Jeg forsøker alltid å finne nye perspektiver. Det kan koste dyrt når kamera er helt nede ved vannkanten og det er bølger, men man må risikere litt for å få til noe som er litt annerledes. Jeg tar med litt av byen i bakgrunnen for å skape dybde og et lite ekstra element som kan overraske.
Kona mi dag 103
Jeg syntes det er spennende å jobbe med bildene mine i Lightroom og Photoshop, men den ultimate fotofølelsen er når jeg kan bruke fantasien og skape noe ferdig gjennom kamera. Dagens bilde er tatt gjennom en gammel vindusrute fra 1700 tallet, og det er brukt make up artist for å få det det lille ekstra som de er gode på. Det er viktig å bruke litt mere make up enn vanlig ved portrettfotografering, også når modellen sminker seg selv. Jeg har tenkt gjentagelse av den røde fargen i bildet, men utover det planlegger jeg ikke mye av uttrykk og positurer. " Båten blir til mens du ror" var det en venn av meg som sa, og det duger veldig bra for meg.
Kona mi dag 102
Jeg får plutselig øye på denne kirken midt i landsbyen Paleochora på Kreta, men det mangler det lille ekstra. Alle kan ta bilde av en kirke, men det føles godt å kunne få med et lite element til. Akkurat når solen går ned og det er veldig mye mennesker i gatene er lyset på sitt beste. Kona går opp alle trappene til et gammelt slags hus på en enda eldre borg. Når jeg da står midt mellom alle uterestaurantene og tar bilder med en "fet" telelinse er det veldig mange som lurer på hva jeg egentlig tar bilder av. Flere kommer bort for å se i søkeren, og det blir litt liv rundt det hele. Slikt skjer absolutt ikke i Norge, her er det ingen som viser at de er nysgjerrige. For å få både kirken og modellen skarpe bruker jeg blender 32 og lukkertiden blir da bare 1/20 sec med 800 iso. Altså et greit stativ er viktig! Jeg bruker også hyperfokalavstand for å få alt skarpt ( legger fokuspunktet litt bak kirken, da det blir skarpt 1/3 mot kamera/kirken og 2/3 mot modellen) Dette snakker jeg en del om på mine kurs.
Kona mi dag 101
Nok et bilde fra Venezia. Jeg kan finne en slik vegg midt på dagen i solskinn og tenke at jeg bare må tilbake igjen. Altså opp om morgenen og finne igjen stedet. Noen ganger når jeg ikke har modell for hånden må jeg vente til det kommer noe/noen forbi, eller rett og slett spørre noen om å stille opp på bildet. Ikke tenk norsk, de fleste vil smile og svare ja.
Kona mi dag 100
Alltid morsomt å jobbe i motlys! For å få en ekstra "glorie" har modellen rett og slett en gjennomsiktig regnskapet på seg. Det er egentlig ganske fotogent de fleste steder, men man må ofte komme tilbake til et fint sted når lyset er helt annerledes. Jeg merker meg ofte et spesielt sted og kommer tilbake senere, kanskje med modell og noen rekvisitter. Bildet er tatt på en sti ein veldig tett skog på Lista.
Kona mi dag 99
Jeg prøver ofte å lage bevegelsesuskarphet i bildene mine. Det kan både bli litt mere spennende og gjøre et bilde mindre statisk. Det morsomme er at man i ettertid får seg en overraskelse da bildet kanskje blir annerledes og til og med bedre enn forventet. Det er viktig å prøve seg frem med forskjellige lukkertiden og det aller viktigste er selvfølgelig å bruke stativ.
