Langt ute på landsbygda et sted i India, der står motivene i kø for en ivrig og morgenfrisk fotograf. Det blir ofte de litt skeptiske uttrykkene først, så kommer smilet og gleden etter hvert som de ser at den rare mannen er ganske hyggelig. Jeg føler at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige med hensyn til innramming, men det får stå sin prøve. Det er ikke sikkert det fotogene huset eller barna er så spesielt hver for seg, men ved å få de fine elementene dyttet inn i et bilde begynner det å ligne noe. Å reise rundt i India er som å reise fra land til land, det er så store forskjeller og så mye spennende at det kan ta pusten fra de fleste.
Min verden i bilder, dag 349 av 365
Innramming er alltid stas! Og fitness er fotogent, da er det bare å mikse dette i hop. Tidlig morgenlys og alle er glade og fornøyde. Jeg merker meg alltid fine steder som jeg kan komme tilbake til når behovet er der. Det gjelder å tenke farger, få farger, matchende farger, i det hele tatt få hovedmotivet frem. Det hjelper også godt med et fotogent smil rett i kamera, da er det til slutt mange strenger å spille på. Modell: Nanna Bjone.
Min verden i bilder, dag 348
Et bilde må ikke alltid være så fordømte "ekte", selv om hun kanskje egentlig kunne sittet der uten at en rar fotograf rigget til hele opplegget. Når det ligger en haug med badekar som brukes til vann for sauene, og det er en blomstereng bak, er det bare å dra en kone opp om morgenen og bære badekar til rette stedet. Fotografens tanker: haugen til venstre gir ballanse mot det essensielle som er plassert til høyre. En stor blender som gir liten dybdeskarphet, hovedmotivet trer bedre frem og bakgrunnen viskes ut uten å forstyrre. Det er hentet frem noen skarpere blomster i lag i Photoshop, fra et likt bilde med liten blender, for å få litt mere liv i blomstene i forgrunnen. Det var i utgangspunktet litt for mye "graut". Det er det ferdige resultatet som teller, akkurat som om bildet skulle vært malt. Slike ting snakker jeg mye om på litt videregående innspirasjonskurs. 1/200, f 2,8, iso 400, 180 mm (70-200 mm)
Min verden i bilder, dag 347
Når det sitter ei lita jente og en oldefar på trappa foran den gamle utedoen hans, da blir det bilder. Det gjelder å passe på når kommunikasjonen er på det beste og unngå for mange forstyrrende elementer i bildet. Datteren min var vel kanskje en av Norges mest fotograferte unger, men jeg prøvde alltid å gjøre det til noe lystbetont og at det ble en opplevelse eller en tur som krydret det hele. Det nytter ikke å forvente at barn alltid skal syntes det er morsom å gjøre akkurat det som er forventet, det må være en vinn vinn situasjon.
Min verden i bilder, dag 346
Etter mange timers gange i regnvær og med tung sekk, fant jeg dette stedet inne på Skrim ved Kongsberg. Det ble ikke lettere av og måtte bære datteren min på nakken, men hun betalte godt for skyssen ved å være supermodell, som alv, ute på steinen i bekken. For dere som er gamle nok til å huske A- magasinets store årlige fotokonkurranse, jeg vant et år med dette bildet. Det skaper spenning i bildet ved å plassere hovedmotivet der oppe, helt ut mot hjørnet. Balansen oppnås ved diagonalen i bekken.
Min verden i bilder, dag 345
På en liten kafé, i en liten landsby, på en liten øy som heter Karpathos, i forrige uke. en ivrig fotograf klarer ikke å bare se på slik entusiasmeog et slikt vennskap uten å ta bilder. De likte bildene jeg viste de bak på kamera etterpå og alt var greit med å bruke de. Jeg vil også ta med bilder neste gang jeg reiser nedover. Det er spennende å fotografere som "flue på veggen", det blir en helt annen form for bilder som jeg også er glad i. 1/30, 200 mm, f 4, iso 3200,
Min verden i bilder, dag 344
En gang ga jeg meg selv en oppgave om å prøve å finne flest mulig motiver i et veikryss i Bishkek i Kirgisistan. I et slikt kryss er det et yrende liv, med biler, mennesker, små boder og butikker. Veldig lærerikt, man lærer seg å virkelig se og konsentrere seg. Etter som timene gikk ble griselabbene billigere og billigere, eieren var livredd for å brenne inne med de på slutten av dagen. Her har den ivrige fotografen brukt litt lang lukkertid for å få litt bevegelsesuskarphet i det ene benet som er i bevegelse.
