Det gjelder å bruke fantasien når det gjelder lyssetting, her har jeg brukt lysene fra min egen bil. Uten det var lyset rett og slett "flatt" og modellen ville syntes dårlig. Dette er også tatt med diasfilm og da ingen mulighet til å etterbehandle/etterbelyse bildet. Jeg er egentlig glad for at jeg har hatt halve livet analogt, da var det aldri noen tanke om at det ikke er så nøye, vi gjør resten senere i Photoshop. Jeg jobber nå ut i fra tanken om å gjøre det beste jeg kan under opptaket, så blir det som kan gjøres i ettertid en ren bonus.
Kona mi dag 121
Jeg har alltid på meg de usynlige, firkantede fotobrillene. Plutselig, på en sykkeltur på Bornholm i Danmark, ser jeg mye form og farger langs veien. Da er det så enkelt som å stoppe og be medsyklisten ta en liten runde og sykle samme veien en gang til. Jeg har vel etter hvert snakket mye om farger, og noen ganger er det bare å fleske til.
Kona mi dag 120
Når vi stopper på en tilfeldig campingplass på Harran i Nord-Trøndelag spør jeg om de kan anbefale et fint sted å gå tur. Alltid spennende å gå nye steder, og det er like spennende om medbrakt modell vil være avkledd sammen med ca en million innpåslitne mygg. Jeg får først en plan oppe i en trang fotografhjerne om hvordan jeg skal ta bildet. For meg sier det seg selv at jeg bruker åpningen som en innramming rundt modellen. Det som kanskje trigget meg mest, derfor uten klær, er fargen på huden som hentes igjen i fargeflekkene på steinene. - Gjøre alt klart, med kamera på stativ, så er det ganske fort gjort med selve fotograferingen. Jeg bruker stor blender både fordi det er dårlig lys og fordi det gir en god dybde i bildet. Det er ikke alltid nødvendig med en skarp forgrunn, her er det igjen fantasien som bestemmer uttrykket.
Kona mi dag 119
Når vi besøker noen som har et badekar nedfelt i stua er jeg ikke sen om å spørre pent om å få lov til å ta bilder der. Særlig når det ligger en katt og sløver rett ved siden av er det meste gjort! Modellen speiler katten, og fotografen føler en stor og god lykke. Noe av det som er så utrolig spennende med slik arrangert fotografering er at det alltid skjer noe uforutsett underveis. Bildet kan plutselig bli annerledes og til og med bedre enn man håpet. Det var en del "rot" som blomster og katteteppe i forskjellige farger som tok oppmerksomheten fra det essensielle, altså modellene, og da redder det showet med konvertering til svart/hvitt.
Kona mi dag 118
Dagens bilde er fortsatt fra Karpathos. Alltid morsomt å leke med komplementærfarger, særlig når det ikke er andre farger i bildet. Det er ofte det enkle som teller. Enten om noe er tydelig i bevegelse, fordi kroppsposituren viser det, eller ved bruk av lang lukkertid for å gjøre et bilde mindre statisk, så er det igjen fantasien som setter grenser.
Kona mi dag 117
Vi ble godt kjent med denne kvinnen i den fantastiske lille landsbyen Olympos på Karpathos. På den tiden var det ikke bilvei dit og ikke så mange turister som i den senere tid. Da jeg ville ta bilder av henne insisterte hun på å kle opp min kone med stedets typiske klær. De fikk god kontakt og jeg fikk gode bilder. Her er det mange farger, men på et vis går de ton-i-ton. Det skal være behagelig å se på på, og komposisjonen bør være litt gjennomtenkt. Det skjer såpass mye på høyre side at det forsvarer at modellene sitter til venstre for midten, og det er fortsatt ro og harmoni i bildet. Alt jeg skriver om mine bilder er følelser og ingen lærebok i fargebruk og komposisjon.
Kona mi dag 116
Ingen skal si at jeg bare tar akt med kvinner :) Kl er 05.00 på morgenen, og lyset kommer smygende inn mot kroppene som rømmer fra monolitten. Jeg hadde en plan om å lage en illusjon om at statuene ble lei av å stå der for evig. Jeg liker kontrasten mellom det kalde lyset i skyggen og det varme lyset fra sola, og tenker diagonal oppbygging av bildet.
