Alt i et portrett må ikke nødvendigvis være skarpt, men en hovedregel er nok at det nærmeste øyet bør være i fokus. Nå var tilfeldighetene på fotografens parti, så både øyet og tungespissen er skarpt. Jeg "gambler" stadig med litt lange lukkertider, og med litt hell blir det da noen spennende ting som skjer. Det gjelder å være i et miljø en stund, da ender man som regel opp som "flue på veggen", og kan ta en annen type bilder enn de oppstilte. For en sær fotograf er det et stort pluss med bevegelsesuskarphet i fingrene. - Fargene må harmonere og komposisjonen må sitte, her får fotografen igjen for alle de arrangerte bildene med god tid og full kontroll. 1/15 f8 iso200 105 mm.