Min verden i bilder, dag 343
Til dere som har ventet på dagens bilde, ingen skal beskylde fotografen for å bare ta bilder av kvinner med lite klær. Dette er tatt fra samme standpunkt som gårsdagens bilde, oppe fra en uhyrlig trafikkert bro. Det nytter ikke å la en slik anledning gå fra seg, Mon tro hvem han snakker med i telefonen? Inne i et fotografhode tenkes utsnitt og komposisjon. Kanskje det er noe galt der inne, kanskje fotograferingen tar litt overhånd i kampens hete. Men det er jo soleklart, mannen kan ikke sitte der alene, det må noen grønne busker til for å lage en ballanse i bildet.1/250, f 5, iso 400, 350 mm (200-400 mm)
Min verden i bilder, dag 342
Det er kanskje ikke så lett å tenke seg at det bildet her er tatt med livet som innsats. Fotografen står på en høy bro med utsikt til en plass med enormt mange fiskebåter, og trafikken er helt vanvittig, selvfølgelig uten noe form for fortau. Når bilene kommer så tett at lufttrykket kjennes virkelig sterkt, da er det bare å klamre seg til rekkverket og tenke noen tanker om hva man egentlig utsetter seg selv for. Med en slik rovfugl i stor fart er det bare og takke vår skaper for følgefokus. I morgen kommer det et sjokkerende bilde fra akkurat samme standpunkt, det er ikke for sarte sjeler. En vakker dag hadde det vært stas og visst hvor mange som egentlig leser dette og venter med spenning på morgendagens helt spesielle bilde. Kanskje den dagen er i dag? 1/2500, f 5,6, iso 800, 400 mm (200-400 mm f 4.0)
Min verden i bilder, dag 341
Det er alltid morsomt å leke seg med lange lukkertider. Jeg gjør en jobb for Scan Aid i Gambia og mellom slagene med utdeling av ris etc er det mye lek og moro. Ved å være lenge på et sted er det lettere å være "flue på veggen" og ta de spontane bildene. Det er mye rødt og grønt i bildet, komplementære farger som forhåpentligvis gjør det litt ekstra spennende. To stykker står stille, en mer opptatt av en kjærlighet på pinne og en som føler seg litt utenfor. Derfor må det trenes på hvilke lukkertider som duger, så ikke alle blir uskarpe. 1/8, f 11, iso 500, 100 mm
Min verden i bilder, dag 340
Når fotografen rusler rundt på en strand i Goa i India, tidlig en morgen, er det umulig å vite hva som dukker opp av muligheter. Med dis i luften blir sola bare et element som kan brukes til å bygge opp en komposisjon og en ekstra dybde i bildet. Det hører med til historien at det var mange fugler som flakset rundt og at fotografen la litt mat på rorpinnen til en båt som var dratt på land. Det er lov å hjelpe til for å få et bilde man ønsker seg. 1/125, f 10, iso 500, 400 mm
Min verden i bilder, dag 339
Dette er et av de to bildene jeg sendte som en gave til Fidel Castro, hvor jeg fikk et personlig takkebrev hvor han skriver at bildene henger på forværelset hans. Jeg gjorde det for moro skyld og ble ganske overrasket da brevet deiset ned i postkassen etter et halvt år. Bildene ble sendt via noen som kjente noen som kjente noen i systemet. Jeg har vært mange ganger på Cuba og man bør kjenne noen lærere for å få innpass på skolen. Det handler alltid om nettverk på denne fotogene øya.
Min verden i bilder, dag 338
Tiden for når de fleste gifter seg nærmer seg med stormskritt. Her som med all annen fotografering gjelder det å tenke litt annerledes og være rask når noe spesielt dukker opp. Dette er ikke planlagt, brudeparet skulle gå bort mellom epletrærne for å snu og gå mot fotografen. Som den gentlemannen brudgommen er, hjelper han til så godt som råd er. Med kun det grønne rundt, blir blikket dratt mot der det skjer, uten noen forstyrrende elementer. Det er stor stas for fotografen å forevige en slik dag.