Kona mi dag 115
Her kommer fortsettelsen. Det blir, med små forandringer, et helt annet bilde. Moralen må vel være å ikke gi opp for tidlig. Når jeg først har et motiv prøver jeg alltid å tenke på hva jeg kan gjøre for at bildet skal bli annerledes og forhåpentligvis bedre. Ofte blir første innskytelse best, men noen ganger lønner det seg å tenke litt ekstra. Det er i hvert fall godt å ha noen å velge mellom i etterkant. Her fungerer tanken om at blikket starter først ved viften enda bedre, og etterhvert finner noe helt annet som blir det essensielle i bildet. I går ble kvinnen i bildet mere en naturlig del av fargene i bildet, nå det lille ekstra i større grad. Gi gjerne en tilbakemelding på hvilket bilde som ble best.
Kona mi dag 114
Jeg falt pladask for interiøret i dette rommet vi leide på Cuba. Fotografisk pladask! En sliten modell, etter en veldig lang busstur, hadde slengt seg ned på divanen. Da finnes ikke fotografen sliten, det er heldigvis en stor lidenskap og hobby ved siden av jobben. Jeg er utrolig glad i å hente igjen farger i bildet. Her blir det i tillegg et ekstra sprøtt element, den blå viften som blikket finner først, for deretter å gli innover i bildet og finne alle de rosa elementene. Jeg holdt et fotoforedrag om Cuba, og når dette bildet kom opp var det en som utbrøt: veldig bra bilde, men kvinnen skulle vært naken. Foto handler heldigvis om smak og behag, så det var litt morsomt å svare: mener du slik? Dere som leser dette må vente til i morgen!
Kona mi dag113
Noen ganger leker jeg meg i Lightroom og/Lightroom. Bildet er tatt på svenskekysten en tidlig morgen. Jeg føler at bildet blir litt mindre "nakent" når farger blir fjernet, men igjen er det snakk om følelser. Rett og slett kaste seg ut i det og se hvor det ender. Det er alltid en balansegang mellom å få til noe spennende og at det blir banalt.
Kona mi dag 112
En ivrig fotograf blir veldig lykkelig når han ser et slikt sted på en biltur rundt på Lanzarote. Det som nok må trenes opp er evnen til å se potensialet og tenke ut når det kan fotograferes. På det stedet her midt på dagen er det både et fryktelig skarpt lys og mange mennesker. Altså igjen, på med vekkerklokka og opp med sola. Med telelinse, her en 200 mm, blir elementene dratt sammen, og veggen ser "flatere" ut enn den egentlig er. De grå utspringene er med andre ord ikke så vanskelig å klatre på som det ser ut til. Det er viktig og ha et bevisst forhold til de forskjellige brennviddene, prøve seg frem og ha en plan om hvordan bildet skal se ut.
Kona mi dag 111
Det er viktig å ta minnebildene fra turen, det gir både en fin dagbok og god trening. Jeg har jobbet hardt for å bli bedre til å ta bilder av familien på tur. Det har lett for å bli som skomakerens barn. Jeg har ofte kameraet lett tilgjengelig så det ikke blir et "pes" å stoppe når landskapet innbyr til fotografering. Det er viktig å tenke komposisjon og oppbygging også på minnebildene.
Kona mi dag 110
Det handler alltid om å tenke litt nytt og annerledes, jeg var egentlig litt i tvil om jeg kunne legge ut dette bildet. For deg som leser dette er det ikke noe problem fordi du helt sikkert er interessert i foto som en kunstform, men det kan kanskje virke litt spekulativt og støtende for noen. Jeg fjernet litt hudfarger for å "nøytralisere" bildet litt, i håp om at det skulle bli enda litt mere form og mindre fokus på hud og nakenhet. Jeg lot meg igjen bli sjarmert av kontrasten mellom den tette skogen og den kvinnelige formen. Samtidig som alt er natur, og kanskje blir forsterket med akt.
Kona mi dag 109
Dagens bilde er fra Lesvos og budskapet er vel kort og godt: Gå tett på, det er ikke alltid nødvendig å vise at jorda er rund. Jeg har her brukt motoren på kamera, det er nesten umulig å ta et slikt bilde uten å ta en del eksponeringer. Takk til den digitale tidsalder for gratis bilder når utstyret først er betalt!
Kona mi dag 108
Her har jeg med mere miljø for å skape et annet uttrykk enn i gårsdagens bilde. Modellen måtte stupe ganske mange ganger for å "treffe" mellom fiskene. Utfordringen for fotografen uten blybelte er at lungene må tømmes for luft for å kunne holde seg lenge nok nede. Og det nytter ikke å gå opp å trekke luft før bildet er tatt, det ville blitt et bortkastet stup. Tror nok ofte at stahet er en egenskap som kan brukes for en ivrig fotograf. Her er det mangelen på farger som var målet, ofte tenker jeg enten eller.
