Jeg jobber mye med vidvinkel, og den største utfordringen er og ikke få med alt rotet, men finne et utsnitt som er ryddig. Særlig på markedsplasser er det litt vrient, men veldig spennende. Her gjelder det også å bruke tid og få kontakt, i dette tilfellet dumper jeg over en kvinne med virkelig glimt i øyet. Etter seansen kjøpte jeg litt av henne og alle var glade og fornøyde. Dette bildet er tatt i Serekunda i Gambia, med få turister og mange motiver, tidlig en morgen før det verste kaoset starter.
En verden av portretter, dag 99
Det er ikke så nøye om en hånd er uskarp, derimot er det desto viktigere at øynene er i fokus. En ivrig kar på 98 år, fra en landsby inne i jungelen, helt nord på Fillipinene, som gestikulerer ivrig når han snakker om ting han har på hjertet. Fotografen velger å ha med litt av trappen han sitter under, for å skape balanse i bildet. Legg merke til hvor mye hår og hvor få av de som er grå, og dette går faktisk igjen her oppe i det gamle hodejegersamfunnet jeg besøkte. 1/25 f3,5 iso 800 70 mm (70-200)
En verden av portretter, dag 98
Innramming er som vanlig stas! Ei lita jente på markedsplassen i Bishkek i Kirgisistan som sitter og selger mel og annet fra sekker. Hun ser rett i kamera og syntes det hele er gøy, noe fotografen setter umåtelig pris på. Her kan det diskuteres om den orange "flekken" på sekken skal være med eller ikke, men undertegnede kom til at det var litt spennende i et ellers veldig ryddig bilde. Det er viktig å følge magefølelsen så man ikke går i fellen med at alt blir likt og uten nye og spennende elementer. 1/30 f5 iso 200 70mm (18-70mm)
En verden av portretter, dag 97
Det er alltid mrsomt å fotografere barn, de er så naturlige og positive. Her er de så ivrige og de sterkeste kommer nærmest kamera. Da blir det bare et par øyne der bak som skaper dybde og et litt sterkere uttrykk. Med den nøytrale bakgrunnen kommer ansiktene bedre frem uten forstyrrende elementer, og blikket dras rett mot det essensielle I bildet. Grønt og blått, og til og med fargen fra skjorten, da blir fotografen glad og fornøyd.
En verden av portretter, dag 96
Det må være plass til de litt rare bildene også, kanskje litt surrealistiske til og med. Noen ganger tar fotografen bilder uten at det nødvendigvis er noe dypere mening bak det hele. Det holder med litt form, kontraster, gjentagelser av farger og et portrett. En isete speilkirke på Kongsberg og et malt portrett, og vi er i gang. De er fint med en modell som ikke er pysete, det er mange kuldegrader og en tynn drakt, og det blir en del settinger når vi først holder på. Midtstillingen skaper ro og harmoni i bildet, det er en del elementer ellers i bildet som veier opp med litt spenning og form.
En verden av portretter, dag 95
Det er spennende å gå skikkelig tett på! En ørnejeger fra fjellene I Kirgisistan er fotogen så det holder, og kontakten de har seg i mellom er fantastisk. Det tar mange år å lære opp en kongeørn, og det er utrolig å se hvordan fuglen kommer tilbake når han slipper den. De beste kan nedlegge både hare, rev og til og med ulv. Det går fort og humant fra stor høyde. Når jeg har en serie med bilder av dette sammensveisede paret, er det stas å kunne gå helt inn på bare øynene, og til og med kroppe litt ekstra.
En verden av portretter, dag 94
Det gjelder å være tålmodig, og være klar når det skjer. Dette er kun en sjenert gest, han vet ikke helt hva han skal gjøre når en rar fotograf snakker som Donald og peker på ham med et kamera. Etter hvert blir det bare latter og moro. Bildet er tatt så langt ut på landsbygda som det går an å komme i Kirgisistan. Det er flere hest og vogn enn biler, og folk er meget gjestfrie og hyggelige. Fotografen levde ekstra lykkelig da han så fargen på ballen og den nøytrale skjorten. 1/100 f8 iso 200 62 (18-70)
En verden av portretter, dag 93
Noen ganger handler det mest om å forenkle, forenkle og forenkle! Det redder showet at det er noe struktur i veggen rundt, ellers kunne det nok blitt for "flatt" og for mye flate uten mål og mening. Fotografen slipper å tenke på farger på modellen, det har hun gjort selv. Det er bare å trykke på utløseren når den Gambiske jenta ser rett i kamera, faktisk helt uanfektet og for første gang. Betrakteren føler forhåpentligvis det er en kontakt med modellen, og da er jobben gjort for fotografen.