Min verden i bilder, dag 337
En gentleman i Havanna på Cuba. Han så at jeg ville ta bilder og sto helt stille som en saltstøtte til jeg var ferdig. Noen ganger får fotografen en følelse av at det går helt greit å kommunisere uten ord, så er alt over og den samme fotografen rusler videre på sin ferd. Jeg falt nok også for miljøet rundt, med mye form, rundt og rett, pluss fargene som matchet som de bør gjøre.
Min verden i bilder, dag 336
Noen ganger er det stas med et miljø, en oppbygging av elementene og en komposisjon, andre ganger føles det bra å gå virkelig tett på. Denne gutten begynte faktisk å gråt fordi fotografen tok bilder av storesøsteren først. Med stor blender og liten dybdeskarphet er tommelfingerregelen at det nærmeste øyet skal være skarpt. Det gir mer ro og det føles lettere å betrakte bildet. Uten for mange elementer og farger blir blikket dratt mot det essensielle.
Min verden I bilder, dag 335
Fotografen kan også være fuglefotograf. Alt "rotet" og alle menneskene under dette scenariet syntes ikke, her i India, nærmere bestemt Goa. Foto handler veldig mye om utsnitt. Håpet er vel at betrakteren kan få noen assosiasjoner og syntes det ligner noe annet enn hva det virkelig er, kanskje til og med stoppe opp et lite sekund ekstra. De forskjellige elementene brukes etter beste evne og motoren var i gang på kamera.
Min verden i bilder, dag 334
Familien må jo brukes til noe, de kan ikke bare gå på stas! Hele familien på motorsykkeltur til Danmark, mann med en unge bakpå, to i sidevogn og og kone på egen sykkel. Noen fotogene klær ble prioritert selv om plassen ikke var all verden. Det er om å gjøre å bruke en brennvidde som "passer", så hodene går klar mellom vinduer og dører. Rett og slett bygge opp bildet med de elementene som er der. Tidlig en morgen i et lys som fotografen elsker.
Min verden I bilder, dag 333
Det er nok ikke alle som ser lenge nok på et bilde til å se ballen som gjentar fargen og er med på å ballansere bildet, men det må noen ganger kreves litt av betrakteren. Selvfølgelig ikke lett da det er utrolig mye inntrykk og gode bilder fra alle kanter. Det samme gjelder hvor fotografen legger fokus, noen vil nok kalle bildet ganske sært, men igjen, det må hele tiden prøves å tenke litt nytt. Bildet er tatt i en bakgård i en liten landsby i Afrika.
Min verden i bilder, dag 332
Fotografen venter, og venter og venter på at noen skal gå forbi veggen. Vi er på Cuba, nærmere bestemt i Havanna. Ikke nok med at denne fargerike, unge kvinnen rusler forbi, hun ser plutselig rett i kamera også. Et bilde blir sjeldent akkurat hva man tenker seg, noen ganger klaffer det ikke, men så skjer det ofte det uforutsette og fotografen føler at han kunne danset rundt av glede. Som den ivrige betrakter ser, skyggen er lav og vi befinner oss tidlig på morgenen i dette fotogene landet.
Min verden i bilder, dag 331
De fleste har nok hørt om det afrikanske lyset, og alt dere har hørt stemmer. Men for en ivrig fotograf er det ikke nok med lyset, det må være noe i eller, som her, foran lyset. Dette er sola som faller fort ned i horisonten i Gambia. Det hele varte i et minutt og da gjelder det å finne noen som syntes det er greit å være foran kamera. En liten gjeng med søsken og venner som hygger seg i solnedgangen, da er det bare å spørre pent om det er greit å ta noen bilder. Noen ville speilvendt dette bildet, så hun ser "riktig vei", skriveretningen, men magefølelsen til fotografen vinner. Kanskje fordi det var slik det ble tatt, men helst fordi det er viktig og ikke la seg lede for mye av regler.