Panorering er alltid spennende, særlig på den tiden dette bildet ble tatt, uten mulighet til å se resultatet før noen uker senere. Fotografen er så sær at han mener at i de fleste tilfeller bør noe i bildet være skarpt, men igjen ingen regel uten unntak. Det er i hvert fall det som er det vanskeligste, når lukkertiden blir lang nok til at omgivelsene blir i "bevegelse". Bildet er tatt i en fantastisk natur i Kirgisistan, hvor hester er både betalingsmiddel, status og nyttedyr. De syntes det var litt merkelig når jeg fortalte at hesten er mest for moro skyld, sport og hobby i Norge. Man glemmer aldri smaken av Kumiz, gjæret hestemelk. Ikke veldig smart med for mye i en sart norsk mage.