En ivrig fotograf prøver alltid å ha øynene med seg. En stopp i en by i Tyskland, på motorsykkeltur gjennom Europa, og der dukker en fotogen vegg plutselig opp. Eller rettere sagt, kona står plutselig foran veggen, vi venter på noen venner. Det velges lang nok lukkertid til at de haltende menneskene blir uskarpe, men kort nok til at modellen kan stå stille nok. Altså et bilde som ikke er iscenesatt eller arrangert, men blir til der og da. Her er nok reglene for en grei komposisjon fulgt, blikket inn i bildet og det essensielle er dratt ned mot hjørnet for å skape spenning.