare gå på stas! Hele familien på motorsykkeltur til Danmark, mann med en unge bakpå, to i sidevogn og og kone på egen sykkel. Noen fotogene klær ble prioritert selv om plassen ikke var all verden. Det er om å gjøre å bruke en brennvidde som "passer", så hodene går klar mellom vinduer og dører. Rett og slett bygge opp bildet med de elementene som er der. Tidlig en morgen i et lys som fotografen elsker.
Min verden I bilder, dag 333
Det er nok ikke alle som ser lenge nok på et bilde til å se ballen som gjentar fargen og er med på å ballansere bildet, men det må noen ganger kreves litt av betrakteren. Selvfølgelig ikke lett da det er utrolig mye inntrykk og gode bilder fra alle kanter. Det samme gjelder hvor fotografen legger fokus, noen vil nok kalle bildet ganske sært, men igjen, det må hele tiden prøves å tenke litt nytt. Bildet er tatt i en bakgård i en liten landsby i Afrika.
Min verden i bilder, dag 332
Fotografen venter, og venter og venter på at noen skal gå forbi veggen. Vi er på Cuba, nærmere bestemt i Havanna. Ikke nok med at denne fargerike, unge kvinnen rusler forbi, hun ser plutselig rett i kamera også. Et bilde blir sjeldent akkurat hva man tenker seg, noen ganger klaffer det ikke, men så skjer det ofte det uforutsette og fotografen føler at han kunne danset rundt av glede. Som den ivrige betrakter ser, skyggen er lav og vi befinner oss tidlig på morgenen i dette fotogene landet.
Min verden i bilder, dag 331
De fleste har nok hørt om det afrikanske lyset, og alt dere har hørt stemmer. Men for en ivrig fotograf er det ikke nok med lyset, det må være noe i eller, som her, foran lyset. Dette er sola som faller fort ned i horisonten i Gambia. Det hele varte i et minutt og da gjelder det å finne noen som syntes det er greit å være foran kamera. En liten gjeng med søsken og venner som hygger seg i solnedgangen, da er det bare å spørre pent om det er greit å ta noen bilder. Noen ville speilvendt dette bildet, så hun ser "riktig vei", skriveretningen, men magefølelsen til fotografen vinner. Kanskje fordi det var slik det ble tatt, men helst fordi det er viktig og ikke la seg lede for mye av regler.
Min verden i bilder, dag 330
En liten tilfeldig dråpe, et gammelt vindu i studio, en softboks, en refleksskjerm, et konsentrert barnebarn som glemmer alt annet enn dråpen, da er fotografen ivrig i gang. Igjen denne innrammingen som mange har fått med seg, det er lov å ha sine spesielle kjepphester. De små øyeblikkene er korte, det er så fantastisk med foto, de kan foreviges for ettertiden.
Min verden i bilder, dag 329
Ikke alltid så lett å finne en modell med litt ekstra former, et bad som var helt hvitt, et håndkle og noen flasker/bokser uten farger og sist men ikke minst så måtte modellen males hvit. Det kunne selvfølgelig brukes svart hvit diasfilm, men det var egentlig ikke tema i hodet på fotografen. Bildet ble for "tungt" rent komposisjonsmessig i venstre side, så det måtte noen såpebobler til for å veie opp det hele. Men slike bobler stiger faktisk ikke opp fra et badekar, så det står en liten medhjelper på en taburett og blåser såpebobler. Det er alltid fantasien som setter grensene for et ferdig bilde.
Min verden i bilder, dag 328
Det er sjelden jeg bruker blits, men jeg tenkte at det kanskje kunne lyse litt gjennom det tynne stoffet. Jeg syntes nemlig jeg ante et smil i disse øynene, på markedsplassen Djemaa el Fna i Marrakech. Meget vanskelig å fotografere muslimer her i Marokko, men noen ganger står lykken den ivrige bi. Mye rot rundt, så det gjaldt å gå tett på. Jeg vet ikke om smilet syntes på alle skjermer, men fint med en tilbakemelding om det.
Min verden i bilder, dag 327
Når jeg først har kommet til Hellas må det vel legges ut et bilde fra dette vakre landet. Jeg tar aldri slike bilder i solsteiken, men ved å stupe inn i skyggen finnes motivene med hvitkalkede vegger som refleksskjermer. Det gjelder å vente litt, til øynene venner seg til "mørket". Lykkefølelsen var nesten ikke til å holde ut for fotografen da han så at hun hadde tatt på seg jakken med den blå knappen den morgenen.
Min verden i bilder, dag 326
Nå begynner den store tiden for bryllupsfotografering, det er jobber jeg virkelig trivdes med. Ofte noe planlegging i forkant, men jeg har litt trening i å se mulighetene der og da. Som de ivrigste leserne vel har observert, jeg liker innramminger. Når dette hjertet åpenbarer seg, gjelder det å bruke det for alt hva det er verdt. Spesielt i slike situasjoner skjønner fotografen at han har drømmejobben.
Min verden i bilder, dag 324
Jeg ser denne jenta ganske langt der inne, i et hindutempel i India. Jeg nærmer meg sagte, tar noen forsiktige oversiktsbilder, går enda litt nærmere og setter på en telelinse. Plutselig ser hun rett i kamera, jeg skjønner at det er greit, og er plutselig litt ekstra lykkelig. Det var absolutt ikke bortkastet og stå ekstra tidlig opp i denne ellers bråkete byen Dehli. Jeg regner med at det ikke er tilfeldig at merket i pannen matcher bekledningen.
Min verden i bilder, dag 323
Det er en fargerik nytelse å rusle rundt i Havanna på Cuba. Gamle amerikanske biler med Ladamotorer, bygningene, menneskene, alle er fargerike. For dere som ikke har vært der, gjør det før det er for sent. Det er alltid mulig å bygge opp en form for komposisjon, det gjelder bare alltid å tenke på det, til slutt sitter det i ryggmargen. Den skeptiske holder seg trygt i midten, de andre syntes det er stas med en rar fotograf som virrer rundt på morgenkvisten. Litt av hemmeligheten er å gå der ikke alle turistene går.
Min verden i bilder, dag 322
Nostalgi kan være stas! Bildet er tatt for lenge siden, før mobilen gjorde sitt virkelige inntog. Det er alltid hyggelig om betrakteren ser litt ekstra på bildet, at det skjer noe, kanskje bare det lille ekstra som at hunden løper mot fotografen. Ved at det ikke er så mange andre konkurrerende farger i bildet, vil kiosken komme ekstra godt frem. Fotografen prøver faktisk å tenke litt.
Min verden i bilder, dag 321
Halvannen time å gå, jeg mener vasse, mye å bære på, en modell gravid i sjette måned, ut på tur aldri sur. Nok et bilde i serien fra sølvgruvene på Kongsberg. Modellen var utrolig tøff, mange timer å gå, her står hun i "duskregn" som jeg ikke merket der jeg sto. Ned mot null, og som nevnt en voksende mage, det kalles en tøff modell. Lyset ovenfra er dagslyset 70 meter over og lyset på henne er en studiolamper med strøm fra agregat. Lang lukkertid for å få med lyset ovenfra i det dårlige lyset og blitsen "fryser" henne. Forøvrig et av mine bilder som jeg er mest fornøyd med. 3 sec, f 4,5, iso 1600, 14 mm