En verden av portretter, dag 92
Det er om og gjøre å få komposisjonen til å sitte, også på portretter. Særlig om det skal være med et miljø! Her brukes en liten blender, både for å få dybdeskarphet, og for at det skal være bevegelse i hammeren som moren bruker. Hun knuser stein til grus 7 dager i uken, det er billigere med slik arbeidskraft enn med steinknusere i Bhutan. Fotografen bruker steinhaugen som en innramming rundt barna, og er ganske fornøyd med det. Noen små skritt hit eller dit, det kan gjøre et bilde bra eller absolutt ikke bra. 1/45 f16 iso 200 32mm (17-35)
En verden av portretter, dag 91
Det hender selvfølgelig at fotogrefen tar bilder selv om lyset er litt skarpt og ikke på det beste. Da er det enda viktigere at fargene, uttrykket og komposisjonen sitter bra og bærer bildet. Barna må tidlig være med på å jobbe for familien her på Kapp Verde øyene, vest for Afrikakysten. Det var et sterkt, litt lidende uttrykk, i øynene på denne jenta som skulle hente vann. Hun bodde i det eneste malte huset i området, som syntes i bakgrunnen. Så portretter kan med hell brukes som en del av en historie.
En verden av portretter, dag 90
Når en gammel mann har satt seg til med bønnehjulet sitt for å vente på døden, våkner en ivrig fotograf til live. Det er faktisk det som skjer, når de føler at tiden nærmer seg, er det ekstra viktig å få rotert hjulet flest mulig ganger. Han sitter lagelig til i sentrum av den lille landsbyen Dah, helt nord i India. Da kan jeg samtidig minne om en fototur til dette fantastiske landet, i November, hvor alle som er fotointeressert kan bli med på en uforglemmelig tur. For å ta dette bildet, er det viktig å bruke en lukkertid som er akkurat lang nok til at hjulet sees i bevegelse og kort nok til at resten av bildet blir skarpt. For de som ønsker å vite tiden konkret må de sende en melding som jeg kan svare på når jeg er tilbake fra Hellas. Noen ganger går det helt greit å "kutte hodet", bare det er gjort bevisst, så det ikke ser ut som en fotografisk ulykke.
En verden av portretter, dag 89
For dere som leser dette, jeg har vel egenlig Ikke det minste anelse om hvor mange, så er bildet helt arrangert. Det er ikke alltid motivene er der, da må de lages. Jeg fant rommet, og tankene begynte å spinne. Jeg fant ikke svak nok pære, så den eksisterende måtte pakkes inn i matpapir. Dette var da pærene var varme, så det var viktig å ta papiret ut igjen. Kun lys fra vinduet, og en svigermor som lot seg sminke og ikke tok seg selv det minste alvorlig. Det anbefales til alle, å se seg rundt i familie og nærmiljø, det finnes garantert modeller til et eller annet.
En verden av portretter, dag 88
Modellen har flyttet seg inn i rommet, fotografen har snudd seg i forhold til gårsdagens bilde, med lyset fra vinduet bak seg. Det gjelder altså å ha en plan om hva lyset skal brukes til. Det gjelder også å kommuniser med modellen, ønsker man et smil, må man sørge for å få et. Det er spennende med litt andre og annerledes utsnitt, her må også undertegnede stadig skjerpe seg en liten, kanskje litt større, smule. 1/60 f4 iso 1600 60 mm
En verden av portretter, dag 87
Siluetter, form og linjer, da er det bare å sette i gang å danse i gledesrus! Bildet er tatt når jeg holder et fotokurs i Haugesund, og i morgen kommer det et bilde av samme modell, i samme rom, med lys fra samme vindu, motsatt vei. Det handler hele tiden om å male med lys! Tenke på hvor lyset kommer fra og bruke det for alt hva det er verdt. Kontrasten mellom alt det rette, menneskeskapte og de myke menneskelige formene er målet. Den lille touchen Mellom finger og hake blir bare en liten ekstra bonus. 1/40 f9 iso 400 145 mm (80-200 mm)
En verden av portretter, dag 86
Når fotografen ikke tar seg selv høytidelig, vil det ofte smitte over på potensielle modeller på hans vei. Langt utenfor allfarvei, i Bhutan, kommer jeg over denne fantastiske utadvendte og blide damen. Det går an å få god kommunikasjon uten samme språk, det gjelder bare å kaste seg ut i det, uten å være redd for å drite seg ut. Jeg legger merke til at det ikke er tilfeldig hvordan farger på smykker og klær ofte harmonerer, uansett hvor fattige de er. Kvinner i hele verden pynter seg med de mulighetene de har, til fotografens store tilfredsstillelse. Jeg vil nok ramse opp flere grunner fremover på hvorfor det er lettere å ta gode bilder av kvinner enn av menn.
