Livet som fotograf handler også om flaks og uflaks. Men flaksen kommer lettere sigende om man står på litt ekstra. En tidlig morgenstund i en landsby i Kenya, plutselig står det to barn og ser på meg, en utadvendt og en mere skeptisk. Jeg tror nok ikke akkurat at moren har gitt de blå gensere den dagen, men fotografen ble i hvertfall meget lykkelig. Den samme fotografen er meget glad i innramminger, og en gang skrev redaktøren i det svenske bladet FOTO: "fönsterfotografen fra Norge!"
En verden av portretter, dag 115
Noen ganger er det bare å bruke det rotet som finnes til noe fornuftig. Et lite skritt den ene eller den andre veien, så er man i mål. Ikke vanskelig å få øyekontakt, her er fotografen helt klart dagens underholdning, og de ser med store øyne på den merkelige mannen som surrer rundt. Gambia er et fantastisk fotogent land, med hyggelige mennesker. Det er helt slutt på mas og kjas så fort man fjerner seg fra områdene med turister og badestrender.
En verden av portretter, dag 114
Med stor blender, liten dybdeskarphet og noe "rot" nærme kamera blir det en annerledes dybde i bildet. En gammel tommelfingerregel sier at det nærmeste skal være skarpt, men regler er selvfølgelig til for og brytes. Bildet er tatt for læringssenteret i Nedre Eiker til utsmykning, et av 19 andre fotogene mennesker. Lyset er fra en åpen dør og et bål i den gamle smia i Mjøndalen. Det kreves litt av modellen med lang lukkertid, og en gammeldags fotograf bruker stativ 😀 1/8 f2,8 iso 1600 105mm
En verden av portretter, dag 113
Jobben var å ta bilder til utsmykning for Isachsengruppen. I dette tilfellet var oppgaven å vise hvordan det er å være lastebilsjåfør i firmaet, og da må fantasien få blomstre fritt. Kjolen måtte matche jakken og det eneste jeg kom på av mat med samme fargenyanser, var sushi. Litt gjennspeiling fra kveldsola i vinduet og en Wunder-Baum blir de ekstra små elementene. Ofte er planlegging og rigging av lys etc mere jobb enn selve fotograferingen. Det er brukt studioblitser og fotografen vingler på en pall, løftet opp av en gaffeltruck. 1/60 f16 iso 200 14mm
En verden av portretter, dag 112
De fleste konfirmanter ønsker gjerne å få noen bilder i de "vanlige" klærne også. Da er ikke fotografen vanskelig å be, det blir fort flere strenger å spille på uten f eks bunad eller dress. Jeg prøver å få til et enkelt uttrykk uten at det blir statisk og kjedelig. Litt bevegelse og en sten er et par små ting som hjelper over kneika for å få en tøffere portrettering av en ung og fotogen konfirmant. Hud og hår kommer godt i fokus når det ikke er noen andre forstyrrende farger. Det gjelder også å løsrive seg fra de vanlige og kjedelige standpunktene. 1/1000 f2,8 iso 800 14mm
En verden av portretter, dag 111
Det er helt vanlig å male slikt på veggene i Bhutan. Tegningene gir styrke og fruktbarhet til huset deres, og det er viktig med flere barn som skal ta seg av foreldrene når de blir gamle. Det er selvfølgelig eksotisk for oss og det gir annerledes bilder fra en spennende tur, men det er ikke nok med bare bilde av en vegg. Om dette kan brukes sammen med noen mennesker, gir det straks en bedre historie og et annet perspektiv. Det er mye jobb å lete etter slikt, men det betaler seg godt når det klaffer. 1/30 f10 iso 100 20mm
En verden av portretter, dag 110
Etter regelen skal blikket inn i bildet, med mere luft foran enn bak, og ofte er nok det det beste. De fleste liker nok også at blikket er med skriveretningen, men jeg har aldri likt å speilvendt bildene. Det føles bedre å ha de slik jeg opplevde det. Det er morsomt å finne en gjentagelse i bakgrunnen, mot hatten av jakull, som er med på å skape en komposisjon i bildet. Dette er så langt ut på landsbygda det er mulig å komme i fantastiske Bhutan. 1/30 f10 Iso 100 80 mm (80-200)
En verden av portretter, dag 109
Noen vil kanskje mene at det er viktig å få med hele hodet! Det viktigste er å gjøre et bevisst valg, det skal ikke være en ulykke. Her er ansiktet det viktigste, og historien blir strammere i komposisjonen. Gjentagelser av farger, innramming og et blikk rett i kamera, og fotografen rusler fornøyd videre i den lille landsbyen på Kapp Verde øyene langt der ute i Stillehavet.
