Det er morsomt å bygge opp bildet rent komposisjonsmessig. Jeg går ofte tett på, men bruker også portrettet for å fortelle en historie om stedet jeg er på. En nomadefamilie i fjellet i Kirgisistan syntes det er stas med besøk av noen nordmenn på tur gjennom landet deres. I dette tilfellet er det 8 stykker som er med fotografen på en spennende fototur for bli inspirert og lære mere. De er meget gjestfrie og åpner villig teltet sitt for beskuelse og fotografering. Det gir en komposisjon og en ekstra dybde med hunden og senga der bak, mens teltet rammer inn hovedpersonen så han trer bedre frem. (Til orientering er det en spennende tur til India i november)
En verden av portretter, dag 59
Et blikk direkte i kamera er ikke å forakte! På min ferd gjennom Gambia er målet å finne små landsbyer som ikke har hatt turistbesøk. Her, på grensen til Senegal, var jeg den første hvite personen som hadde satt sin fot. Alt er naturlig her, gjestfrihet, humor, nakenhet og ingen blir "skremt" av et kamera. Men igjen, det gjelder å være tilstede, stå opp med lokalbefolkningen og være sammen med de noen dager. Det blir ikke så mye mat på en sær fotograf som ikke spiser kjøtt, men man går noen dager på ris og peanøtter. Kanskje greit, ellers hadde de slaktet den siste geita til ære for fotografen. Menneskene her har absolutt ingen ting, men har et godt humør og passer på hverandre.
En verden av portretter, dag 58
Det er spennende å tenke komposisjon også når man fotograferer portretter, og diagonaler er stas. Masaiene er stolte og fotogene mennesker som det er interessant å være sammen med. Det måtte en spesialtillatelse til for å få gå over savannene med masaikrigerne, særlig da det var observert løver i området, men da alle hadde spyd gikk det bra. På dagens bilde er det kun lys inn fra døråpningen, og moren står på en forhøyning som gir dette litt annerledes perspektivet. Afrikanerne er glade i farger, noe som kommer en ivrig fotograf til gode.
En verden av portretter, dag 57
Noen ganger kommer fotografen til dekket bord, det gjelder bare å være der det skjer. I dag kan man fjerne farger og leke seg som det passer, men det er veldig morsomt å ta et bilde ferdig "manipulert". Disse modellene, under karnevalet i Venezia, hadde kledd seg I disse klærne og stilt seg foran en vegg i samme nyansene. Det ene fargerike smykket ble bokstavelig talt kronen på verket og fotografen var barnslig lykkelig en lang stund. Som regel blir det lønn for strevet om strevet er godt nok!
En verden av portretter, dag 56
Så blir vi bedre kjent og jeg går nærmere. Det kan sies mye med noen armer, noen ben og et smil. Den litt sære fotografen syntes det er stas med kun et par komplementære farger i bildet, det gir et enkelt og sterkt uttrykk. Det er befriende med mennesker som tar seg selv så lite høytidelig, det er nok noe av det som gjør de så fotogene. Derfor er det litt ekstra spennende å komme til fjerne strøk hvor det ikke har vært så mange turister. Den samme fotografen tror selvfølgelig ikke at han er en vanlig turist, men det hjelper godt med noen små livsløgner på en fotografisk vei. 1/250 f5,0 iso 400 140mm (70-200)
En verden av portretter, dag 55
Jeg går ofte litt forsiktig frem, ser an litt, tar noen bilder når jeg føler at det er greit. Så i morgen kommer jeg nærmere og får den virkelige kontakten jeg liker når jeg fotograferer. Jeg jobber stort sett alltid med blenderprioritering, jeg liker å ha full kontroll på dybdeskarpheten. Ofte er det en balanse mellom at bakgrunnen skal viskes ut, og i dette tilfellet, vise at det er risterrasser der bak. Det er en viktig del av et slikt miljøbilde. Dette snakkes det mye om på mine kurs og fotoreiser. 1/250 f5,6 iso400 105mm (70-200mm 2,8)
En verden av portretter, dag 54
En tidlig morgen, jeg glemmer det aldri, akkurat i det jeg runder et hushjørne i Katmandu, der står hun med de første solstrålene rett i ansiktet. Hele jenta lyser av stolthet over den dyrebare skatten sin, en dukke med kastemerke i pannen. Hun har kun en hyssing gjennom hullet i nesa, så det ikke skal gro igjen. Kanskje hun har en ring til bruk for festlige anledninger. En ivrig fotograf blir meget ydmyk, ved møter med slike mennesker, på sine reiser rundt i verden. De eier absolutt ingen ting, smiler, og gjerne deler sine siste matrester med andre. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har blitt bedt på en eller annen skorpe eller kjeks og en kopp te.