En verden av portretter, dag 85
Plutselig får jeg blikkontakt, da gjelder det å være rask. De fleste som er utkledd under karnevalet i Venezia er ekshibisjonister, de liker virkelig å bli fotografert. Utfordringen er heller få kontakt og best mulig plass når det er flere andre fotografer som har sett det samme motivet. Da er det alltid smart å være høflig, pågående og litt frekkere enn de andre. De som er utkledd ser fort hvem som er mest ivrig, og setter blikket i det kameraet. Alle søylene skaper en fin dybde i bildet, og selve motivet syntes godt mot det grå.
En verden av portretter, dag 84
Ofte må fotografen utnytte at andre mennesker er like nysgjerrig som han selv er på andre. I mange land er det til og med slik at du får et takk når du tar bilder av de. Bildet er tatt på dagen, i skyggen, hvor det i utgangspunktet virker veldig mørkt og lite fotovennlig. Da er "kunsten" å ta seg tid til at pupillene blir litt større enn de var ute i sola, og blir klare til å se bra i skyggen. Med så mye mørkt i bildet, vil lysmåleren slå helt krøll på seg og ikke skjønne stort. Bildet vil derfor bli alt for lyst, så det er uhyre viktig å kompensere mot minus, eller velge en midtre lukkertid om det brukes manuell. Kanskje bildet hadde tjent på et kvadratisk utsnitt, men følelsen sier at det er en del struktur og form i veggen til venstre som veier nok opp i komposisjonen. Alternativet kan sees på Instagram.
En verden av portretter, dag 83
De pene familiebildene tar fotografen i studio, de morsomme taes under vann når det er babysvømming. Det er artig når babyen er den som er mest cool og uanfektet, mens foreldrene gjør sitt beste, men strir litt noen ganger. Det lønner seg helt klart med to blitser, ellers blir det en dominerende skygge på den ene siden som ikke tar seg bra ut. Bildet er tatt med speilreflekskamera i et undervannshus. 1/250 f11 iso 400 24-70mm
En verden av portretter, dag 82
Jeg kan ikke bare vise de vakre portrettene! Når en masaikriger forteller historien om da han ble angrepet av en løve, må det dokumenteres. Han hadde store, stygge arr i hele ansiktet og på kroppen, men var selvsagt en helt i stammen. Eneste muligheten der han står, med så mye rot i bakgrunnen, er å bruke en stor blender for å viske den ut så mye som mulig. Jeg følte at han hadde et blikk med mye lidelse, det var meget sjeldent noen overlevde et slikt sammenstøt. Komplementærfargene rødt og grønt skuffer aldri.
En verden av portretter, dag 81
Selv om bildet er tatt for 28 år siden, husker jeg godt jeg tenkte at jentene kanskje burde sittet motsatt. Men kom fort til den konklusjonen at det ville vært for opplagt, det er ofte bedre å gjøre ting på den minst innlysende måten. Igjen er det greit med få farger, lete etter det enkle uttrykket og tenke form. Bruker liten blender, ikke for å få stor dybdeskarphet, men for å få en lang nok lukkertid til å få litt bevegelsesuskarphet i hånden. Det er selvfølgelig ikke nødvendig å reise til andre land for å ta gode bilder, men det er noe med å se helt andre steder, et annet lys og andre former. Dagens bilde er tatt på ferietur til Hellas.