Kona mi dag 107
Jeg får noen ganger lov til å være med å bestemme farger og klær, bare hun også har det hun selv liker best. Altså blir det noen ganger litt utlegg for å kunne ta de ønskede bildene som kommer frem i et stort fotgrafhode. Jeg trøster meg veldig med at det ikke lenger er kostnader til film, man trenger noen ganger å gi seg selv moralsk støtte og gode unnskyldninger for å kjøpe både rekvisitter og film. Her prøver jeg igjen å spille på både form og farger, og jeg er nok i overkant veldig opptatt av at det ikke skal være mange unødige elementer i bildene mine. Noen sier at det kan bli sterilt, men jeg mener at det som er med i bildet bør ha en grunn for å være der. Bygg gjerne opp et bilde og en historie med mange spennende ting som man kan nyte synet av, men ha en plan. I morgen blir det et bilde fra samme basseng, men med et miljø hvor modellen blir en del av historien og ikke spiller alene.
Jeg har nå fått en ny blogg og den skal forhåpentligvis fungere bedre enn den forrige. Håper jeg kan innspirere dere som leser dette.
Kona mi dag 106
Fortsatt med leid campingvogn på slep, det er viktig å overnatte der motivene er og ikke der noen andre har bestemt at det skal være et hotell eller en campingplass. Jeg ventet nok et par timer på at lyset og himmelen skulle bli slik som på bildet, og heldigvis skifter lyset fort og ventingen betaler seg. Jeg tenker noen ganger i ettertid på hvordan bildet bør kroppes, selv om jeg har litt trening med å komponere i utløserøyeblikket. Man har da fotografert med dias i en halv mannsalder! Her var valgets kval om himmelen burde beskjæres ned til rett under den store lyse åpningen i skyene. Etter en lang filosofering og prøving frem og tilbake endte jeg opp med å beholde bildet som det var tatt. Igjen handler det om følelser, og jeg tenkte at det ble en slags gjentagelse av den lyse kjolen og hele bildet ble mere “åpent” og vennlig. Du som leser dette kan gjerne holde over øverste del og se at bildet da bli mere dramatisk og litt mere dystert. Heldigvis er det alltid veldig mange meninger om bilder og det gjør det veldig spennede.
Kona mi dag 105
Når vi overnatter på Dovrefjell med campingvogn blir det til å gå tur. Jeg ser alltid firkanter og tenker foto hele tiden, det er nok en slags besettelse. Jeg falt for gravemaskinen, som en gammel og sliten formfull kontrast i naturen. Ikke vakkert i seg selv men greit å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg spør om kona kan tenke seg å klatre litt rundt på denne i duskregnet. Det er en betingelse; Hun skal bestemme hva antrekket skal være. Først tenker jeg at det går på æren løs for en ivrig fotograf at han ikke har hele regien, men sender de dumme tankene vekk og blir veldig nysgjerrig. Bildet taler for seg, og for den som ser på bildet på noe større enn en telefon er det røde såler på gummistøvlene.
Kona mi dag 104
Jeg ventet lenge på at jordene rundt haugen skulle såes og få litt spenstige farger. Det passet bra da kona hadde tatt MC lappen og kjørte selv. Da er det morsomt å bygge opp et bilde med en komposisjon som føles behagelig. Det var i mine øyne genialt (les: flaks) med veiene rundt som bryter de store flatene på jordet. Det skjer noe flere steder i bildet og særlig oppe til høyre som var litt viktig da selve historien er i midten og nede til venstre. Hun gikk opp og ned og sto litt på toppen, og det var det jeg likte best. Det skapte den roen og harmonien jeg var på jakt etter.
Kona mi dag 103
Jeg syntes det er spennende å jobbe med bildene mine i Lightroom og Photoshop, men den ultimate fotofølelsen er når jeg kan bruke fantasien og skape noe ferdig gjennom kamera. Dagens bilde er tatt gjennom en gammel vindusrute fra 1700 tallet, og det er brukt make up artist for å få det det lille ekstra som de er gode på. Det er viktig å bruke litt mere make up enn vanlig ved portrettfotografering, også når modellen sminker seg selv. Jeg har tenkt gjentagelse av den røde fargen i bildet, men utover det planlegger jeg ikke mye av uttrykk og positurer. " Båten blir til mens du ror" var det en venn av meg som sa, og det duger veldig bra for meg.