Så vendes fotografen og kamera 180 grader og en lydig modell kravler seg bort i steinura for å skue utover en vakker solnedgang. Altså i forhold til forrige ukes bilde. Litt vind i kjolen, halve bildet er gjort og mannen bak fotografiapparatet føler mer enn et snev av lykke. Det hjelper selvfølgelig mye med en kone med lang erfaring og mye mas fra en ivrig ektemann. Det hører med til historien at hun egentlig måtte leies bort blant ruinene og settes pent på plass med de høye hælene sine. Det må jo være en viss stil når det skal bæres en rød flagrende kjole. Ikke Photoshop, men et par runder i Lightroom, det kalles kunstnerisk frihet. 1/40, f 10, iso 400, 70-200, Nikon D5