Kona mi dag 98
Det er utrolig mange muligheter på Gran Canaria, i ørkenen på morgenen og kvelden. Jeg syntes gråtonene i bildet skapte en spesiell dybde, men noen vil kanskje spørre om hvorfor modellen er til høyre for midten i løpsretningen. Det er vel tommelfingerregelen at hovedmotivet skal bevege seg innover i bildet, men regler er til for å brytes. Først lærer vi de, så bryter vi de. Igjen går det på magefølelsen for å skape litt ekstra spenning i bildet. Hun løper fra noe og forsvinner snart bak sanddynen, så i mitt enkle hode går dette bra. :)
Kona mi dag 97
På tide med en tur til Drammen, nærmere bestemt i en trapp opp til den gamle bybrua. Sola går ned i bakgrunnen og lager farger kun noen steder, og til min glede bare en farge. Jeg syntes det er morsomt med et "sort hvitt" med kun en farge uten å måtte lage det i Photoshop. Jeg spiller igjen på form og det var et lite dilemma om jeg skulle kroppe bildet til mere kvadratisk så det ble uten stolpen til venstre. Slik blir det på Instagram da de av en eller annen tragisk grunn vil ha bildene slik. Noen må jeg legge inn der også i et annet format, da jeg ellers hadde ødelagt komposisjonen fullstendig. Men her landet jeg på dette utsnittet ut i fra en ren magefølelse, og det skal man aldri kimse av. Føler at balansen blir bedre slik. Kanskje jeg hadde likt det kvadratisk om jeg hadde et øye midt i panna. :) Vel, etter at jeg ser bildet ferdig på bloggen med svart bakgrunn syntes det ikke at det er en svart stolpe til venstre. Uff og uff! Da håper jeg egentlig bare at jeg har fått frem budskapet til den oppegående betrakteren som leser dette :)
Kona mi dag 96
Ikke alltid så lett å lage gode bilder med en lav sol når det ikke er noe spesielt annet enn bergknauser og vann. Jeg liker å putte elementer, les mennesker, inn i bildet. Nå kan den årvåkne leser tenke at jeg alltid bruker kona mi, men det er selvfølgelig ikke tilfelle. Her er det mest fantasien som setter grenser, og jeg har sittet mange timer og ventet på hunder og katter som ønskes i bildet. Livet handler mye om flaks, og er man ivrig og tålmodig nok så kommer ofte flaksen krypende.
Kona mi dag 95
I dag tar vi en tur til Venezia. Dette er fra en av de gangene jeg har vært på Carnevalet i februar. Bildet er fra før det setter i gang for alvor, så det blir flere bilder derfra etter hvert med kostymer. Kanskje i februar. Jeg har vel skrevet allerede at jeg er veldig glad i farger, men også mangelen på disse. Dette bildet er tatt før det kunne manipuleres, så alt i bildet utenom ansiktet til modellen er virkelig "svart hvitt". Alltid spennende å kunne lage en slik kontrast! Noe av spenningen med fotograferingen er jakten i forkant, lete etter de fantastiske motivene som man alltid drømmer om. Jeg liker å tenke på at det beste bildet mitt ikke er tatt enda.
Kona mi dag 94
Jeg er nok i overkant opptatt av form, og gjerne den kontrasten mellom natur og menneske. Dette bildet er tatt med fisheye, og med modellen såpass i midten går det helt bra uten store forvrengninger av kroppen. Det blir en spesiell effekt av at det hele er mere "rundt",og jeg tenker hele tiden på å lage noe som er annerledes. Prøve å tenke litt nytt og komme et lite skritt videre. Jeg måtte fjerne mine egne sko i nedkant på bildene, takk til Photoshop.
Kona mi dag 93
Kjolen er veldig gammel og ble i sin tid brukt av Lise Fjeldstad på Nationaltheatret, så litt ekstra morsomt å fotografere da. Jeg har fjernet noen farger og jobbet litt med bildet for å prøve å skape et litt annerledes preg. Det er kun brukt lys fra flere vinduer, som igjen gir det litt behagelige uttrykket. Vi fikk bruke den gamle ærverdige Dønnes gård på Dønna, et sted som kan anbefales på det varmeste.
Kona mi dag 92
Her har jeg vel strukket strikken litt lenger, men man blir revet med noen ganger. Det er ikke teknisk mulig å få både personen nærme og månen helt skarp, selv om jeg bruker blender 32. Så jeg har tatt to bilder med stativ, et med fokus og et på månen, og deretter "malt" frem det som ønskes i Photoshop i lag. Ikke akkurat et reportasjebilde så jeg har ingen betenkligheter med det. Prøver heller ikke å late som om det er "ekte". Det er tatt med 400 mm, f32, 1/13 sec og 1600 iso
Kona mi dag 91
Utrolig hva man treffer på midt på natten på en kirkegård. Bildet er tatt med stativ og 2 eksponeringer, et med og et uten modellen. Da er det enkelt og bare "male" vekk det som er uønsket i lag i Photoshop. Stor blender for å viske ut bakgrunnen som er kirkeveggen. Iso 1600 og 1/20 sec.