En verden av portretter, dag 53
Det gjelder å bruke sin egen familie for alt hva de er verdt! Det er også viktig at det blir lystbetont og morsomt for en unge med fotograferingen, da er det utrolig hvor tålmodige de kan være. Her er håret flettet vått på kvelden for å bli en kontrast til kjøleribbene på den gamle Forden, klærne skaffet for å matche pyntestripen øverst og modellen er satt til venstre med skjerm og struktur til høyre for å skape en balansert komposisjon. Bildet er tatt i skyggen, og den blå himmelen speiler seg i skjermen med gjentagelse i øynene. Fotografen ble bra fornøyd med bildet som i sin tid vant flere konkurranser.
En verden av portretter, dag 52
Når fargene matcher er det bare å fyre løs! Dette bildet er tatt i en bakgate I Havanna på Cuba, og jenta sitter og drømmer seg bort på en uterestaurant. Hun sitter ganske langt under tak, og det gir et behagelig lys som for det meste kommer rett på. Hun skjønte etter hvert at jeg tok bilder, og syntes bare det var spennende. I dag, med digitalt kamera og skjerm bak, er det mye lettere og vise bildet og spørre om det er greit. En ivrig fotograf velger ut det bildet hvor hånden er litt i bevegelse, det skaper et lite ekstra piff i uttrykket. Slikt er det alltid delte meninger om, men det er noe av det som gjør fotografering så spennende.
En verden av portretter, dag 51
Her skal jeg ikke påstå at jeg bare får et smil tilbake. Men det er helt fantastisk å se disse glade babysvømmerne boltre seg under vann, med øynene åpne og med store smil. Grunnen til at jeg bruker veggen så nær er for å slippe smårusk mot mørket, som blir opplyst av blitsene. Jeg tar også bildet litt på skrå for å slippe reflekser I flisene og den blanke listen. Det er brukt en Nikon D3S i undervannshus med to blitser. 1/250 f11 iso 400 28mm (24-70mm)
En verden av portretter, dag 50
Litt form, noe kontraster, en pappa og en baby, da er vi i gang! Ofte blir det baby og mamma, derfor er det alltid greit å tenke litt annerledes. Når det først er noen tatoveringer, må de brukes for å skape noen kontraster, også her gjelder det å bygge opp et bilde og tenke komposisjon. Det er egentlig ganske enkelt, babyen slapper godt av og nyter kroppskontakten. 1/125 f9,5 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 49
Gjentagelser er stas! Fotografen er alltid på leting etter det lille ekstra, og når hunden står der bak er det virkelig stor stas. Ting skjer fort, så det må tenkes og jobbes raskt. Dette er betalingen for å ha gått noen timer og bært på alt fotoutstyret til en fantastisk landsby blant risterrasser, nord på Filippinene. Denne blide kvinnen er 99 år, og syntes det var morsomt å bli fotografert. Nikon D3 1/80 f6,3 iso 400 200mm (70-200)
En verden av portretter, dag 48
Det trengs ikke mere enn en farge for å få et fargerikt bilde! Noen sier at dette er enkelt å lage i Photoshop, men det er morsommere å skape det fra bunnen av. En malt ramme nær kamera, en malt bakgrunn, alt i samme farge som kjolen, da er v i gang. Det skaper en dybde og en innramming med den uskarpe forgrunnen, det gjelder å ha en forholdsvis stor blender og en modell som er frisør og farger håret sitt etter behov. 1/200 f5,6 iso200 105 mm
En verden av portretter, dag 47
Det gir stor lykkefølelsen når fotografen finner motivet sitt som også matcher bakgrunnen. En rusletur tidlig en morgen, langt ute på landsbygda i India. Folk kommer ut av de små husene for å få de første varme solstrålene og for å starte dagens gjøremål. Det gjelder å ha flaks, men det rare er at flaksen blir større desto hardere man jobber! Det er viktig å tenke bevisst på hvilken blender som bør brukes, hvor skarp/uskarp skal bakgrunnen være. Jeg vil tro dette er f5,6, da det må huskes fordi det er et scannet, gammelt dias.