En verden av portretter, dag 108
Hun jobber på et pottemakerverksted på Cuba, ingen tenner igjen, elsker sigarer og er like blid. Jeg rusler som vanlig rundt i gatene, i den fantastiske byen Trinidad, og får øye på dette lille verkstedet. Jeg blir bedt inn, som de gjestfrie menneskene de er, og tar mange bilder. Ikke noe problem at jeg tar bilder av henne, men hun vil ha en sigar i munnen, og den må jeg kjøpe i nabobutikken. Det er en kort pause hun får, men jeg rekker å ta flere bilder av denne kvinnen på 35 år som forteller om livet sitt, gledene og sorgene hun har hatt på denne øya hvor ingen sulter og ingen er rike.
En verden av portretter, dag 107
Blikket er viktig! Noen ganger skal det ikke mere til for å få betrakteren til å stoppe litt opp. Alt håret blir en innramming til det essensielle i midten. Man kan tenke seg å dra dette ut mot siden for å skape mere spenning, men fotografen føler at håret ikke er nok som en motvekt i en slik komposisjon. Blikket og fargene skaper forhåpentligvis nok spenning i bildet. En studioblits og reflektor. Modell: Amanda. Make up artist: Tilde. 1/160 f11 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 106
I en jobb som fotograf er det lov å leke seg med bildene i etterkant, kunden setter pris på det. Som nevnt tidligere, det handler om kommunikasjon, få modellen til å slappe av og konsentrere seg om kamera, ikke den rare fotografen bak dette. Noen ganger brukes make up artist, da blir det den lille ekstra piffen som skal til for å få til det maksimale. Bakgrunnen er malt for å få "rammen" rundt modellen, og kontrastene er økt mye for å få en high key effekt. I morgen kommer et bilde med samme modellen, med fokus på mye hår. Modell: Amanda. Make up: Tilde. 1/160 f9 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 105
Etter noen dagers gange i oppoverbakke i Bhutan er det meget behagelig å plutselig komme over et sted med varme, helbredende kilder. Det kommer mennesker i alle aldre, gående i ukevis, for å kurere de fleste plager her. Vi påberoper oss å være frigjorte her i vesten, men her i fjellene i lille Bhutan er det helt naturlig å sitte i fellesskap som på bildet. Det gjelder alltid å bruke bildeflaten, bygge opp med de elementene som her skal til for å skape historien, uten de forstyrrende elementene. Fargene, eller mangelen på farger, gjør inntrykket behagelig rent visuelt og blikket er uutgrunnelig og vennlig. 1/15 f5,6 iso 200 70mm (35-70 mm 2,8)
En verden av portretter, dag 104
En tidlig morgenstund, ingen turister, langt ute på landsbygda i Gambia, der er motivene. Hvorfor hun gråter vet jeg ikke, men kameraet får et sårt blikk før hun glemmer hva som var så trist. Det hjelper med litt underholdning fra en merkelig hvit mann som henger rundt i landsbyen. Til fotografens store glede, menneskene her elsker farger, og pynter seg så godt som mulig. Det blir ofte en stor kontrast til det ellers fargeløse miljøet. 1/100 f5 iso 800 130 mm (70-200)
En verden av portretter, dag 103
En ny og spennende verden åpner seg under vann! Til en forandring blir det faktisk spennende lys midt på dagen, i strålende sollys. Det blir hyggelige kontraster og farger, barnebarnet elsker og dykke, så det er bare å sette i gang. Bildet er tatt tett på med speilreflekskamera i et undervannshus. "Horisonten" bør ikke dele bildet nøyaktig i to, det er stort sett veldig kjedelig å ha den i midten. Blikket vandrer da gjerne frem og tilbake uten å finne ro. Hadde det ikke vært de spennende refleksjonene hadde jeg kuttet enda mere over. 1/1000 f10 iso 400 35 mm (24-70 f2,8)