Kona mi dag 90
Samme sted, samme bakgrunn, samme kone og samme kjole. Her har jeg prøvd å forsterke dramatikken som oppsto når solen kommer frem bak Lovund ved å flytte modellen fra midten mot høyre og da få en balanse når øya er til venstre. Hele kroppsposituren og lyset rundt er også med på å forsterke dette og skape et helt annet bilde enn gårsdagen. Prøver å ha en ide og en plan før jeg trykker på utløseren. Men det er alltid veldig spennende da jeg ikke vet helt hvordan lyset blir, så det handler også om å improvisere og bruke de mulighetene som oppstår.
Kona mi dag 89
Vi er fortsatt på Dønna, nå med Lovund i bakgrunnen. Det geniale med en lang zoom er at elementene blir dratt sammen og man kan få et ønsket perspektiv som er annerledes enn hva øyet ser. Nærmere modellen med mere vidvinkel ville øya i bakgrunnen blitt mye mindre og kunne ikke rammet inn modellen. Det er ikke fjernet noe farge i forgrunnen, det blir slik når "alt lyset" er bak. Ikke helt siluett, men ganske spesielt etter min mening. Det handler hele tiden om å male med lys. Jeg plasserer modellen midt i bildet for å skape en ekstra ro og harmoni i bildet. Morgendagens bilde blir tatt 10 min senere når solen kommer frem på siden av fjellet. Nikon 200-400 på 350 mm, f29, 1/80 sec og 400 iso
Kona mi dag 88
Det vil komme noen bilder fremover fra Helgelandskysten, hvor vi har feriert og satset en del på å ta flere bilder til mitt lille prosjekt. Noen ganger liker jeg, som tidligere nevnt, færrest mulig elementer i bildet. Men her tenker jeg at himmelen er så spektakulær at den tilfører enda mere til modellen i siluett. Altså en hel, liten historie med vær og form i samme bilde. Så noen ganger er jeg veldig lykkelig når det skjer så mye forskjellig uten at det blir rot. Føler også at det blir balanse med retningen hun går, tua i midten og sprekken i skylaget oppe til høyre. En del venting før himmelen åpenbarte seg på denne måten kl 12 på natten, nærmere bestemt på Dønna. Bildet er tatt med en Nikon D4, 200-400 f 4 på blender 9,0, 1/80 sec og 400 iso
Kona mi dag 87
Redaktøren i det svenske fotobladet FOTO kalte meg en gang for "fønsterfotografen fra Norge". Jeg har alltid likt innramminger med alt fra vinduer og dører til trær og egentlig hva som helst. Jeg føler at det gir dybde og perspektiv i bildene mine. Dette bildet er fra gamle Lier sinnsykehus da det ikke var så strengt med tillatelse til å være der.
Kona mi dag 86
Bildet er tatt i en gammel kraftstasjon fra 1921. Med så mye svart i bildet er det viktig å måle lyset på huden. Jeg ble fasinert av alle de formene på alt det mekaniske i kontrast til menneskekroppen med sine former og kurver. Men det var også mange runde elementer i metallet, og fotografen jobbet med stor iver og entusiasme. Liten blender for å oppnå stor dybdeskarphet, så lukkertiden ble lang. Dette gjør det veldig viktig å bruke stativ, og det er nok en av mine kjepphester i mitt fotografliv.
Kona mi dag 85
Kefalonia med annen brennvidde enn tidligere. Jeg jobber meg "nærmere" etter hvert når jeg har tid til det, og dette bildet er jo arrangert . Jeg syntes fargespillet fra landsbyen bak er fantastisk, og ønsker meg igjen det lille ekstra som blikket kan hvile på.