En verden av portretter, dag 46
Hun sitter foran et hvitt telt på en markedsplass i Bishkek i Kirgisistan, i hvite klær og med et fantastisk smil. Jeg trodde først at det var et slags statussymbol at mange går med så mye gull i munnen, men der tok jeg skammelig feil. De har ikke penger til porselen og andre dyre behandlinger, så de tar med seg arvesmykker og annet gull de har til tannlegen. Utfordringen på markedsplassen med utrolig mange mennesker er å isolere og skape enkle bilder. Da gjelder det å bruke tid, bli kjent med noen, og ikke skulle rekke over alt på kort tid. Det kan kanskje ikke gjentas for ofte; man får alltid et smil tilbake!
En verden av portretter, dag 45
Det er spennende å bruke hele blenderskalaen for alt hva den er verdt. Her er det brukt største blender, og betrakterens blikk blir dratt rett mot modellens blikk. Helt tilfeldig er det noe hår på venstre side som er akkurat like langt fra kamera, som også blir skarpt. Da blir det ikke bare en stor uskarp "masse" i resten av bildet. Øyet er lagt mot hjørnet, det skaper spenning og dynamikk i bildeflaten. 1/160 f2,8 iso 200 105mm og to softbokser i studio.
En verden av portretter, dag 44
Noen ganger er det en dyd av nødvendighet å bruke blits. Da er det rett og slett smart å måle lyset på bakgrunnen og la blitsen lyse opp ansiktet. Det er som regel best å låse det eksisterende lyset riktig med kamera på manuell. Her holdes blitsen litt ut fra kamera, på strak arm, da blir ikke lyset fullt så flatt og kjedelig. Det er ikke noe problem med lang lukkertid når kamera står på stativ, blitsen "fryser" mulig bevegelse på ansiktet. Jenta kommer, sammen med sin mor, fra dansetrening, og slapper av på Malecon på Cuba. Det går som regel veldig bra å spørre pent om å få ta noen bilder, og sende eller ta med et utvalg neste gang man reiser dit. 1/3 f6,3 iso 200 105mm (80-200)
En verden av portretter, dag 43
En ivrig fotograf prøver alltid å tenke form! Det er så mange blenderen forskjell fra sol til skygge at det kan brukes kreativt i stedenfor at det ødelegger et bilde. Det gjelder å måle lyset i solen, så blir det som det blir i skyggen, en siluett. Det er spennende å rusle rundt for å se etter motiver, her på en skole i Gambia. Det er greit å slå to fluer i en smekk, fotografere fordi det er en altoppslukende lidenskap, og samtidig bidra til en organisasjon som hjelper barna med skole og et fremtidig bedre liv. 1/320 f13 iso 800 105mm
En verden av portretter, dag 42
Det er lov å beskjære bildet av hjertets lyst! Tett på er morsomt, bare man fortsatt tenker komposisjon og har en plan på det hele. Skal vi kutte, så kutt så det ikke ser ut som en ulykke og en feiltagelse. Det hjelper godt med en modell som slipper seg løs og en ivrig maur av en makeup artist. Lyssettingen er etter motivet, her ville det ikke blitt like stas med en dramatisk belysning med lyskildene inn fra siden. Det gjelder også å få fargene til å harmonere, det skal være behagelig å betrakte bildet. 1/160 f9 iso 200 105mm
En verden av portretter, dag 41
Karnevalet i Venezia kan anbefales på det varmeste. Det er et rolig karneval hvor mange utkledde personer til og med er ute ved soloppgang, til fotografens store nytelse og iver. Det er faktisk sjelden jeg bruker blits på slike motiver, men uten denne ville det blitt bare en siluett. Det gjelder å "plukke ut" de motivene som passer til miljøet og fargene, og tenke oppbygging og komposisjon hele tiden.