En verden av portretter, dag 102
Fotografen har nok stor forkjærlighet for eldre damer! Morsomt å legge ut bilder som er tatt en av de siste dagene også. Det er alltid både hyggelig og lettere å fotografere når man rusler rundt med noen som kjenner de fleste i landsbyen. Det åpner flere dører og gjør en tidlig morgenstund enda mere spennende. Denne fantastiske kvinnen på 95 år sitter og filosoferer litt når hun ikke snakker med de andre på utsiden av den lokale lille butikken. Det er møtestedet, og fotografen er etter hvert flue på veggen, koser seg med fotograferingen og blir kjent med flere hyggelige mennesker i Menetes på Karpathos. Det er ofte målet å forenkle så godt som mulig, unngå forstyrrende elementer som ikke bidrar med noe som helst. 1/1600 f4,5 iso 400 200 mm
En verden av portretter, dag 101
Et gammelt hus med original tapet, en godt voksen dame, et ekte smil, en kjole og en hatt, da er fotografen i gang. Kun lys inn fra noen vinduer gir et herlig portrettlys på modellen. Lysestaken er med på å skape en ryddig komposisjon i et ellers "rotete" bilde med mye figurer og blomster. Her spilles det på akkurat dette. Et blikk rett i kamera gjør også sitt til at betrakteren forhåpentligvis ser direkte på modellens ansikt først, før det automatisk vil ses rundt ellers i bildet.
En verden av portretter, dag 100
Jeg jobber mye med vidvinkel, og den største utfordringen er og ikke få med alt rotet, men finne et utsnitt som er ryddig. Særlig på markedsplasser er det litt vrient, men veldig spennende. Her gjelder det også å bruke tid og få kontakt, i dette tilfellet dumper jeg over en kvinne med virkelig glimt i øyet. Etter seansen kjøpte jeg litt av henne og alle var glade og fornøyde. Dette bildet er tatt i Serekunda i Gambia, med få turister og mange motiver, tidlig en morgen før det verste kaoset starter.
En verden av portretter, dag 99
Det er ikke så nøye om en hånd er uskarp, derimot er det desto viktigere at øynene er i fokus. En ivrig kar på 98 år, fra en landsby inne i jungelen, helt nord på Fillipinene, som gestikulerer ivrig når han snakker om ting han har på hjertet. Fotografen velger å ha med litt av trappen han sitter under, for å skape balanse i bildet. Legg merke til hvor mye hår og hvor få av de som er grå, og dette går faktisk igjen her oppe i det gamle hodejegersamfunnet jeg besøkte. 1/25 f3,5 iso 800 70 mm (70-200)
En verden av portretter, dag 98
Innramming er som vanlig stas! Ei lita jente på markedsplassen i Bishkek i Kirgisistan som sitter og selger mel og annet fra sekker. Hun ser rett i kamera og syntes det hele er gøy, noe fotografen setter umåtelig pris på. Her kan det diskuteres om den orange "flekken" på sekken skal være med eller ikke, men undertegnede kom til at det var litt spennende i et ellers veldig ryddig bilde. Det er viktig å følge magefølelsen så man ikke går i fellen med at alt blir likt og uten nye og spennende elementer. 1/30 f5 iso 200 70mm (18-70mm)
En verden av portretter, dag 97
Det er alltid mrsomt å fotografere barn, de er så naturlige og positive. Her er de så ivrige og de sterkeste kommer nærmest kamera. Da blir det bare et par øyne der bak som skaper dybde og et litt sterkere uttrykk. Med den nøytrale bakgrunnen kommer ansiktene bedre frem uten forstyrrende elementer, og blikket dras rett mot det essensielle I bildet. Grønt og blått, og til og med fargen fra skjorten, da blir fotografen glad og fornøyd.