En verden av portretter, dag 59

image.jpg

Et blikk direkte i kamera er ikke å forakte! På min ferd gjennom Gambia er målet å finne små landsbyer som ikke har hatt turistbesøk. Her, på grensen til Senegal, var jeg den første hvite personen som hadde satt sin fot. Alt er naturlig her, gjestfrihet, humor, nakenhet og ingen blir "skremt" av et kamera. Men igjen, det gjelder å være tilstede, stå opp med lokalbefolkningen og være sammen med de noen dager. Det blir ikke så mye mat på en sær fotograf som ikke spiser kjøtt, men man går noen dager på ris og peanøtter. Kanskje greit, ellers hadde de slaktet den siste geita til ære for fotografen. Menneskene her har absolutt ingen ting, men har et godt humør og passer på hverandre.