Jeg tror Bhutan må være verdens reneste land, i en måned så jeg ingen som kastet noe søppel på bakken. Menneskene bærer preg av den samme renheten og de er meget gjestfrie og fotogene. Det er en fotografs drøm å rusle rundt i de små landsbyene og lete etter motiver. Plutselig dukker det opp en gutt som passer lillesøsteren sin, og som seg hør og bør, bakgrunnen matcher bra. Det jeg noen ganger gjør, er å finne et fint sted, vente til noen kommer, begynne og snakke, og skjønner fort når det er greit å få lov til å ta noen bilder. Som dere skjønner på lukkertiden, bruker jeg stativ. Ikke alltid pent gjort å bruke vidvinkel på portretter, men det går helt greit på en ung gutt som dette. 1/20, f 6,3, iso 200, 20 mm.